Han lover att Ap vil bruke ti milliarder kroner mer på skole de neste fire årene dersom de kommer til makten. Yrkesfagmilliarden han snakker om er en del av dette.

Hvilken trøndersk toppkandidat støtter du? Ta minivalgomaten

Sammen med Lo-leder Hans-Christian Gabrielsen besøkte Giske Charlottenlund videregående skole tirsdag, for å se på skolen og snakke det som kan bli partiets nye storsatsingen på skole. Den vil han finansiere ved å fjerne skattekutt dersom Ap kommer til makten.

- Ved å si nei til skattekutt først og fremst. Vi mener det er mye viktigere. Fremtidens kompetanse skapes av de unge. Da må vi investere i dem, sier Giske.

For få fullfører løpet

Lovnaden fra Ap kommer bare dager etter at regjeringen i en lekkasje fra neste års statsbudsjett røpet at de vil bruke 65 millioner kroner mer på yrkesfagene. 40 millioner av dette skal gå til rekruttering, kvalitetsheving og lærlingplasser, mens 25 millioner skal gå til nye studieplasser.

Giske snakker om at av ca. 60 000 elever i videregående skole tar halvparten yrkesrettede utdanninger. 10 000 av disse ender opp med fagbrev.

- Det er en del som tar påbygg til generell studiekompetanse, men 40 prosent står uten fullført løp etter fem år. Det må vi gjøre noe med for ungdommene og for arbeidslivets skyld, sier Giske og viser til det han kaller «lavthengende frukter» for å få flere til å fullføre utdanning. Han snakker om begrepet «den praktiske skolesekken».

Her kan du lese reportasjen om Mathias, som har blitt mobbet siden barnehagen, og nå har droppet ut av skolen. Han har ikke lenger tro på politikerne, men ønsker seg mindre teori, men mer praksis i skolen.

- Hovedgrepet vi tror trengs er større vekt på praksis. Det må skje allerede i grunnskolen. Mange opplever i dag ungdomsskolen som studiespesialisering light og for lite rettet mot yrkesfagene. Vi mener praksis må starte tidlig i bedrift og skolen, sier Giske.

Vil lære av Trondheim

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen støtter Aps offensive tanker om mer praksis inn i skolen.

- Det er en dimensjon til her. Det handler om å sikre tilgang på kompetansen som skal bygge landet. Om 20 år vil det mangle et sted mellom 90 000 og 190 000 hvis ikke. Vi vet at det er 3000 færre elever enn vi trenger i yrkesfagene. Det de gjør her på Charlottenlund er genialt, med mer praksisnær utdanning og nærhet til arbeidslivet tidlig i fagløpet, sier han.

LO-lederen viser til yrkesfagløftet i Sør-Trøndelag og ønsker å gjøre det nasjonalt.

- De er ikke i mål, men det er så mange positive erfaringer herfra, så det er på tide å bre det ut slik at vi får en mer kraftfull satsing på yrkesfagene. Det handler også om å gjenreise statusen for yrkesfagene. Da er det viktig med læreplasser, sier Gabrielsen. han viser til at også NHO har påpekt bedriftenes mangel på fagarbeidere fremover på mange områder

Flere læreplasser

Under besøket på Charlottenlund fikk de to selv høre om skolens opplegg med tidlig praksis. I enkelte av fagene flere dager per uke ute på arbeidsplasser.

- Vi tror det er gull verdt at man får praksis inn allerede tidlig i VK 1. Det er ikke slik som det har vært tidligere enkelte steder, at man satt to år på skolebenken med teori, og mange falt fra, sier Giske.

Det andre grepet Ap-toppen peker på er flere læreplasser. Giske snakker om at det hver høst mangler flere tusen, og hvor motiverende det er for mange å være ute i arbeidslivet.

- Vi vil stille et krav om at alle kommuner har minst to nye læreplasser per tusen innbygger. Det vil gi Norge 10 000 nye læreplasser hvert år. Med bedre tilrettelegging for nye læreplasser i næringslivet er det mulig å nå målet, sier Giske, som mener regjeringen har gjort for lite for yrkesfaglærerne.

Regjeringen lanserte imidlertid noe de kalte Yrksfaglærerløftet, i 2015, som handlet nettopp om dette. Giske går likevel lenger.

- Vi vil bruke mye mer penger på skole for å redusere frafall. Nøkkelen for å lykkes er tidlig innsats. Derfor ønsker vi 3000 nye lærere i 1. til 4. klassetrinn. Men vi ser jo at frafallet er størst i yrkesfagene. Der trenger vi et ekstra løft. Det er tøft å gå ut av skolen uten en fullført utdanning i dag, sier Giske, som viser til at det er 70 000 ungdommer under 30 år som står uten arbeid og ikke er i utdanning.

- De som står uten formalkompetanse stiller bakerst i køen, sier Giske.