I Ukeadressa på lørdag møtte vi en far som fortalt om tiden etter at en slektning forgrep seg på de to døtrene hans, og hvordan det ble en ekstra belastning for ham å streve med å få god nok hjelp til dem fra BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).

- Dette er noe av det verste barn og deres nærmeste kan oppleve, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Les også: - Vi klarer ikke å gi et så godt tilbud som vi ønsker

- Vi vet at den type overgrep og vold kan få store konsekvenser for barna resten av livet, både helsemessig og sosialt. Det viser også forskningen. Mange sliter med ettervirkningene gjennom hele livet. Det viktigste vi kan gjøre er selvfølgelig å fange opp barn på et så tidlig tidspunkt som mulig, og helst hindre at slike overgrep skjer. Det er jo også hovedinnholdet i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep.

- For lang tid

Regjeringens opptrappingsplan kom på bakgrunn av det ministeren kaller et veldokumentert behov. Høie sier han ikke er fornøyd med utviklingen når det gjelder ventetid.

Les hele saken fra Ukeadressa her

- Det går for lang tid. Manglene på dette feltet er dokumentert i flere veldig tydelige rapporter. Det er ingen grunn til å betvile at dette er et område hvor vi ikke er gode nok. Det er bakgrunnen for opptrappingsplanen, som vi nå er inne i det første året av. Det handler ikke bare om helse, men også justis, skole og barnevern. Ventetid knyttet til psykisk helse, spesielt for barn og unge, må ned.

To grep til

Det er først og fremst to grep, i tillegg til opptrappingsplanen, som skal hjelpe på situasjonen, sier Høie.

- I 2018 begynner vi å innføre pakkeforløp i psykisk helse, blant annet for å gi god nok oppfølging etter oppstart av behandling. Det har vi positive erfaringer med fra kreftbehandling. Jeg tror pakkeforløp vil avdekke flaskehalser, slik at vi kan sette inn ressursene der det faktisk er behov.

Det andre er videreføring av det han kaller "den gylne regel".

- Det betyr at veksten innen psykisk helsevern og rusbehandling hver for seg skal være større enn for vanlig sykehusbehandling.

Verre i distriktene

Flere kilder peker i Ukeadressa på at det kan være forskjell på by og land. Er det forskjell på oppfølgingen og behandlingen barn får etter et overgrep, avhengig av hvor i Norge de bor?

- Det kan være grunn til å tro at rekrutteringsutfordringene er større i distriktene. Det er noe av det tiltakene våre skal bidra til å utjevne.

- Svikter vi disse barna som er utsatt for overgrep når det kommer til oppfølging og behandling?

- Ja, jeg er overbevist om at det dessverre finnes altfor mange eksempler for det. Det er derfor det er så viktig at vi gjør noe med det. Det får store konsekvenser for barna, og det har store samfunnsmessige konsekvenser.

Helse- og omsorgsministeren medgir at barn som er utsatt for vold og overgrep ikke tas godt nok hånd om. Tre grep skal endre på det. Foto: Scanpix