NTNU-professor Olav Hogstad har gått av med pensjon, men har ikke sluttet å studere sommerfugler.

Nå varsler han invasjon av sommerfuglen fjellbjørkemåler. Ikke den mest fargerike utgaven av arten, og helt snill er den heller ikke. Har du gått i fjellet eller kjørt bil over Kvikne eller Hjerkinn i høst, har du kanskje sett at fjellbjørka kan være rensket for blad. Synderen er fjellbjørkemåleren som på larvestadiet gafler i seg bladene på bjørka. Når den i disse dager klekkes og begynner å fly, slutter sommerfuglen å spise og er fulltids beskjeftiget med å formere seg.

- Gamle trær dør faktisk av sommerfuglinvasjonene. Fjellbjørka kan takle ett år, og stort sett to år. Heldigvis har vi ikke sett tre år på rad med sommerfuglinvasjon, sier Hogstad.

Fjellbjørka blir regelmessig utsatt for invasjon av fjellbjørkemålere.

Hvert år siden 1972 har han reist til Budal med insekthåven. Han gjør hundrevis av slag med håven, og teller antall larver etterpå. Hogstad har funnet et mønster. Hvert niende og tiende år skjer en oppblomstring hos fjellbjørkemåler og frostmåler.

Farlige som larver

Slik forklarer Hogstad syklusen i forskningsmagasinet Gemini:

- Hos fjellbjørkemåler og frostmåler legger hunnene rundt 150 til 200 egg fra august til oktober. Eggene klekkes i mai eller juni året etter. Larvene spiser bjørkeblader til begynnelsen av juli. Da er to-tre centimeter lange og slipper seg ned på bakken, spinner en kokong og forpupper seg.

Etter et par måneder klekkes den voksne måleren. Sommerfuglene flyr fra slutten av august til midten av oktober. Noen år blir det store mengder. Vi hadde et slikt år i fjor, og jeg forventer at det blir likeens i år.

Det er ikke bare fjellbjørka som får unngjelde, det skjer også at larvene slipper seg ned på bakken og går løs på blåbærlyngen.

Etter ett til to år med invasjon av fjellbjørkemåler, følger en ny invasjon av frostmålere. Denne opererer i litt lavere strøk enn kollegaen, og kan gjøre stor skade på bjørk og andre løvtrær.

Mye uvisst

Hvorfor bestandene av fjellbjørkemåler svinger på denne måten, vet man ikke sikkert. Professoren har flere teorier. Det kan ha med forekomsten av snylteveps å gjøre. Kanskje skyldes det at trærne forsvarer seg ved å skille ut et antibeitestoff i bladene. Når det lenger ikke er bruk for antibeitestoffet, trappes produksjonen ned. Resultatet er av bestanden av sommerfugllarver begynner å vokse igjen – og så starter den samme runddansen.

Bølge gjennom Europa

Et merkelig fenomen med oppblomstringen av fjellbjørkemåler er at den følger en bølge fra øst, sørøst i Europa, til nord, nordvest. Oppblomstringen skjer først i Ural, og sprer seg vestover. Når bølgen når frem til Atlanterhavet, starter den på nytt i Ural.

I fjor fant Hogstad litt over 50 larver per hundre håvslag i skogen i Budal, i år 180.

– Fjellbjørkemålerne hadde massesverming i fjor høst. Jeg forventer et toppår i år. Alt tyder på det, sier professoren.

Olav Hogstad (med en hvitryggspett) studerer adferden til sommerfugler. Foto: Olav Hogstad