Naboene har også laget en alternativ campusløsning, uten bygging i Høyskoleparken.
Nærmest mulig Midtbyen
Mener NTNU har misbrukt arkitekter i sin campuskonkurranse
- Det er arrogant av NTNU å fortsette å tenke på å bygge i parken, sier Elisabeth Østgaard, beboer og initiativtaker til Facebook-gruppen.
- Jeg har vokst opp her. Høgskoleparken er min barndoms paradis. Området må sikres for fremtidige barn, studenter og beboere i området.
Formannskapet i Trondheim har i to omganger vedtatt at Høyskoleparken skal ivaretas. Østgaard skjønner ingenting av hvordan NTNU har tolket ordet «ivareta», og synes at NTNU bare turer frem.
Jentene vet ikke hvor mange spennende jobber de går glipp av
- For oss lekfolk er hele campusprosessen rotete og vanskelig å forstå. Prosessen har vært merkelig. Det ble veldig fort bestemt hvor NTNU skulle bygge. Vi ser lite til konsekvensutredninger. Jeg forstår behovet for et samlet campus, men ikke løsningene det legges opp til.
Naboene på banen
Siden mai i år har NTNU arrangert tre nabomøter om campus. Før det siste møtet i forrige uke la syv borettslag og sameier på Elgeseter frem et innspill med sterk kritikk av prosessen.
Flytter 14.000 studenter i Trondheim
NTNU har ikke hørt på beboernes kritiske merknader, og ikke fremmet dem skikkelig for verken for Kunnskapsdepartementet eller styret i NTNU. Styrevedtaket om campusbygging i aksen Gløshaugen-Øya ble fattet på sviktende kunnskapsgrunnlag, hevder beboerne.
- Mangler konsekvensutredninger
Naboene mener at konsekvenser for bomiljøet ikke er utredet og at konseptkonkurrransen ble holdt uten at politikerne kunne påvirke rammene. De etterlyser en overordnet planprosess med god tid til utredninger.
Studentene jubler for felles campus
Naboene etterspør blant annet uteromsregnskap, trafikkutredning, sol- og skyggemodeller, kartlegging av befolkningssammensetningen i området med antatt utvikling. De vil også ha en kartlegging og fremskriving av næringsliv, handel og service i bydelen. Byggene i vinnerprosjektet «Veien videre» blir av boboerne karakterisert som «helt urealistiske», målt mot kravene om kostnadseffektivitet.
- Sjokkert
I innspillet skriver beboerne at de ble sjokkert da konseptet «Veien videre» ble kåret til vinner i mai. Løsningen innebar en omfattende bygging i Høyskoleparken. I slutten av august kom arkitektene bak vinnerkonseptet med tre alternativer for campusløsning. Alternativ 1 er en justert utgave av «Veien videre», alternativ 2 sparer mer av grøntområdene, mens Alternativ 0 er helt uten bygging i parken.
Naboene er imot de to første alternativene.
Ingeiørstudentene på Kalvskinnet lirkes på plass på Gløshaugen
- Begge er en katastrofe for parken, sier Elisabeth Østgaard.
- De vil danne en vegg mellom Klæbuveien og parken fra Døvekirken og nordover. Vi mister kontakten med parken, og barns skolevei gjennom parken blir berørt. De høye byggene legger parken i skygge. Det som blir igjen er en bratt og ubrukelig skråning opp mot Gløshaugenplatået.
- Dette er for voldsomt
NTNU sier de vil ha integrering med byen, men Klæbuveien er en boliggate med leiligheter i første etasje. Arealer for næringsliv, sosiale møteplasser og byaktiviteter på gateplan finnes ikke. Elgeseter gate har slike muligheter og gata har potensial til å leve også utenom kontortid.
- Gjør Elgeseter til campusgate
Beboerne foreslår mer bygging på Gløshaugen og at Elgeseter gate blir den nye universitetsgata. I løsningen blir alle grøntområder skjermet og en stor del av byggingen skjer i sørvestre ende av campus, mot Teknobyen og på tomta der den kommunale høyblokka sto.
Stor jobb for ferskt firma
Litt lenger mot sentrum langs gata foreslår beboerne at de tidligere byggene til Trondhjems Drosjeeieres Salgslag, Shell-tomta og området foran Øya helsehus skal romme universitetsbygg.
Underskriftsaksjonen for bevaring av Høyskoleparken hadde i går vel 600 underskrifter.
- Naboene blir hørt
- Naboenes innspill og synspunkt er i aller høyeste grad tatt inn i det løpende arbeidet, sier Merete Kvidal.
LES OGSÅ: NTNU må få et kraftsenter for kunst, arkitektur og musikk
I en e-post svarer sjefen for campusprosjektet dette på naboenes kritikk:
- Vi er midt i utredningen og NTNUs styre, eiere og politikerne blir forelagt alle innspill og rapporter fra nabomøtene. Flere tema blir utredet videre når vi kommer til detaljregulering. Da vil vi også se på flere mulige konsekvenser.
Ifølge Kvidal har NTNU tre alternativer under arbeid. De skal i sin helhet vedlegges Planprogrammet som legges på offentlig høring og ettersyn i november.
Endelig håp for psykiatrisenteret
- Det tas ingen avgjørelse på hvilke tomter som er aktuelle før planprogrammet har vært på høring og er politisk behandlet. Arbeidet skjer i henhold til Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning. Tema som utredes er natur og miljø, bylandskap, bystruktur og byliv, infrastruktur, risiko- og sårbarhetsanalyse, gjennomførbarhet og samvirkning mellom tema og samlet virkning, skriver Kvidal.
Velferdsstaten trenger NTNU
Årsaken til at det fortsatt opereres med tre alternativer er ifølge prosjektsjefen at de gir ulik grad av måloppnåelse for NTNU og kommunens mål om bycampus. Kvidal peker på at det ble gjennomført en omfattende utredning og høringsprosess med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets konseptvalgutredning og NTNUs visjonsarbeid. Den konkluderte med at NTNU skal ha en campus som er samlende, urban, et nettverk av knutepunkt, effektiv, bærekraftig og et levende laboratorium.
Rådmannen mener det kan bygges i Høyskoleparken
- Arkitektene som lager alternativene i fysisk plan er bedt om å komme med løsninger som svarer på dette, og på Trondheim kommunes mål om et attraktivt og levende bycampus som skaper et bærekraftig bymiljø, skriver Kvidal.
Hun minner om at kommunens høringsinnspill som ble vedtatt i formannskapet i september fjor, var del av NTNU-styrets vedtak og av konkurransegrunnlaget i konseptkonkurransen.
Helt ferske studenter vant konkurransen om campus
- Naboer er én av flere viktige interessegrupper som skal bli hørt. Vi håper alle interessegrupper går grundig inn i dokumentasjonen og utredningene i Planprogrammet, og ser fram til videre konstruktive innspill som en del av høringen, skriver Merete Kvidal.