Hjelp med påkledning, tilrettelegging av måltid, medisinering og husarbeid. Det er blant arbeidsoppgavene til helsearbeiderne i kommunen.
I Åfjord avslutter de ansatte i pleie og omsorg vakta med å sette karakter på eget arbeid ved hjelp av fargekoder. Grønt betyr at tjenestene er levert slik de skal. Gult er i underkant og rødt betyr avvik. De ansatte har selv satt ord på det de gjør og funnet fram til kategorier på arbeidsoppgavene som medisinering, stell, helse og måltid.
Ikke karakter på ansatte
- Dersom det er mange som mener arbeidsdagen har vært uforsvarlig, må vi sette inn tiltak, sier pleie- og omsorgssjef Laila Refsnes. Slik understreker hun at karaktersettingen ikke handler de ansatte er flinke nok i jobben eller ikke. Derimot avslører det om de kommunale rammene for arbeidet er gode nok og om brukerne får et godt nok tilbud.
NTNU samfunnsforskning står bak registreringen sammen med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Sør-Trøndelag som er lagt til Åfjord kommune.
- Bygdeverdiene er under press
Upløyd mark
- Det er upløyd mark innen sektoren å lage slike oversikter basert på helsearbeidernes egne erfaringer. Vi kjenner ikke til at det er gjort tidligere i norsk sammenheng, sier forsker Hans Donali Tilset, NTNU samfunnsforskning.
- Vi har lagt vekt på at registreringen skal føles meningsfull og at det tar kort tid å fylle ut skjemaet. Ellers vil det ikke bli gjort, fortsetter han og slår fast at hele ideen avhenger av at registreringen faktisk blir gjort. Slik kan de ansatte registrere hva kommunale nedskjæringer fører til. Registreringen kan både brukes som faktagrunnlag for politiske beslutninger og som faktagrunnlag for videre forskning på hjemmetjenesten og eldreomsorgen.
Idé fra Jernbaneverket
- De ansattes egne rapporter vil være et kraftfullt instrument å møte kommunestyret med når det er snakk om nedskjæringer i helsevesenet. Ofte får vi høre at de har dårlig tid og trenger mer penger. Dette er et instrument som viser hvordan de som møter brukerne av eldreomsorgen opplever arbeidshverdagen, sier NTNU-forskeren. Han er overbevist om at dette har stor verdi utover Åfjord, Fosen og Sør-Trøndelag. Nå er nabokommunen Bjugn også i gang med et lignende karaktersystem.
- Ansvaret for faglig drift ligger hos helsearbeideren på gulvet mens det er politikerne som bevilger pengene. Nå undersøker vi hvordan tjenestene ser ut fra dem som møter brukerne.
Ideen kom fra Jernbaneverket der arbeidere på skinnegangen vurderte tilstanden på skinnene.
Les alle sakene fra livet med kommunen i Åfjord her
Rett prioritering
- Det var litt motstand blant de ansatte i begynnelsen, men nå syns de aller fleste at det er fint å bruke noen minutter på å reflektere over det vi har gjort på vakta, sier hjelpepleier Randi Salbuvik.
- Det er godt å merke at jeg er på grønn selv om jeg har hatt det kjempetravelt, sier sykepleier Kristin Svenning. Begge slår fast at de ikke alltid får gjort det de skal, bra nok. Med dette har de fått et system som viser om de har prioritert rett i løpet av vakta.
- Av og til må vi godta at vi ikke får tatt klesvasken og at den lilla favorittblusen blir liggende én dag til i skittentøyet, fortsetter Kristin Svenning og slår fast at det er viktigere å prioritere medisinering enn klesvask.
- Går hjem med dårlig følelse
- Personalet går ofte hjem med en dårlig følelse av at de ikke har gjort en god nok jobb. Ofte sier ansatte at de syns hverdagen er for travel og at det har vært uforsvarlig, men det er vanskelig å peke på hva som er uforsvarlig, sier pleie- og omsorgssjef Laila Refsnes. Hun mener de med dette har fått et verktøy for å finne ut om det er medisinering eller klesvasken som ikke er forsvarlig.
- Vi trener på å bli gode til å prioritere og å begrunne det vi gjør. Menge i eldreomsorgen har en dårlig balanse mellom jobb og privatlivet. De tar med seg jobben hjem og er plaget av at de syns de ikke har utført arbeidsoppgavene sine forsvarlig. Det gjør det vanskelig å rekruttere nye til helsevesenet, slår pleie og omsorgssjef Laila Refsnes fast.