Det sier Ann-Margrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas).

Hun var en av flere innledere på konferansen «Barn på flukt», som ble arrangert på Nova kinosenter i Trondheim tirsdag, i regi av Forskningsinsituttet NTNU Samfunnsforskning.

«Barnas beste» ikke vurdert

Med seg til konferansen hadde Austenå en helt fersk rapport, utarbeidet av Noas, Redd Barna og Fellesorganisasjonen.

- I 32 av de 38 vurderingssakene vi har gjennomgått, nevnes ikke hensynet til «barnas beste», og den samme standardtekst er brukt i 20 av avslagene, sier Austenå.

Det mener hun er et brudd på FNs barnekonvensjon, som er en avtale mellom nesten alle land i verden. Norge har underskrevet barnekonvensjonen og gjort den til norsk lov.

- Det er ikke slik at Norge bare kan følge barnekonvensjonen når det passer. Slik det er nå behandles enslig mindreårige asylsøkere ikke som reelle barn. sier hun.

Bruk av midlertidig opphold

Hun viser til en rekke innstramminger i asylpolitikken, som har ført til at færre asylbarn får opphold.

En av de største endringene er innføringen av bestemmelsen om midlertidig opphold for asylbarn. Denne endringen ble innført av den rødgrønne regjeringen i 2009.

Så du denne?: I slutten av mai fortalte afghanske Farzad (16) om hvorfor mange asylgutter velger å legge ut på en ny flukt i Europa. Nå har han selv dratt til ukjent adresse

Det vil si at enslige mindreårige asylsøkere kan få midlertidig oppholdstillatelse til de fyller 18 år.

- I 2016 fikk 316 enslige mindreårige midlertidig oppholdstillatelse. Året før var tallet 15, sier Austenå.

Og fra januar til september 2017, har midlertidig opphold blitt gitt til hele 45 prosent av de enslige mindreårige som fikk saken sin behandlet. De fleste vedtakene om midlertidig opphold gis til gutter fra Afghanistan i alderen fra 16 til 18 år.

- Midlertidig opphold gis til gutter i en svært sårbar situasjon, mener Austenå.

Fjernet rimelighetskravet

Også Stortingets fjerning av «rimelighetsvilkåret» for internflukt i fjor, har ført til at flere barn enn før nå får avslag på søknaden om beskyttelse.

Fjerning av rimelighetskravet betyr i praksis at flyktninger som kommer fra utrygge områder av Afghanistan kan sendes tilbake til en tryggere provins i landet, som hovedstaden Kabul, uten at det blir vurdert om dette er rimelig eller ikke.

- Det er sårbare gutter som sendes tilbake til Kabul. Mange kan få store problemer, også på grunn av dialektforskjeller eller forskjellige kleskoder, sier hun.

LES HER: - Asylbarn flykter i panikk

De avviste asylguttene kan nå returneres uten at de har en omsorgsperson å reise tilbake til.

- Norske myndigheter tilbyr opphold på et hotell i 14 dager, men mange tør ikke bo der. De frykter at noen som er ute etter å utnytte dem, skal holde oppsyn med hotellet, sier Austenå.

Flykter fra mottak

Rapporten viser at 443 av 913 asylbarn som har fått midlertidig opphold i Norge har forsvunnet. Mange velger å flykte bort fra Norge til andre land i Europa.

- Kun 73 av de 913 asylbarna har blitt tvangsreturnert eller reist assistert eller frivillig tilbake til hjemlandet, sier Austenå, som mener funnene i rapporten må føre til endringer av politikken.

- Slik det er nå vurderes enslige mindreårige strengere enn voksne asylsøkere. Myndighetene har ingen forskning som viser at enslige mindreårige ikke lenger legger ut på flukt, på grunn av strenge norske asylregler. De kommer bare ikke hit, sier hun.

- Barn forsvinner fra mottak

Også barneombud Anne Lindboe er svært bekymret for situasjonen for enslige mindreårige asylsøkere.

- Vi opplever at myndighetene til stadighet prøver å svekke rettighetene til asylbarn gjennom å uthule innholdet i barnekonvensjonen. Vi jobber i motbakke, og må konstant følge med på endringsforslag, sier Lindboe.

- Vi opplever at myndighetene til stadighet prøver å svekke rettighetene til asylbarn gjennom å uthule innholdet i barnekonvensjonen, sier barneombud Anne Lindboe. Foto: Marthe Hårstad

Hun lister opp flere politiske utfordringer.

- Praksis med bruk av midlertidighet, gjør at barn forsvinner fra mottak og drifter rundt.

I tillegg er det 300 barn som har bodd over tre år på mottak. Mange av barna sliter med psykiske lidelser, uten at det finnes ett godt system for oppfølging.

Dårlig utdanningstilbud

Barneombudet er heller ikke fornøyd med det svært varierende utdanningstilbudet som gis til asylbarna.

Heller ikke praksis med å internere barn på Trandum før utsendelse burde være noe Norge er bekjent av.

- Barn skal ikke fengsles. Det gjøres her i altfor stor grad, sier hun.