Familien er på vei til finalekampen i en håndballturnering da Ingeborg Swang Sylling (42) plutselig kjenner at det smeller til i hodet. Hun sitter i passasjersetet foran, datteren bak, skriver Aftenposten.no.
«Jeg blir svimmel og er så trett», sier Sylling til mannen sin, som kjører.
Hun sovner. De prøver å få kontakt med henne, uten hell. Da mannen hennes, Ole Kristian Sylling, ser nærmere etter, «henger» hun litt på den ene siden av ansiktet.
Han mistenker ikke hjerneslag, men skjønner at noe er alvorlig galt.
De er like i nærheten av legevakten i Askim, og de kjører dit. Da er Sylling bevisstløs, kan ikke bevege venstre side av kroppen og er skjev i munnen. Hun blir fløyet med luftambulanse til Ullevål sykehus.
St. Olav blir størst i landet på hjerneslagpasienter
Klar effekt av kampanjen i fjor
Nå i helgen har Helsedirektoratet kjørt repetisjon av kampanjen «Prate, smile, løfte», som skal gjøre folk oppmerksom på symptomer ved hjerneslag.
En rapport fra Norsk hjerneslagregister viser at den forrige kampanjen faktisk hadde effekt:
Kampanjen har ført til at flere ringer 113 (AMK) ved mistanke om symptomer på hjerneslag.
Resultatene viser også en klar økning i andel pasienter som er behandlet med trombolyse (proppløsende medisin) i kampanjeperioden, sammenliknet med de samme tre månedene året før. Dermed var det flere pasienter som unngikk funksjonstap som følge av lammelser.
Merethe (49) drømte om å løpe maraton. Nå trener hun på å gå.
– På sykehuset var det hallelujastemning
Ingeborg Sylling husker at hun våknet i helikopteret.
– Da tenkte jeg bare på hvordan det gikk i finalen på håndballkampen, jeg orket ikke å ha øynene åpne, forteller hun.
På sykehuset får hun trombolysebehandling, som skal løse opp blodproppen i hjernen. Virkningen kommer fort.
– Plutselig kunne jeg løfte arm og ben igjen – det var rene hallelujastemningen blant personalet på sykehuset, forteller hun.
– Alle sa at dette var en solskinnshistorie, jeg hadde respondert på behandlingen akkurat slik de ønsket.
Helsedirektøren: – Ring heller én gang for mye
– Det er fantastisk at flere fikk trombolysebehandling i tiden rundt kampanjen, sier Bjørn Guldvog, direktør for Helsedirektoratet.
– Den største faren er at folk venter for lenge. Tiden fra hjerneslaget rammer til pasienten får blodproppløsende behandling på sykehus, bør ikke overstige 4,5 timer. Det har du mulighet til å nå fra alle steder i Norge hvis pasient eller pårørende ringer 113 umiddelbart, understreker han.
Guldvog legger til at det ikke gjør noe om man ringer en gang for mye: det sitter proffe folk i den andre enden på AMK-sentralen, som har som jobb å avklare hvor alvorlig det er.
Norge i Europa-toppen
– Vi ligger langt fremme i både i Europa- og verdenssammenheng når det gjelder trombolysebehandling. Det er en høyere andel som behandles her enn i Danmark, til tross for at Norge er et mere krevende land geografisk, sier Guldvog.
Norge har valgt en desentralisert, akutt slagbehandling. 50 sykehus behandler akutt hjerneslag. Andelen slagpasienter som får trombolyse i Norge (ca. 18 prosent), er av de høyeste i Europa.
Men når det gjelder det nyere kirurgiske inngrepet ved akutt hjerneslag, trombektomi, er det bare fem universitetssykehus her i landet som har tilbudet. 1 av 20 hjerneslagpasienter vil kunne ha nytte av det.
Selv tannpuss ble slitsomt
Det er et drøyt år siden hjerneslaget til Ingeborg Swang Sylling. Tidligere i høst var hun på fem ukers opptrening på Sunnaas sykehus som hun hadde stor nytte av, og hun deltar også på et oppfølgingsopplegg på Ullevål. Nå jobber hun én dag i uken igjen.
– Jeg håper å øke antall dager når formen stiger, for jeg elsker jobben min, sier hun.
Ingeborg har elever fra fire ungdomsskoler i Lier kommune til alternativ undervisning på gården. De får lære om husstell, friluftsliv, hagestell, mat, helse og skog. Men det har tatt tid å trene seg opp etter hjerneslaget.
– Nervebaner må finne nye veier å gå. Derfor blir en veldig sliten i begynnelsen, selv av en enkel og dagligdags ting som å pusse tenner, sier hun.
Sylling brukte dagene til å gå små turer og hvile. Etter noen måneder klarte hun å trene på et treningssenter.
Tåler dårlig mye støy og lys
– Jeg har fått en skade i den delen av hjernen som styrer arbeidsminnet, og jeg sliter med å være med på ting der det er mye støy og lys, forteller hun.
Hun er fortsatt i en rehabiliteringsfase og må hvile mye. Det er uvant for Sylling, som alltid har vært aktiv, trent mye og spist sunt.
– De fant at jeg hadde et hull i hjertet som var årsak til slaget, og som jeg ble operert for seks måneder etterpå. Jeg er glad for at jeg slipper å tenke på at jeg kan få slag en gang til, sier 42-åringen.
Skal følge effekten av kampanjen videre
Alle pasienter med akutt hjerneslag som innlegges i sykehus blir registrert i Norsk hjerneslagregister. Det er første gang at Helsedirektoratet bruker et nasjonalt helseregister til å evaluere en informasjonskampanje.
– Det er en ny mulighet og en viktig måte å bruke våre kvalitetsregistre på, sier førsteamanuensis Hild Fjærtoft, daglig leder av Norsk hjerneslagregister.
– Vi ser at den umiddelbare effekten av kampanjen er svært god. Men vi vet at effekten av informasjonskampanjer har noe begrenset varighet, og er nå i gang med å se fortløpende på de neste månedene etter kampanjen, for å vurdere om effekten holder seg eller går tilbake.