Hun er bedre kjent som skomakeren på Heimdal.

Bente Sæther eier og driver én av nisjebutikkene som forsvinner når bydelens eldste gård må vike for 93 leiligheter i de fire nye blokkene som skal bygges over den eldste delen av historiske Heimdal Stasjonsby.

Ulmende engasjement

Et innlegg Bente Sæther delte på Facebook-sida til Skomakern Heimdal om rivinga har fått 115 delinger, nærmere 600 likes og et vell av støttekommentarer.

Skomakeren: Bente Sæther, kritiserer boligutbygginga midt i Heimdal sentrum. - Det vil fordrive nisjebutikkene.

- Mange av mine kunder er opprørte over det som skal skje og etterlyser at noen må ta til orde for å bevare den gamle bebyggelsen. Jeg er et menneske som er glad i gamle ting og ser verdien av å ivareta og reparere. Derfor sier jeg i fra, sier Sæther.

Bak disken står en pedaldrevet Singer symaskin fra midten av 1900-tallet. Den tilhørte Oddvar Belsvik som reparterte sko her lenge før Bente engang tenkte på å gå inn i yrket.

- Jeg har enda ikke fått oppsigelse på leiekontrakten min, men er på jakt etter nye lokaler for jeg har bestemt meg for at Skomakern Heimdal skal bestå, sier hun.

LES KOMMENTAR: Fire spørsmål om metrobuss som trenger svar

I skomakerhuset

Det lukter lim, lakk og lær i lokalene til skomakeren. Atmosfæren i det overfylte lokalet preges av loppisfunn, nostalgia og småtterier det er «kjekt å ha». Overalt henger det sko i alle størrelser og fasonger. I kjøpmannsdiskens skuffer og i store og små ekser samler Bente glidelåser, spenner og alt som kan komme godt med i store og små reparasjoner. Kundene trenger å få fikset alt fra sko og vesker til seletøy og mc-jakker.

Reparasjoner: - Det er ikke veldig lønnsomt for meg, men jeg gjør det likevel, sier Sæther.

- Jeg har bare vært her i fem år, men i dette huset var det skomaker fra 60-tallet og frem til slutten av 80-tallet. Siden har det vært både sjokoladeutsalg, systue og hobbybutikk. Flere av nisjebedriftene i de tre husene på dette tunet har vært her mye lenger. Jeg skjønner ikke at man må rive alt som er gammelt, at det ikke skal gå an å kombinere nytt med det gamle.

Bente Sæther jobbet tidligere som sykepleier, men i 2007 ville hun omskolere seg. Hun endte i lære hos skomaker Alf Arne «Affe» Johansen som i dag er kjæresten hennes og pensjonert etter å ha drevet skomakervirksomhet i ulike lokaler på Heimdal i sitt yrkesliv.

Drepen for nisjebedriftene

- Når disse husene rives er det ikke lett for nisjebedriftene å klare seg. Vi er stort sett enkeltmannsforetak og tåler ikke husleia i de nye byggene, sier Sæther.

Husene som skal vekk i første omgang er en tomannsbolig og den gamle presteboligen. Deretter Heimdalsvegen tre gamle byggene 3A, B og C som i dag huser blant annet et trykkeri, en tatoveringsvirksomhet, frisør, brudesalong, lagerlokaler og et kommunalt treffsted innen psykisk helse og skomakeren. I tillegg rives teglsteinsgården hvor Coop Prix holder til.

I innsalget av de nye leilighetene som kommer skriver Trym Bolig og Eiendomsmegler 1 at det skal bli en «Idyllisk, grønn hverdag. Midt i smørøyet av Heimdal sentrum.»

Heimdals eldste hus

Smørøyet i Heimdal sentrum vokste fra den tiden jernbanen kom. Støren-banen åpnet i 1864 og ble forlenget til Røros i 1877. Men Jan Ditlev Balle Blom oppførte det første huset i 1857.

17. mai 1914: Markeringen av 100-årsdagen for Norges grunnlov på Heimdal. Heimdal Nedre, gnr 46 bnr 13 (Blomgården) ble bygget av Jan Ditlev Balle Blom i 1857. Låven til venstre i bildet er huset der Skomakern Heimdal holder til i dag.

Blomgården, også kalt Heimdalsgården, var skysstasjon. Hovedhuset sto lengst bak i tunet sett fra Heimdalsvegen. Låven og fjøset er det bygget som i dag huser skomakeren. På andre siden av tunet sto stabburet, som etterhvert ble revet til fordel for staller. Med tiden ble det bygget sammen med hovedhuset som de flyttet noen meter på 60-tallet for å gjøre plass til parkeringsplass på tunet. I 1934 kom det opp et hus til som ble bygget tettest på Heimdalsvegen. Både her og i hovedhuset drev søstrene Anna og Marthe Tulluan gjestgiveri på denne tida.

Historikken er funnet i nedtegnelser som Heimdal historielag har samlet og utgitt i årbøker og skriftsamlinger.

Låven, som Bente Sæther driver skomakerforretningen sin i, ble altså opprinnelig bygget mot slutten av 1850-tallet.

- Så artig å høre historien. Jeg trodde ikke at huset «mitt» var så gammelt. Desto større grunn til å ta vare på det. Kanskje kan det flyttes, spør Bente Sæther.

Det var nettopp det de gjorde med Alfarnesgården i 2001, som fikk ny adresse noen hundre meter unna da tomta det sto på skulle brukes til næringsarealer.

- Det er utrolig hva folk tar vare på

I mellomtiden mangler det ikke på arbeid for Bente Sæther. Ofte blir dagene lange når hver reparasjon i snitt koster et par hundrelapper. Da skal det jobbes litt ekstra for å kunne ta ut penger i lønn etter at husleie, strøm og avgifter er betalt. Og det er mer enn nok å gjøre. Hun har kunder fra hele byen, serviceavtaler med skobutikker og det kommer pakker langveisfra med sko som trenger pleie.

På hælen: - Folk kommer for å få ordnet alt fra skoreimer, rifter i skinn til glidelåser, hælflikker og såler. Det er sying, liming og puss.

- Akkurat nå er det vinterskoene folk tar frem. Da ser de at det trengs hælflikker, gummisåler og ny glidelås. Og selv om skoene er både billige og godt brukte er det utrolig hva folk faktisk fortsatt ønsker å ta vare på. Fordi de trives med dem. Og det har verdi å ta vare på det man liker, sier skomakeren på Heimdal.

Flytter: Eieren av Skomakern Heimdal, Bente Sæther, må finne seg nye lokaler.
Reparasjoner: - Det er ikke veldig lønnsomt for meg, men jeg gjør det likevel, sier Sæther.
Kjøpmannsdisk: Arvet fra Maskinagentur og rommer alskens småsamlinger.