Det ble bestemt i statsråd fredag, etter at det har vært usikkerhet om når den 130 år gamle ordningen med jury (lagrette) egentlig skulle opphøre.

I juryen sitter fem menn og fem kvinner, uten juridisk bakgrunn, som har som eneste oppgave å avgjøre skyldspørsmålet. Minst sju av de ti må stemme for domfellelse om tiltalte skal kjennes skyldig. Hvis det blir ja, trekkes fire ut, deriblant lagrettens ordfører, for å utmåle straff.

Juryen skal erstattes med en stor meddomsrett, som består av to fagdommere og fem meddommere (lekdommere). Det kreves kvalifisert flertall for å kunne dømme noen til straff. Minst fem, hvorav en av fagdommerne, må stemme for domfellelse om tiltalte skal kunne kjennes skyldig. I motsetning til juryen må retten begrunne skyldspørsmålet.

- I utgangspunktet er jeg veldig godt fornøyd med beslutningen i statsråd, men samtidig skuffet over overgangsordningen, sier førstelagmann i Frostating lagmannsrett, Sven-Jørgen Lindsetmo (57).

Har krav på anke

Sammen med landets fem øvrige førstelagmenn har han tidligere skrevet brev til Justis- og beredskapsdepartementet og bedt om at tidspunktet for ikrafttredelse skulle være 1. januar 2018 for alle saker, uansett tidspunkt for anke. Det er saker med en strafferamme på seks år hvor tiltalte automatisk har krav på å kunne anke tingrettens avgjørelse til lagmannsretten.

- Nå skal altså anketidspunktet gjelde. Vi vil derfor måtte slite med jurysaker inn i 2018, sier Lindsetmo.

Han regner med at Frostating vil måtte behandle 10 – 15 jurysaker neste år, og at siste jurysak vil bli i løpet av våren eller tidlig sommer. Antallet jurysaker varierer noe fra år til år, men har siden 2013 ligget på mellom 30 og 40 i året.

For eksempel vil ankesaken mot den tidligere polititoppen Eirik Jensen gå for jury i Borgarting lagmannsrett på nyåret.

130 år gammel ordning

Juryordningen ble innført samtidig med straffeprosessloven fra 1887. Den skulle være en motvekt mot embetsveldet i strafferettspleien. Tiltalte skulle dømmes av likemenn, som det het. Men samfunnet har endret seg, mange jurymedlemmer er godt utdannet og vet å kunne argumentere for sitt syn.

Det er først og fremst blant forsvarsadvokater at dagens juryordning er blitt forsvart, men i påtalemyndigheten og i domstolene er det gjengs oppfatning at ordningen har utspilt sin rolle. Det viktigste argumentet for å erstatte den med en meddomsrett, er hensynet til skyldspørsmålet.

- En stor meddomsrett er mer betryggende. Dessuten er det en klart større kostnad forbundet med å avvikle jurysaker. Det blir alltid innkalt flere jurymedlemmer enn de 10 som skal gjøre tjeneste. Alle har krav på dekning av reiseutgifter, diett og opphold. Juryordningen krever et større apparat i lagmannsrettene enn en meddomsrett, sier Lindsetmo.

Mer effektivt system

I en pressemelding sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) at lekdommerne vil fremdeles stå sterkt, men det ivaretas på en bedre måte.–Vi får et mer effektivt system som ivaretar domstolens ressurser, og avgjørelsen av skyldspørsmålet vil gis en grundig begrunnelse i alle saker, sier Amundsen.

Det er fastsatt overgangsregler som vil regulere behandlingen av pågående straffesaker. Saker som er anket til lagmannsretten før 1. januar 2018 skal følge gammel ordning, mens saker som påankes senere behandles i tråd med de nye reglene. Etter 31. desember 2018 vil alle ankesaker behandles av en meddomsrett.

Han legger til at Regjeringen har arbeidet for å få opphevet juryordningen så fort som mulig.–Det er derfor gledelig at vi får til en ikraftsetting allerede over nyttår, sier statsråden.