- Dette er lovtomt område. Bevisstheten rundt disse problemstillingene er altfor lav, sier KrFs Kjell Ingolf Ropstad.

Ropstad satt frem til to uker siden som nestleder i justiskomiteen på Stortinget.  Nå mener han sakene om internasjonale politimetoder det siste året har vist frem et manglende lovverk i Norge.

- Dataavlesing er veldig kontroversielt, men vi kjempet for å få dette tillatt. Vi er glade for hver eneste overgriper og pedofil som blir tatt. Men alt må foregå innenfor rammen av en rettsstat, sier Ropstad.

LES OGSÅ KOMMENTAR: Hvor er lovens voktere?

Ja til kontroversielle metoder

Adresseavisen har avdekket at ulovlig hacking er grunnlaget for 43 saker i Norge i kjølvannet av FBIs Playpen-etterforskning i USA.

FBI overtok og driftet en server på det mørke nettet i to uker i 2015, og sendte programvare inn på besøkende norske datamaskiner i Norge. Hacker-programmet sendte avgjørende informasjon i retur til USA. Dette ble så sendt til norsk politi, som ikke har opplyst at bevisinnhentingen var ulovlig i Norge da den skjedde. Flere amerikanske domstoler har slått fast at den også var ulovlig i USA. Likevel fikk ikke norske domstoler eller forsvarere opplysninger om metodebruken da sakene med dette utgangspunktet begynte å komme inn i det norske rettssystemet.

I ti av de norske Playpen-sakene er det allerede falt dom.

VG avslørte nylig en tilsvarende operasjon i Australia, der australsk politi tok over, driftet og delte bilder på et overgrepsnettsted i nærmere ett år. Metoden er svært kontroversiell og ulovlig i flere land, men ikke i Australia.

Norsk politi har ikke ville opplyse til VG om de er har vært involvert i den australske aksjonen eller fortelle om man, som i Playpen-saken, vil motta bevis med kontroversielt utgangspunkt for bruk i Norge.

Vil gi adgang til FBI

Ropstad mener flere av spørsmålene som oppstår ved slikt internasjonalt politisamarbeid kan være svært problematiske.

Men mest problematisk mener han det er at det ikke finnes lover og rammeverk i Norge som gjør internasjonal dataavlesing – eller hacking – lovlig.

- Dette er opplagt en sak som vi politikere må gi inn i, diskutere og gjøre beslutninger i. Jeg vil utfordre justisministeren til å fylle det lovtomme rommet, slik at vi på Stortinget kan ta stilling til hva vi kan gjøre, sier Ropstad.

Ropstad mener det er en fare for at det kan oppstå situasjoner der gjerningsmenn blir frifunnet fordi det har vært politimetoder i sving som ikke er lovlige eller det er uklarheter rundt.

Selv vil han ha mer internasjonalt politisamarbeid – og han mener norske politikere bør gjøre det lovlig for utenlandske politimyndigheter å bedrive dataavlesing i Norge.

- Ja. Grenseoverskridende kriminalitet blir stadig mer avansert. Så lenge dette foregår innenfor et rammeverk, mener jeg vi må ha ordninger som gjør at for eksempel FBI kan bistå oss på en lovlig måte. Også når om eller når de opererer i Norge.

I 2015, da FBI hacket 43 nordmenn, var politimetoden ulovlig. Fremmede makters politi hadde heller ingen adgang til å bruke tvangsinngrep mot nordmenn.

Riksadvokaten: Ulovlig ikke nødvendigvis ulovlig

Riksadvokaten har ikke villet svare Adresseavisen på spørsmål om politimetodene som ble brukt i Playpen-komplekset - eller om praksisen med å ikke fortelle domstoler, forsvarere eller de siktede om hackingen som dannet grunnlaget for sakene.

Riksadvokaten vil heller ikke nå gå inn i de prinsipielle sidene av de 43 sakene Adresseavisen har avdekket i Norge.

«Utgangspunktet er at opplysninger mottatt fra utenlandske myndigheter som er innhentet i samsvar med avsenderlandets straffeprosess, kan benyttes», skriver statsadvokat Birgitte Istad i en epost til Adresseavisen.

Istad fastslår likevel at ulovlig innhentet materiale gjør «vurderingen mer sammensatt», og at det blir opp til den lokale domstolen å avgjøre dette.

«Ikke enhver "feil" ved innhentingen av et bevis innebærer med nødvendighet at det ikke kan brukes – dette beror på hva slags feil eller krenkelse det er snakk om og beviset og sakens viktighet», skriver Istad.

Som Adresseavisen skriver i lørdag, er det ikke gitt opplysninger om hvordan bevismateriale i de norske sakene er egentlig er skaffet til veie. Amerikanernes adgang til å ransake datamaskiner, dataavlesningen, var også tillatt av en domstol med begrenset nedslagsfelt i en del av de femti statene. Den domstolen har heller ingen jurisdiksjon i Norge, eller andre land.

Birgitte Istad henviser til Kripos, som på sin side har opplyst til Riksadvokaten at alt er i orden – og at man der i gården «ikke er kjent med opplysninger som skulle tilsi at man ikke videresendte informasjonen til politidistriktene for videre etterforskning».

Som Adresseavisen skriver lørdag, kunne google-søk fortalt hvilke metoder som ble brukt i Playpen-saken allerede få måneder etter at IP-adressene havnet hos Kripos i Norge.

Taus justisminister

Justisminister Per-Willy Amundsen vil foreløpig ikke la seg utfordre av KrFs Kjell Ingolf Ropstad eller spørsmål om hvorvidt det norske lovverket er tilpasset andre lands mer aggressive politimetoder i Norge.

Adresseavisen stilte Amundsen fredag en serie spørsmål rundt bevisbruken i rettssakene i Playpen-komplekset, men Amundsen ønsker ikke å gå inn i det han ser på som 43 «enkeltsaker».

- De spørsmålene som reises vedrørende metodebruk blant annet i forhold til norsk lovgivning, har utgangspunkt i enkeltsaker. Dette er forhold som hører under påtalemyndigheten, skriver Amundsen til Adresseavisen.

Han forsikrer likevel at «arbeidet med å forebygge og bekjempe overgrep mot barn er et område som er høyt prioritert av regjeringen».

Vil vente

Amundsen vil heller ikke svare på generelle spørsmål om dagens lovverk og praksis rundt grenseoverskridende bevisinnhenting og internasjonalt politisamarbeid.

«Spørsmålene du stiller er det Riksadvokaten som først må ta en vurdering av. Riksadvokaten har uttalt til pressen at de «i samråd med Kripos og Det nasjonale statsadvokatembetet vil vurdere om det er behov for å ta et initiativ overfor Justis- og beredskapsdepartementet om dette». Vi avventer Riksadvokatens vurdering av saken», skriver departementet på vegne av statsråden.