- Se her Odin, her er det mye penger. Nå skal det bli både traktor og vedmaskin, smiler Kristoffer Moan.

Mens fireåringen krøller seg sammen på fanget til mamma Mette Rian Berg, viser Kristoffer frem den store sjekken. Et veddemål, en dose galskap og et varmt hjerte ble til en innsamlingsaksjon som de trolig ikke har sett maken til ved St. Olav. Nå har barnekreftavdelingen fått 74 000 kroner til å kjøpe leker, gi opplevelser og gleder i hverdagen til barn som tilbringer mye tid på sykehuset. I tillegg blir det penger til faglig oppdatering for ansatte.

Bor på St. Olav

- Dette hadde ikke skjedd uten Odin, sier Kristoffer.

Tobarnsfaren sitter inne på rom 4410 i fjerde etasje på barneavdelingen for kreft og blodsykdommer. Hit kom Odin Johannes i slutten av september, og siden har han ikke vært hjemme i Leksvik. Fireåringen som alltid har trivdes best utendørs, må leve livet på sykehuset.

Vaffelsteking: Matlysten er forsvunnet etter at kreftsyke Odin Johannes (4) har gjennomgått en tøff cellegiftbehandling ved St. Olav. Men vafler kan smake. Pappa Torkil Berg hjelper til med stekingen, mens Kristoffer Moan gleder seg til å smake. Hans pengegave kan nå bidra til både vafler og pizza på barnekreftavdelingen.

- Vi har vært her i 32 dager, forteller mamma Mette. Sammen med Odin Johannes har både hun og pappa Torkil stort sett bodd på sykehuset, dag og natt. Slik vil det bli i lang tid fremover.

- Vi er forberedt på en behandling som tar 2,5 år, sier Torkil.

Odin Johannes var ikke helt seg selv i sommer, han var slapp, og et legebesøk viste at han hadde lav blodprosent. Etter hvert viste det seg at han hadde fått blodkreft eller leukemi, en sykdom som hvert år rammer 40–50 barn i Norge. Leukemi er den vanligste kreftformen blant de minste barna, og prognosene er gode. Men behandlingen er tøff og langvarig.

Tøff kamp: Han har såvidt startet den lange kampen mot leukemi, Odin Johannes (4). Trolig vil behandlingen vare helt til han blir skolegutt. Mamma Mette Rian Berg er forberedt på mange og lange sykehusopphold fremover.

- Det var som en vegg ramlet ned, beskriver Mette. Den aktive firebarnsfamilien måtte omstille seg på en helt annen tilværelse. Nå er det kreftbehandlingen og lillebrors dagsform som legger føringene for deres hverdag.

En rekke runder med cellegift må til for å bli kvitt kreftsykdommen, snart er han i mål med den første kuren.

- Det går bra, Odin responderer godt på behandlingen, sier Torkil.

Veddemål på Facebook

Kristoffer Moan kjenner familien godt. Han er selv pappa til Jon (5) og Anna Oline (3) som går i Steinveien barnehage i Leksvik sammen med Odin Johannes. De spør mye om hvordan det går med Odin som ikke lenger er i barnehagen.

- Som forelder får det deg til å tenke mye når slikt som dette skjer. Jeg synes synd på Odin, og jeg tenker mye på foreldrene Mette og Torkil. Jeg er imponert over hvordan de har taklet dette, sier Kristoffer.

Gårdbrukeren kjente på at han gjerne ville bidra med noe, og slik kom tanken om å samle inn penger til sykehuset som vil bli Odin Johannes' andre hjem i lang tid fremover. Så kom han på den gale ideen han fikk i fjor sommer, om å gå til fots fra hjemgården Moan i Leksvik og til kameraten Leif Jåma i Sela i nabokommunen Verran. I luftlinje regnet han ut at det var en strekning på rundt fem mil. Det burde han klare på 24 timer, tenkte han, og la det hele ut som et veddemål på Facebook.

