Forskningsprosjektet skjer i samarbeid med teknologiselskapet Novelda som har utviklet det de mener er verdens minste radar.

- Dette er veldig spennende. I dag er det ikke så lett å gjennomføre slike søvnmålinger på barn, og det er vanskelig å få en god signalkvalitet. Nå får vi en mulighet til å prøve å få til dette på en langt bedre måte, sier Morten Engstrøm, overlege ved klinisk nevrofysiologisk laboratorium ved St. Olav og førsteamanuensis ved NTNU.

Søker familier: Denne boksen (t.h.) inneholder en søvnsensor som skal følge søvnen til små barn. Nå søker de småbarnsfamilier som vil delta i forskningsprosjektet. Fra venstre Alf-Egil Bogen, styreleder Novelda, Hanne Siri Heglum, sivilingeniør og doktorgradsstudent ved NTNU, Morten Engstrøm, prosjektleder og overlege ved St. Olavs hospital og Dag Brænd, prosjektleder i Novelda.

Søker familier

Nå søker de etter 40 familier i Trondheim med barn i alderen 0–2 år. Trondheim kommune har vært behjelpelig med å invitere familier tilknyttet barnehager og helsestasjon.

- Disse vil få en boks med en søvnsensor som de skal sette ved siden av senga til barnet. Så skal de gjøre målinger i ti netter. Det vil gi oss opplysninger om i alt 400 søvnnetter, sier Dag Brænd, prosjektleder i Novelda.

Pustfrekvens: Denne lille chipen kan måle pustfrekvensen hos en person. Nå skal St. Olavs hospital teste ut om den gir like gode målinger som det utstyret som i dag benyttes.

Målingene skjer uten at barna selv merker noe. Sensoren er ikke koblet opp mot noe nettverk, slik at det ikke er mulig å følge med på målingene underveis. Resultatene skal analyseres i ettertid, og det skjer i et samarbeid med både Novelda, St. Olav og NTNU. Prosjektet er en del av doktorgraden til stipendiat Hanne Siri Heglum.

Braend opplyser at de etiske sidene av forskningsprosjektet er godkjent i regional etisk komité, og at teknologien er internasjonalt godkjent.

- Vi håper at familier vil stille opp for forskningen, slik at vi får en mulighet til å utvikle nytt utstyr og bringe verden videre, sier Alf-Egil Bogen, styreleder i Novelda.

Sover dårlig

Vanligvis er polysomnografi metoden som benyttes når en skal undersøke søvnen til en person gjennom natta. Dette er en måling som blant annet registrerer øyebevegelser, luftstrøm, EEG (hjerneaktivitet) og EKG (hjertesignaler). Men utstyret som benyttes kan av noen oppleves som ubehagelig, blant annet må personen ha en hette på hodet, og fra denne hetten går det en bunt av ledninger. Dermed kan utstyret føre til at en sover dårligere.

- Det tar vanligvis 45-60 minutter å montere på alt dette utstyret, sier Engstrøm som forteller at ikke alle sier ja til dette. Da de ønsket å undersøke søvnen til pasienter som var alvorlig kreftsyke, opplevde de at pasienter ikke orket denne belastningen.

Spent: Morten Engstrøm, overlege ved klinisk nevrofysiologisk laboratorium ved St. Olavs hospital er spent på om Noveldas søvnsensor vil gi like gode målinger som det utstyret de i dag benytter for å følge søvnen.

Den langt enklere sensoren som teknologiselselskapet Novelda har utviklet måler bevegelse, og dette kan fortelle om en persons pustefrekvens. Siden det så langt er foretatt få målinger på barns søvn, må en i første omgang skaffe seg et bilde av hvordan små barn sover.

- Hvis vi får plassert denne søvnsensoren på mange soverom over lengre tid, vil vi kunne danne oss et bilde av hva som er normal søvn hos et barn, sier Brænd.

Og når en sitter inne med fakta om hva som er normalt, vil en også kunne avdekke når søvnen er unormal eller forstyrret.

Engstrøm sier at de i dag foretar søvnundersøkelser hos barn som har ulike pusteproblemer.

- Men i og med at det utstyret vi i dag benytter, ikke er optimalt, er det spennende å se hva som er mulig å måle med denne søvnsensoren, sier Engstrøm.

Adresseavisen har i flere artikler sett på hvordan hverdagen blir i 2050. Her kan du lese om teknologien du trolig vil få i ditt hjem.

- Redde liv

Novelda-leder Alf-Egil Bogen ser imidlertid store muligheter på mange områder med denne søvnsensoren. Han forteller at sensoren nå er tatt i bruk ved glattceller på politistasjonen i Trondheim og i det nye akuttbygget for psykiatri ved Østmarka, som et supplement til det ordinære tilsynet av innsatte og pasienter. Internasjonalt blir radaren også testet ut, og Bogen forteller at et sykehjem i USA monterte sensorene på rommene til beboerne. Da de i ettertid gjennomgikk søvnrytmen til en beboer som døde en natt, så de at pulsen økte betraktelig i forkant av dødstidspunktet. Bogen mener teknologien kan bidra til å redde liv.

Mer kunnskap: Suksessgründer Alf-Egil Bogen håper han med ny teknologi kan bidra til at folk får mer kunnskap om egen helse.

- Det at folk ikke får nok søvn, er et folkehelseproblem, derfor er det viktig å få bedre innsyn i hvordan folk sover. Idrettsutøvere kan prestere dårligere hvis de ikke sover godt, studenter får dårligere læringsevne når de sover dårlig og for piloter kan det at de ikke har sovet nok, føre til at de ikke kan fly. Innenfor eldreomsorgen ser man at eldre som har sovet dårlig, har større sjanse for å falle, påpeker Bogen.

Selv er suksessgründeren begeistret for å bidra til ny velferdsteknologi som kan gi folk mer kunnskap om egen helse, og slik bidra til å både trygge og redde liv.

- Dette er det mest meningsfulle jeg har jobbet med, sier han.