Adresseavisen har tidligere omtalt sake til den Afghanske familien bosatt på Møllenberg. De fikk i tingretten i april i 2016 medhold i at det var feil av staten å inndra familiens oppholdstillatelse i 2014. Retten mente blant annet at vurderingen av barnas beste var mangelfull.

Staten anket saken til Borgarting lagmannsrett. Nylig kom dommen, som gir staten medhold på alle punkter.

Der står det blant annet at det for barna vil være en stor belastning å bli returnert til hjemlandet, men at barna må anses å ha gode forutsetninger for å reetablere seg i hjemlandet. Retten mener heller ikke familien sendes til et land der de har velbegrunnet frykt for forfølgelse, og det konkluderes med at verken mor Rezaia eller barna Taibah (18), Yasin (20) og Ehsan (15) oppfyller vilkårene for å få asyl.

Spørsmål: – Er saken endelig avgjort i en domstol, eller kan de anke? Hva hvis det kommer nye bevis i saken?

Familiens advokat, Erik Vatne, i LEA advokatbyrå svarer:

Familiens advokat: Erik Vatne i LEA advokatbyrå

- Saken er per i dag ikke endelig avgjort. For det første kan dommen fra lagmannsretten ankes til Høyesterett. Høyesterett kan overprøve lagmannsrettens vurderinger. Det vil bli tatt stilling til om saken ankes innen kort tid.

- For det andre, uavhengig av om saken ankes, er det mulig å begjære UNEs vedtak omgjort. Det innebærer at man henvender seg direkte til Utlendingsnemnda (UNE) og ber dem vurdere saken på nytt.

- Når det gjelder eventuelle nye bevis kan Høyesterett bare i liten grad legge vekt på det. Domstolene skal ta utgangspunkt i situasjonen da UNE fattet sitt vedtak. Ved en omgjøringsbegjæring til UNE skal derimot ny informasjon og nye bevis vurderes.

Spørsmål: Hvordan kan tingretten og lagmannsretten konkludere så forskjellig?

- I Norge bygger domstolene på et prinsipp om fri bevisbedømmelse. Det betyr at hver enkelt dommer skal gjøre en selvstendig vurdering av hvordan bevisene skal forstås og hvordan ulike bevis skal vektes mot hverandre.

- Derfor kan ulike dommere komme til ulike konklusjoner. Dette er ikke uvanlig. I tillegg skal dommerne tolke loven. Også her kan dommerne konkludere ulikt, for eksempel om hvor stor vekt som skal legges på hensynet til barnets beste versus statens interesse i å kontrollere innvandringen.

- Jussen er sjelden så klar som man av og til får inntrykk av.

Så du denne? : Da Atefa Rezaie og hennes tre barn skulle uttransporteres fra Trondheim, brukte politiet håndjern og satte to av barna i arresten

Spørsmål: Kan barna komme tilbake til Norge som studenter?

- Personer som ikke er norske statsborgere eller EØS-borgere kan studere i Norge. Dette krever at man er innvilget oppholdstillatelse for studenter. For å få slik tillatelse er det en rekke vilkår som må oppfylles. Blant annet må man ha studieplass på universitets- eller høyskole-/fagskolenivå.

- Videregående skole gir som hovedregel ikke rett til oppholdstillatelse. Videre må man ha økonomiske midler tilsvarende full støtte fra Lånekassen.

- Søknaden kan avslås hvis UDI/UNE vurderer at det er sjanse for at personen ikke vil forlate Norge etter avsluttede studier. Det må søkes om oppholdstillatelse fra en norsk ambassade, og man kan ikke reise inn i Norge før søknaden er behandlet og innvilget.

Spørsmål: Er det mulig med arbeidsinnvandring?

- Det kan søkes oppholdstillatelse som arbeidstaker. Også her er det en rekke vilkår. Det er et krav at man enten er fagutdannet tilsvarende videregående skoles nivå, har fagbrev eller har utdanning fra høyskole eller universitet eller har spesielle kvalifikasjoner.

- Videre må man ha et konkret jobbtilbud hvor denne kompetansen er relevant. Det må være tale om en heltidsstilling med lønn etter gjeldende tariffavtale eller regulativ for bransjen.

Spørsmål: Skiller denne saken seg fra andre historier til afghanere i Norge?

- Denne saken er dessverre ikke unik. Det har vært flere lignende saker.

Situasjonen i Afghanistan

Adresseavisen har nylig omtalt en intern UD-rapport ført til pennen av den norske ambassaden i Kabul om situasjonen i Afghanistan nå. Der går det blant annet frem at Norge er det landet i Europa som tvangsreturnerer flest afghanere.

Norske myndighetene beskriver Afghanistan her som et land i dyp krise, hvor det har vært flere store terrorangrep, og hvor risikoen for å bli offer for krig og konflikt er stor. Afghanistan har en vanskelig humanitær situasjon, en utfordrende menneskerettighetssituasjon, svak økonomisk vekst, og utsiktene for fred og forsoning er små.

Ambassaden viser til en fersk rapport fra FN, som viser at 91 prosent av alle fanger utsettes for tortur og vold i afghanske fengsel, også barn.

Videre lever 40 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Bare åtte prosent av arbeidsstyrken har fast lønn, og det blir stadig flere arbeidsløse.