«Spørsmålet e om en utrena og lett overvektig bondetamp klare den her utfordringa» skrev Kristoffer og bad om penger.

- Det kokte! forteller Kristoffer som ble overveldet over all støtten. Noen mente dette var som et barneskirenn, andre trodde ikke han ville komme halvveis en gang.

Gavesjekk: Fredag ble Kristoffer Moans gavesjekk hengt opp i sykehusbarnehagen ved St. Olavs hospital. Pengene skal gå til leker, opplevelser og oppmuntring til barn som må være på sykehus.

Radiobjelle

Gårdbrukeren som hadde fått trent en del da han hentet hjem flere hundre sau fra sommerbeite, pakket en ryggsekk med brødskiver, tursuppe og primus, varme klær og en søppelsekk mot regnet, og startet fra egen gårdsplass klokka ni forrige torsdag kveld. Mens tåka kom sigende og mørket la seg, tok han seg frem i det ulendte skogsterrenget i Leksvik. Da det lysnet av dag, åpenbarte Verrafjellene seg i flott høstvær, og Kristoffer langet ut, giret av alle heiaropene på Facebook.

- Jeg fikk sånn guts av all responsen, det var så artig. Jeg sprang faktisk litt, smiler han.

Kona skrudde på ham en radiobjelle som de ellers bruker på sauene. Slik kunne han GPS-spores under hele turen. Etter 19 timer og ett minutts vandring kom han frem. Da hadde han gått sju mil.

I mål: Kristoffer Moan ble overveldet av responsen da han inngikk veddemål om at han skulle klare å gå fra hjemgården i Leksvik til Sela i Verran på et døgn. Innsamlingsaksjonen har så langt gitt 74 000 kroner til barnekreftavdelingen ved St. Olav.

- To-tre timer før mål begynte jeg å synes synd på meg sjøl, men så ble jeg ganske irritert. At jeg går en tur på 19 timer og har det litt vondt, det er så lite, sier han.

Glad for støtten

Torkil ble ikke overrasket over Kristoffers påfunn.

- Men at han skulle klare det på så kort tid, er imponerende. Det er en krevende tur, sier han.

Både han og Mette er rørt og glad over at aksjonen har gitt så mye penger til barnekreftavdelingen. Og Odin Johannes har kommet med sine forslag til hvordan pengene kan brukes. Han vil gjerne at sykehuset skal kjøpe både traktor og traktorutstyr. Og kanskje en vedmaskin? Sammen med bestefar har Odin Johannes kløyvet mye ved før han ble syk.

- Dette kommer godt med. Det er alltid behov for å kjøpe nye leker, og gi barna opplevelser, sier spesialsykepleier Ellen Woldseth. Hun forteller at barna som blir behandlet for kreft og blodsykdommer tilbringer ett-to år på sykehus, og at det derfor er kjærkomment med avveksling og oppmuntring.

Vaffelkos: Når livet skal leves innenfor sykehusveggene, kan en vaffelstund på kjøkkenet lyse opp hverdagen. Fra venstre Kristoffer Moan, Torkil, Odin Johannes og Mette.

Kristoffer er motivert til nye stunt.

- Jeg vet at jeg er både spesiell og sær. Da må jeg få noe bra ut av det, smiler han. Han skal ut på ny tur, inngå nye veddemål og samle inn mer penger.

- Jeg foreslo for kona mi at jeg kan svømme fra Leksvik til Frosta. Det ble ikke tatt så godt imot. Men det burde vel gå?

- Du er god til å svømme da, spør Woldset.

- Nei, noen svømmer er jeg ikke. Men hvis du er sta nok, så går det, smiler han.

Kreftsyk: Lillebror Odin Johannes fikk livet snudd på hodet i høst. Nå skal fireåringen bli frisk av leukemi. Her med pappa Torkil Berg.

Nye pleiepengeordning rammer foreldre med langvarig syke barn: Vi har mer enn nok med å kjempe for at våre barn skal overleve