Det var etter at Adresseavisen avdekket innholdet i Kystad-avtalen, at Venstre og Arbeiderpartiet foreslo å opprette et lobbyregister hvor medlemmene i bystyret fører oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Partiene ønsket også et forbud mot at medlemmer av bystyret og bystyrets organer kan driver betalt lobbyvirksomhet mot de samme organene.

Dette er Kystad-saken i korte trekk - og dens konsekvenser

- Nå ser det ut til at det blir flertall for et lobbyregister, og det er veldig gledelig. Jeg har tatt opp denne saken et par ganger tidligere, men det har ikke vært stemning for det før. At vi nå får større åpenhet rundt påvirkning av politiske organer er et veldig viktig signal – og her viser Trondheim vei for andre kommuner, fastslår Venstres nye kommunalråd i Trondheim, Erling Moe.

- Men det blir ikke et forbud, slik dere ønsket?

- Jeg ser at et eventuelt forbud kan være utfordrende med tanke på folks sivile jobb, men nå har vi fått en debatt rundt dette som har vært viktig. Det er allerede skapt en større bevissthet rundt hvordan politikere kan opptre, og jeg tror mange ser at det kan være større utfordringer knyttet til dette enn man hadde sett for seg, påpeker Moe.

Avvist av Stortinget

Rådmannens forslag til nye bestemmelser er klare, og saken skal opp i bystyret torsdag. Finanskomiteen har allerede hatt saken til behandling, og anbefaler mot tre Høyre-stemmer at bystyret innfører et lobbyregister. I 2014 ble et forslag om lobbyregister også behandlet i Stortinget, men dette ble ikke vedtatt. Heller ikke storbyer som Oslo, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Bærum har opprettet lobbyregister. Kommunen har vært i kontakt med Transparency International, og de er ikke kjent med at andre kommuner har opprettet tilsvarende register.

Rådmannen foreslår at hvert enkelt bystyremedlem selv sørger for at henvendelser som er å betrakte som lobbyvirksomhet, registreres. Det er ikke bare fysiske, formelle møter rådmannen foreslår skal rapporteres. Lobbyvirksomhet kan også foregå per telefon eller epost – og i uformelle samtaler. Det er selve innholdet i samtalen som er avgjørende for om det dreier seg om lobbyvirksomhet, påpekes det. Samtidig vises det til at det kan komme påstander om at henvendelser ikke er loggført, men burde vært det. Bystyret bør derfor vurdere om en kontrollinstans er nødvendig, mener rådmannen. Retningslinjer om hvilke henvendelser som skal registreres bør fremgå i et eget regelverk.

Kommunen har vært i kontakt med Datatilsynet, og de ønsker at et eventuelt lobbyregister, og kommunens vurderinger opp mot personopplysningsloven, oversendes tilsynet for vurdering.

Må informere ordfører

Rådmannen anbefaler ikke å innføre karantenebestemmelser i forbindelse med at politikere slutter som folkevalgte. Årsaken er at Trondheim styres gjennom en formannskapsmodell, der politikerne verken har instruksjonsmyndighet eller saksansvar hver for seg. Et avtroppende medlem i formannskapet har derfor ikke særlig kjennskap til saker og prosesser – utover det som er offentlig kjent informasjon, framholder rådmannen. Rådmannen påpeker også at med et så bredt ansvarsområde som kommunalrådene har i Trondheim, vil det verken være hensiktsmessig eller mulig å fastsette rammer for hva de ikke kan jobbe med etter karrieren i kommunen.

Rådmannen – og finanskomiteen – ønsker heller ikke å innføre forbud mot lobbyvirksomhet, slik Venstre og Ap foreslo. Administrasjonen mener at reglene om påvirkningshandel i straffeloven og kommunens habilitetsregler og etiske retningslinjer – i tillegg til en ny regel om informasjonsplikt – vil være tilstrekkelig dersom politikere har en slik dobbeltrolle. Det fins heller ingen lovhjemmel for å forby bystyrerepresentanter å drive med lobbyvirksomhet. Den nye regelen om informasjonsplikt som blir foreslått innført, sier blant annet at bystyremedlemmer som påtar seg betalte oppdrag for å oppnå et bestemt utfall av en sak, plikter å informere ordføreren om oppdraget. Dette må skje så snart kontrakten om oppdraget er inngått.