Forskningsprosjektet heter HUNT Én Helse, og er et tilleggsprosjekt til den store helseundersøkelsen som pågår i Nord-Trøndelag.

- Mange av de mest alvorlige sykdommene som finnes er zoonoser, det vil si sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Samtidig er det slik at omgang med dyr også kan forebygge sykdom, sier Eystein Skjerve, professor ved NMBU-Veterinærhøyskolen.

Skjerve har i mange tiår vært i front når det gjelder kunnskap om sykdommer som kan overføres mellom dyr og mennesker.

- Dette blir et veldig omfattende arbeid, men som kan gi oss ny og viktig kunnskap. Vi skal bruke både forskere og veterinærstudenter i det videre arbeidet, sier Skjerve.

Hvor mange utvikler demens, hvordan er det med hørselen og har du noe felles med hunden eller kua di i avføringen? Slike spørsmål stiller HUNT4

Skal gi bedre helse

Samtidig med den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4) skal det altså samles inn avføringsprøver fra storfe, gris og sau, men også hunder og hester, samt fra dyreeieren som har omgang med dyrene.

- Det handler om hvordan mennesker og dyr påvirker hverandres helse. Målet er å få kunnskap som bidrar til mindre sykdom og bedre helse og velferd hos mennesker og dyr. Dette blir starten på et langvarig og viktig forskningssamarbeid med stor internasjonal oppmerksomhet, sier Gaute Lenvik, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

Smitte har ingen grenser

Samarbeidsavtalen mellom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag/NTNU, Veterinærinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Veterinærhøgskolen, ble underskrevet torsdag, og skal gjøre det mulig å studere flere forhold. Prøveinnsamlingen vil gå parallelt med HUNT 4, som etter planen skal være ferdig i løpet av februar 2019.

- Det er mye vi ikke vet, og dette kan gi oss ny og viktig kunnskap om blant annet antibiotikaresistens, sier administrerende direktør Gaute Lenvik ved Veterinærinstituttet.

Lenvik viser til funn av antibiotikaresistens hos villrein på Svalbard.

- Den kunne spores tilbake til kinesisk kyllingproduksjon og nederlandsk svineproduksjon. Da er spørsmålet om smitten for eksempel kom med ville fugler eller fra cruiseskip-turister. Det er viktig å få mer kunnskap om sammenhengene, sier Lenvik

- Du klarer ikke å forstå antibiotikaresistens dersom du ikke ser sammenhengene, og hvordan det smitter mellom dyr og mennesker. Man må kunne forstå hvordan dette skjer i en global sammenheng. Vi håper å få noen svar når vi kobler oss opp mot den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, sier Lenvik.

Les også: Hvordan skal vi bli skikkelig gamle - og holde oss friske?

Banebrytende forskning

Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) samler inn opplysninger og biologisk materiale for å forske på folkehelse. 120 000 personer har så langt gitt samtykke til at helseopplysninger kan gjøres tilgjengelig for godkjente forskningsprosjekter, noe som gjør HUNT til en meget betydningsfull samling av helsedata og biologisk materiale. I september startet den fjerde helseundersøkelsen i fylket, HUNT 4.

- Det er banebrytende at norske forskere som de første i verden skal gjøre en stor befolkningsundersøkelse av hvordan mennesker og dyr påvirker hverandres helse. Vi forventer at dette vil være starten på et langvarig og viktig forskningssamarbeid med stor internasjonal oppmerksomhet, og at det vil gi resultater som både landbruket, folkehelsen og norsk næringsliv vil nyte godt av, sier Gaute Lenvik, administrerende direktør ved Veterinærinstituttet.

Noe av det første man skal forske på i HUNT Én Helse er hva det gjør at man lever tett på hunder og husdyr.

- Får dyreeiere for eksempel mer antibiotikaresistente bakterier eller visse typer bakterier, og har de for eksempel mindre allergi og andre problemer knyttet til immunforsvaret sitt, spør Arne Holst-Jensen, seniorforsker ved Veterinærinstituttet.

Senere ønsker forskerne blant annet å finne ut mer om hvordan mikroorganismene påvirker immunforsvar og hormonsystem gjennom ulike faser av livet, og hvordan vi kan tilrettelegge for at mennesker og dyr skal unngå å bli syke.

Les også: Tonje sover med sine to hunder i sengen

Alle dyreeiere blir spurt

Alle som deltar i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) vil bli spurt om de har eller er i regelmessig kontakt med hund, hest, sau, gris eller ku. Hvis de svarer ja, blir de spurt om de vil delta også i HUNT Én Helse. Det er frivillig å delta.

- Eiere av disse dyrene blir spurt om de er villige til å sende oss en liten prøve av dyrenes avføring. De som sier ja får utlevert nødvendig utstyr til å ta og sende inn prøver, og hver person skal levere maks tre prøver fra hver dyreart, sier Holst-Jensen.

- Det er mye vi ikke vet, og samarbeidet med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kan gi oss ny og viktig kunnskap om blant annet antibiotikaresistens, sier administrerende direktør Gaute Lenvik ved Veterinærinstituttet (t.v.) Foto: Leif Arne Holme