Hele 57 prosent av jentene i Trondheim bekymrer seg mye, 29 prosent av guttene gjør det samme. Hver uke, sier de selv. En av fire jenter har høy grad av depressivt stemningsleie og depressive symptomer øker.

Det viser tall fra Ungdata 2017, en nasjonal undersøkelse hvor 8319 ungdommer fra Trondheim har svart på en rekke spørsmål om hvordan de har det.

- Tallene er høye, men ikke overraskende. Dette er en hverdag vi kjenner og det er ikke noe nytt i problematikken, sier helsesøster og psykiatrisk sykepleier Nina Holmen ved Tiller vgs. og Mona Sundstrøm ved Heimdal vgs., som begge møter mange ungdommer som strever.

Psykisk helse er den store bekymringen

På åtti og nittitallet var det rus og kriminalitet som var utfordringen i ungdomsgruppen, i 2017 er det evnen til å mestre eget liv som er utfordringen.

- Disse ungdommene har, med sosiale medier på telefonen sin, blitt sittende med hele verden i fanget hver eneste dag, sier Sundstrøm.

- De er på hele tiden. Det er ikke lenger pause og ikke tid til å hente seg inn etter en tung dag på skolen. Da plinger det i telefonen og svarer de ikke, så er de redde for å falle ut, sier Nina Holmen.

Og det er ansvarsfulle ungdommer det er snakk om.

- De viser at de bryr seg ved å være på, og vil ikke oppfattes som om de «ditcher» venninna ved å ikke svare umiddelbart. Selv om det er midt på natta, når tankene kverner. Prikkene fra mottakeren under meldingen de har sendt, styrer i stor grad følelsene. Og fraværet av kroppsspråk gjør alt tolkbart, forteller helsesøstrene.

De beskriver en ond spiral som gir dårlig søvn og i neste omgang gir det hodepiner og magevondt.

- Unge tolker alt det de mottar med en hjerne som ennå ikke er ferdig utviklet. Derfor trenger de språk for å uttrykke følelsene sine, sier Mona Sundstrøm.

Trener på å mestre livet

- Gjennom «Mest» klarer vi i stor grad å fange opp hva de unge er opptatte av, sier Nina Holmen og beskriver tilbudet som videregåendeelever i Heimdal bydel får. UngMest på ungdomsskolene har bestemte tema på hvert trinn og piloteres til noen skoler i disse dager.

- I Mest begynner vi med en digital, anonym kartlegging når vi er ute og hilser på klassene. Vi får opp de konkrete problemstillingene. For eksempel er søvn, stress, studieteknikk, seksualitet og tankemestring store tema vi kan jobbe med, sier Holmen.

LES MER: - Utviklingen knyttet til vold, psykisk helse og mobbing er alvorlig

Alle sammen eller en og en

Ut ifra kunnskapen om elevene arrangerer helsesøstrene seminarer med spesifikke temaer. Det kan være alt fra 5 til 250 deltakere på disse. Det er en teoretisk del med forelesning og en praktisk hvor man kan trene på teknikker.

- For eksempel kan vi snakke om hva som gjør oss stressa. Hva er kunnskapen bak? Så kan vi ha fysioterapeut inne for å lære teknikkene og finne ut hva som gir avspenning. Det er tverrfaglig og vi trekker inn mange personer med ulik kompetanse, sier Mona Sundstrøm.

De jobber også i klasserommet hvor man kan bli litt mer personlig når omgivelsene oppleves tryggere. Og i grupper, hvor tilliten er enda sterkere.

- I tillegg til det har vi individuelle samtaler én til én. Da snakker vi privat og konfidensielt, sier Nina Holmen.

- De ulike arenaene frigjør tid til dem som trenger nettopp alenesamtalen, sier hun og understreker betydningen av et godt samarbeid mellom skole og skolehelsetjeneste.

Men hva kan foreldrene gjøre?

Helsesøstrene berømmer at de unge har gode relasjoner både til lærere og til egne foreldre.

- For barna trenger mamma og pappa selv om de har fylt 16 og 18 år. De er piloter i eget liv, men du er co-pilot.

Du legger grunnlaget for barnas liv.

- Snakk med dem. Vær der for dem, sett grenser og vær konsekvent.

Å si ifra om ting er ikke å sladre. Og det finnes hjelpere.

- Forteller barnet at det har tatt et nakenbilde som er på avveie, gå veien med barnet og oppsøk hjelp. Politi, konfliktråd og skolehelsetjenesten er tett på.

Så er det ikke alt som er lett å snakke om i kampens hete. Noen ganger blir det for privat.

- Da kan du undre deg sammen med ungdommen. Og reflektér sammen.

Iblant bommer man. Det er menneskelig.

- Når de gjør feil, er det lov å bli lei seg og å vise følelser.

De beskriver livet som et stigespill, innimellom går du snarveier og noen ganger raser du ned.

- Og det er en vei videre. Man kan etter hvert snakke om det og lære av feiltrinnet.

Men velg dine kamper.

- Snakk sammen i fredstid. Og vær konkret på hvordan man vil ha det.

Trenger du hjelp?

Her er noen nettsider med aktuell informasjon:

ung.no

korspahalsen.no (chat)

sidetmedord.no (chat)

Døgnåpne telefoner:

Legevakt: 116 117

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111/ 02800

Mental helse: 116 123

Telefon i ukedager

Kors på halsen, Røde Kors: 800 33 321

Barneombudet: 22 99 39 50