Som en av landets barnevernsproffer gir hun nå råd til Trondheim kommune. Nylig møtte Mia og to andre proffer fra Forandringsfabrikken ledelsen i oppvekstetaten i Trondheim.

De er ungdommer som selv har hatt behov for hjelp, men som nå har havnet på den andre siden av bordet: De skal hjelpe kommunen til å bli bedre.

- Det føles veldig givende, sier Mia.

- Vi har mye å lære av disse ungdommene. Det er sterkt å møte dem, fordi de er så åpne og ærlige om sine erfaringer, sier Mette Berntsen, seniorrådgiver i rådmannens fagstab.

Bedre tilbud

Forandringsfabrikken er en stiftelse som jobber for at barnas stemme skal bli hørt innenfor tjenester som er til for de unge: Barnevernet, skolen og psykisk helsevern. Her er det barn og unge som er proffe på de ulike områdene, og som deler sine erfaringer.

Samarbeid: Trondheim kommune samarbeider nå med Forandringsfabrikken. Mia (t.v.), Petra Charlotte, Denice og Marit Sanner (t.h.) er her i møte med ledelsen i oppvekstavdelingen, fra venstre Mette Berntsen, Camilla Trud Nereid (skjult), Eva Elisabeth Belboe og Hilde Maaø Vikan.

I Trondheim har barne- og familietjenesten samarbeidet med Forandringsfabrikken, og tre av fire bydeler har nå hatt møter med ungdomsproffene. Tanken er at dette skal utvides til skoleområdet.

- Målet er at vi skal få til enda bedre tilbud for barn og unge som mottar våre tjenester, sier Berntsen.

Hun tror noe av det viktigste er å sørge for at kommunens ansatte og barn og unge snakker godt sammen.

- Vi kan ikke forstå barn bare ut fra deres adferd. Vi må skjønne hva som ligger bak når et barn er stille og innadvendt, eller er urolig og hyperaktiv. Det er noe vi jobber mye med. Det er også viktig at vi opptrer på en slik måte at vi skaper tillit og får barn og unge til å åpne seg. Da kan vi avdekke problemer så tidlig som mulig, og komme tidlig på banen med hjelp, sier Berntsen.

- Føler deg så liten

- Det er ikke så enkelt å svare ærlig til folk som en ikke vet hvem er, eller når du ikke vet hva som skjer videre med den informasjonen du gir, sier Denice (22). Hun var var en av proffene som torsdag møtte oppvekstledelsen.

Hun sier at voksne må ta seg tid til å høre på barn og unge, slik at de kan få ærlige tilbakemeldinger. Det holder heller ikke med spørreskjema på skolen, en må gå i dybden, og snakke, mener hun.

Mia ønsker seg at barnevernets kontaktpersoner er mer tilgjengelig for barn og unge enn de er i dag, slik at det er mulig å få kunne ringe også på ettermiddagstid når det er behov.

- Og så er det viktig at de ikke bruker et vanskelig fagspråk. Når de skal gjøre endringer i våre liv, så må de snakke et språk vi forstår. Noen ganger kan du føle deg så liten i slike møter, du får en følelse av at de bruker en hersketeknikk, sier hun.

Hun sier at hun lett spotter om den voksne virkelig er interessert i hva hun har å si.

- Noen er mer opptatt av å skrive og sjekke telefonen. Da føles det ikke som de har tid til deg, påpeker hun.

Barna vet best

Marit Sanner er leder for Forandringsfabrikken. Hun sier at når de unge proffene gir råd, så bygger de på erfaringene til barn og unge over hele landet. I forrige uke åpnet Forandringsfabrikken et kunnskapssenter hvor erfaringene og rådene er samlet gjennom undersøkelser og kartleggingsprosjekter. Da dukket også statsminister Erna Solberg opp, og hilste ungdommene med at kunnskapssenteret vil gjøre Norge klokere.

- Hva kan Trondheim gjøre bedre?

- Det vi ser er at Trondheim har de samme utfordringene som andre kommuner har. Det handler om at ansatte ikke er bevisst nok på hvordan de kan få frem barns tanker og meninger. I barnevernssaker kan det handle om så store avgjørelser som hvor barna skal bo og hvem de skal ha kontakt med, men likevel er det ikke krav om at barnets tanker skal ligge i bunnen for å vurdere barnets beste. Barna skal ikke alltid bestemme, men deres stemme må alltid bli hørt, sier Sanner.

Hun eksemplifiserer med å vise til såkalte ansvarsgruppemøter hvor fem-ti voksne fra ulike hjelpeinstanser kan møtes for å snakke om situasjonen til et barn.

- For det første kan det høres fryktelig skummelt ut, det burde vært kalt barnets møte. På slike møter kan de sitte uten at barnet er til stede, eller uten at en vet hva som er barnets ønsker. Et barn vet alltid noe om hvordan livet kjennes, og har noen ønsker for fremtiden, sier Sanner som mener at dette må ses på som like viktig som forskning og fagfolks kunnskap når tjenester skal utvikles.

Mia ble en barnevernsproff nå i sommer. For henne har denne rollen gitt livet en ny mening – og nye venner.

- I løpet av fire dager så ble mange av dem mine beste venner. Det er en utrolig fin gjeng, folk er så inkluderende og snille, smiler hun.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter