– Alvorlig lovbrudd, konkluderer fylkeslegen.
I en tilsynsrapport skriver fylkeslegen at lederen har begått pliktbrudd ved at vedkommende urettmessig har skaffet seg opplysninger om pasienter.
- Fylkesmannen vurderer på bakgrunn av sakens opplysninger at du har brutt helsepersonelloven. Dette er et alvorlig lovbrudd, skriver fylkeslegen i en fersk tilsynsrapport.
Fylkeslegen skriver at taushetsplikten er et bærende element i tilliten til helsetjenesten og til det enkelte helsepersonell, og er en del av kjernekunnskapen til alt helsepersonell.
- Det er svært viktig at folk kan stole på helsepersonell. De skal være trygge på at de opplysninger de gir, ikke blir spredd eller tilgjengelig for andre enn dem som har behov for disse opplysningene. Derfor er det viktig at ikke uvedkommende går inn og leser i journaler, sier Inger Williams, stedfortredende fylkeslege hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Overlege får refs for journalsnoking
Sent på kvelden
Det var medarbeidere i kommunen som fattet mistanke til at lederen urettmessig hadde gått inn i pasientjournaler. Dette førte til at Fylkesmannen opprettet tilsynssak.
Det ble tatt ut en logg over hvem som hadde vært inne i journalene. Slik ble det oppdaget at lederen hadde hatt flere oppslag i ulike journaler, og at dette hadde foregått sent på kveld og rundt midnatt. Ifølge tilsynsrapporten viste loggen at lederen i åtte av 11 oppslag ikke kunne dokumentere tjenstlige behov.
Dette ble behandlet som et avvik, men enhetslederen mente at søkene i journalen kunne forklares med at lederen hadde behov for informasjon, og derfor kunne gå inn i journalen for å få oversikt over brukere og saker. Når på døgnet dette ble gjort, hadde ingen betydning, ifølge enhetslederen.
Kommunaldirektøren vurderte imidlertid at praksisen ikke var forsvarlig, ifølge tilsynsrapporten.
Ny pasientjournal blir milliardoppdrag
Bagatellisert av kommunen
Fylkeslegen mener at lederen har benyttet pasientjournalene som et middel for å ha oversikt over og kontroll på arbeidet til ansatte. I likhet med de ansatte reagerer også fylkeslegen på tidspunktene for journalsøkene.
- Selv om Fylkesmannen ikke har noe med når på dagen du utfører jobben din, støttes vår vurdering av at du ikke har hatt tjenstlige behov for oppslag i journal også av at loggen viser at du har gått inn i journalene på sen kveld og natt, skriver fylkeslegen.
Ifølge tilsynsrapporten mener fylkeslegen at kommunens ledelse er medansvarlig for lovbruddet. Ledelsen har fått bekymringsmeldinger fra helsepersonell, uten at det er tatt tak ikke i dette.
- Etter Fylkesmannens vurdering har bekymringene fra helsepersonell blitt bagatellisert, påpeker fylkeslegen som understreker alvorligheten i lovbruddet. Fylkeslegen presiserer at hvis vedkommende hadde vært helsepersonell med autorisasjon, ville saken ha blitt oversendt til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon.
Avdelingsdirektør i Statens helsetilsyn, Anne Myhr, bekrefter dette. Hun sier at de jevnlig får saker hvor det er mistanke om journalsnoking blant helsepersonell. Dette er noe de ser svært alvorlig på. Når helsetilsynet konkluderer med at helsepersonell urettmessig har lest pasientjournaler, fører det som hovedregel til at vedkommende får en reaksjon.
Eldre føler seg utrygge i sykehjem
- Alvorlig
Den aktuelle lederen sier dette om tilsynssaken:
- Når Fylkesmannen ytrer seg, tar man det på det dypeste alvor. Hvis jeg har gjort noe feil, tar jeg det til etterretning, og vil rette opp i det. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere saken, sier vedkommende.
Kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Camilla Nereid, sier at kommunen ser alvorlig på brudd på helsepersonelloven. Hun sier at det i dette tilfellet ikke har vært god nok kjennskap til de ulike lovverk som ulike profesjoner skal forholde seg til.
- På generelt grunnlag kan jeg si at vi selvsagt følger opp overfor ansatte som har gjort seg skyldig i pliktbrudd. Gjennom veiledning og kursing forutsetter vi at også medarbeidere som har gjort feil, kan endre praksis, sier Nereid.
Nereid avviser imidlertid at kommunen har bagatellisert bekymringene fra helsepersonell.
- Det stemmer ikke. Dette er en sak vi har jobbet mye med både i 2017 og 2016. Vi har tatt tak i denne saken, og jobbet med alle involverte, sier Nereid.
- Får dette konsekvenser for den ansatte?
- Det er noe vi jobber med nå, men det er for tidlig å si. Vi forutsetter at når det er gjort en feil, så går det an å rette det opp.
- Journalsnoking er uønsket adferd, og når det skjer må kommunen vurdere hva slags konsekvenser det får, sier kommuneoverlege Betty Pettersen. Hun er klar på at kommunen har et stort ansvar for at ansatte følger lover og regler.
- Kommunen må til enhver tid sikre at ansatte har den nødvendige opplæringen i de lovverk som gjelder, sier hun.
Kreftpasient fikk forsinket diagnose
- Må få konsekvenser
Hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund i Trondheim kommune, Ingrid Berg Selfjord, sier de ikke kan uttale seg om denne konkrete saken, men sier på generelt grunnlag at de forventer at dette får konsekvenser.
- Det er utfordrende når andre yrkesgrupper enn helsepersonell blir brukt i en slik tjeneste. Det gir kommunen et annet ansvar for at lovverket håndteres korrekt. Taushetsplikten er helt avgjørende for befolkningens tillit til helsetjenesten, uansett hvilken yrkesgruppe pasienten møter. Da må brudd som dette få en konsekvens, særlig for måten kommunen sikrer videre drift av sine tjenester, sier Selfjord.