Mandag skrev Adresseavisen om at den svenskeide kjeden Espira etter planen tar over tre trønderske barnehager fra 1. november.

Det gjelder private barnehager i Stjørdal, Trondheim og Malvik – samt to barnehager i Östersund i Sverige. SV er bekymret over at en stadig større andel av markedet domineres av de store kjedene. De vil ta saken opp i formannskapet i Stjørdal.

Liøya barnehage på Støren i Midtre Gauldal kommune har opplevd flere ganger at større aktører har kontaktet dem for å sondere terrenget med tanke på oppkjøp. Det har ikke vært Espira som har kontaktet dem, men to av de andre store kjedene, ifølge styreren.

- Vi er blitt forsøkt kjøpt opp flere ganger. Det er klart at de ikke gjør dette for å være snille, så naive kan vi ikke være. Det er klart at de gjør det fordi det er penger å tjene i denne sektoren, sier styrer Heidi Simensen.

Les bakgrunn: Svenskeid kjede vil ta over tre trønderske barnehager - SV bekymret

Uttalt seg kritisk

Simensen har flere ganger uttalt seg kritisk til utviklingen med at de store kjedene tar over en stadig større del av markedet. Senest nå i august i Utdanningsnytt skrev Simensen et innlegg der hun argumenterer for at oppkjøp av private barnehager gjør at mangfoldet vil forsvinne.

- Etter at jeg har uttalt meg kritisk, har vi ikke fått så mange tilbud om oppkjøp. Men jeg frykter likevel for fremtiden til barnehagen den dagen jeg ikke lengre er styrer. Jeg er ikke sikker på at dagens situasjon vil vedvare, sier Simensen.

I dag er Liøya barnehage eid av foreldre i et samvirkeforetak. Barnehagen har fem avdelinger og 90 barn.

- Finnes det ikke positive sider ved å ha en større aktør i ryggen?

- Vi mener vi klarer oss godt selv, og vi har en forutsigbar økonomi. Det er godt å vite at pengene går direkte til driften av barnehagen, og ikke for eksempel til administrasjon i kjeden. Muligheten for pedagogene til selv å velge metoder, er også viktig, sier Simensen.

I innlegget i Utdanningsnytt skriver Simensen: «Jeg er bekymret for utviklingen av den private barnehagesektoren dersom dette skal fortsette. Mangfoldet vil forsvinne, og det vil kun bli noen store aktører igjen, aktører som har muskler og innflytelse til å drive påvirkningsarbeid overfor våre politikere.»

Fylkesleder Hans Lieng i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener problemet i sektoren er manglende politisk vilje til å stramme inn lovverket.

- Problemet er politisk

Fylkesleder Hans Lieng i Utdanningsforbundet Sør-Trøndelag mener problemet i sektoren er manglende politisk vilje til å stramme inn lovverket. Utdanningsforbundet har lenge jobbet for en minstenorm for bemanning og for andel barnehagelærere på minimum 50 prosent. En norm er nå varslet, men det er fremdeles mange grep forbundet mener må til for å gjøre det vanskeligere å «drive butikk» med barnehager.

- Det kan legges rammer når det gjelder tilskudd til pensjon. Vi ser at private legger press på pensjonsrettigheter for å få til billigst mulige ordninger, sier Lieng.

Han understreker at Private Barnehagers Landsforbud (PBL) har gode pensjonsvilkår, men sier at vilkårene er under stadig press «fordi mange leter etter måter å tjene penger på».

- Det kan også settes strengere krav fra kommunen til åpningstid og opptak av barn. Noen barn er mer utfordrende enn andre, og nå kan de private styre opptaket i for stor grad, mener Lieng.

Utdanningsforbundet mener også barnehageloven bør reguleres på samme måte som friskoleloven når det gjelder utbytte, ved å legge inn utbytteforbud istedenfor at det skal være lov å ta ut noe utbytte. Lieng sier små, ideelle barnehager som står «i fare» for å bli kjøpt opp, trenger hjelp. Løsningen kan være nasjonale tilskuddsordninger, mener forbundet.

- Mens de store, kommersielle kjedene har stordriftsfordeler og kan også flytte penger mellom kommuner og barnehager, sliter de små som er mer avhengig av hver enkelt kommune, sier han.