Fra skoleåret 2017-2018 må alle barn på 4. trinn gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming.

Kravene er kraftig skjerpet for å bedre svømmedyktigheten. I dag er bare halvparten av norske fjerdeklassinger sikre svømmere. På Island er tallet 96 prosent, og i Sverige 92. Bare én av fire norske barn lærer seg å svømme på skolen. Mens læreplanen tidligere sa at barna skulle være «trygge i vann og svømmedyktig», har departementet satt klare mål for svømmeopplæringen på hvert trinn.

Ferdighetsprøve

Den nye ferdighetsprøven på 4. trinn ble prøvd det siste året, men er fra dette skoleåret gjort obligatorisk for alle. Prøven skal sjekke at barna er svømmedyktige. Ungene skal vise at de kan falle uti på dypt vann, svømme 100 meter på magen, og underveis dykke og hente en gjenstand med hendene, stoppe og hvile i tre minutter flytende på magen, orientere seg, rulle over, flyte på ryggen og avslutte med å svømme 100 meter på rygg, før de tar seg opp på land.

For få timer

Innføringen av prøven er ikke like populær hos alle lærerne.

- Jeg tror kravene ligger godt over det mange fjerdeklassinger klarer, sier en litt skeptisk Nina Lillian Forfot, lærer ved Åset skole i Åfjord.

Hun var blant de 100 lærerne som deltok på kurset i regi av NTNU for å styrke kompetansen til lærere som underviser i svømming.

- På min skole har barna hatt 16 timer svømmeopplæring når de går ut i fjerde. Det er altfor lite til at de skal kunne gjennomføre ferdighetsprøven. Forhåpentligvis vil prøven avsløre mangelen på svømmeundervisning, sier Forfot.

Hun tror det kan bli vanskelig å oppfylle lærerplanens krav om at barna skal beherske utfordringer med utesvømming.

- Faren for drukning og skader i forbindelse med vannaktiviteter utendørs, gjør at mange lærere kvier seg for ta på seg ansvaret, sier Forfot.

- For svakt av skolene

Førstelektor Egil Galaaen Gjølme ved NTNU var kursholder for lærerne ved Haukvatnet. Han mener skolene ikke følger opp læreplanen og gir elevene det de har krav på. Når barna ofte lærer seg ofte å svømme på andre arenaer fører det til store forskjeller, mener Gjølme.

- Det er på tide at norske skoler og kommuner tar inn over seg at det er de som er ansvarlig for at tiåringen skal kunne svømme. Kompetansen blant lærerne må opp. Mindre enn halvparten av kroppsøvingslærerne i grunnskolen har utdanning i faget. Skolene overlater ofte ansvaret for svømmeopplæringen til instruktører uten krav til pedagiogisk kompetanse.

Basseng ikke nok

Bassenger er vel og bra, synes Gjølme, men han mener skolene må lære barna å være i vannet utendørs også.

- I fjor druknet 115 personer i Norge, ingen av dem i basseng. Hvordan skal du komme deg opp i en båt, hvordan føles det å ramle uti med klærne på, hvordan skal du takle at kanoen velter? Det er slike situasjoner som gir realistisk trening. Våtdrakter er billige og enkle verktøy.

Læreplanen sier at elevene i løpet av syvende trinn skal lære seg å være i og på vann, og forstå farene. Når elevene går ut av grunnskolen skal de også kunne livredning og livreddende førstehjelp. Det syndes det grovt mot.

Legger press på rektor

Ferdighetsprøven kan det være delte meninger om, sier Gjølme.

- Resultatene skal da heller ikke rapporteres. Det viktige er at barna får god opplæring og at man når målene om svømmedyktighet og livredning. Ferdighetsprøve er kanskje bra for å legge press på rektorene. Det er ingenting de er så redde for som dårlige testresultater, sier Egil Galaaen Gjølme.

Ekstra til innvandrere

Kunnskapsdepartementet har tilført høyskoler og universiteter penger for å drive kurs i svømming og livredning for lærere.

I tillegg er det gitt midler til svømmeopplæring i barnehager og spesielle tiltak for nyankomne minoritetsspråklige elever. Det er også opprettet et eget nettsted, svommedyktig.no.

Lærerne som deltok på kurset så ut til å ha det som fisken i vannet, selv om badetemperaturen bare var 12 grader. Egil Galaaen Gjølme understreker at det er viktig at lærerne lager opplegg for elevene som gjør det lystbetont å lære seg å svømme og å holde på med aktiviteter i vann.

Manngard i siivet for å lete etter en savnet. I gjennomsnitt drukner rundt 100 personer i året i Norge. Godt voksne menn dominerer statistikken og heldigvis er det sjelden barn drukner. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen
Lærerne trent på å bruke redningsline, kaste ut redningsbøye, svømme ut og redde en person, lete etter person som har druknet, komme seg opp i båt. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen
Egil Galaaen Gjølme fra NTNU mener elevene får for dårlig svømmeundervisning. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen