Sitatene handlet om forholdet mellom tro og fornuft og om kvinnens rolle i samfunnet.

I tillegg hang det et Luther-sitat om helvete på kirkeporten ut mot Munkegata.

Det ene sitatet lød «Fornuften er direkte i strid med troen. Derfor må man la fornuften fare», mens det på den andre plakaten sto «La kvinnene føde barn til de dør av det. Det er derfor de er her i verden».

Ingen av plakatene var undertegnet med noe navn eller organisasjon.

- Helt ukjent for NDR

- Dette er helt ukjent for oss. Ingen av våre ansatte har sett disse plakatene eller for den saks skyld fjernet de. På generelt grunnlag kan jeg si at det er ulovlig å sette opp plakater på kulturminner. Det er heller ikke tillatt med oppslag uten at det er innhentet tillatelse fra menigheten, sier direktør Steinar Bjerkestrand i Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR).

Kommentar: Mannen som lærte oss å jobbe hardt

- Skader på døra vil bety politianmeldelse

- Hva slags reaksjoner vil NDR komme med dersom man får kjennskap til hvem som har gjennomført plakatklistringen?

- I og med at det er brukt limbånd er ikke dørene skadet, så vi vil nøye oss med tilsnakk og gi klar beskjed om at noe lignende ikke vil gjenta seg.

Hadde det derimot vært skader på kirkedørene, kunne det endt med en politianmeldelse, sier Bjerkestrand.

- Hva synes du om innholdet i Luther-sitatene?

- Det har jeg ingen mening om. Slike spørsmål må rettes til teologene i Nidaros domkirke og Vår Frue menighet, sier Bjerkestrand.

95 teser på kirkedøra i 1517

Plakatene var trolig ment som et apropos til Luthers 95 teser på kirkedøra i Wittenberg, handlingen som innledet reformasjonen og skapte en dramatisk religiøs og politisk omveltning i Europa, også etter hvert i Norge.

Det skal finnes flere tusen Luther-sitater. Den tyske teologen og reformatoren uttalte seg om alt mellom himmel og jord.

Blant hans mest kjente er «Naturen har gitt kvinnene brede hofter og stor bak - og derved gitt det til kjenne at hun skal sitte og passe sitt hus.»

Andre er «Den som ikke elsker kvinner, vin og sang, er og blir en tosk hele livet»

«Hvis jeg ikke får lov å le i himmelen, vil jeg ikke dit.»

«Verden får si hva den vil. Har Gud kunnet skape store, deilige gjedder og deilig rhinskvin, så kan jeg også spise og drikke det.»

Kronikk: Alle vi som arvet Luther

Jødefiendtlig og antisemittisk

Blant Luthers sitater som har fått mest oppmerksomhet er likevel hans mange svært grove jødefiendtlige og antisemittiske uttalelser.

Blant uttalelsene er «Hvis jeg støter på en from jøde som vil bli døpt, så skal jeg ta ham med ut på broen over Elben, binde en stein om halsen hans og dytte ham uti.» og  «Nest etter djevelen selv, har en kristen ingen giftigere, bitrere fiende enn en jøde.»

Luther oppfordret også til å sette fyr på jødenes synagoger og skoler.

Under 2. verdenskrig ble sitater fra Luther brukt i antisemittisk propaganda, også i Norge.

Tar avstand fra Luthers antijødiske utsagn

I forkant av 500-årsjubileet for reformasjonen markerte Bispemøtet at Den norske kirke tar avstand fra Luthers antijødiske utsagn.

- Oppgjør med antijødiske og antisemittiske holdninger er en varig utfordring for kirke og samfunn. I reformasjonsminnesåret 2017 må vi som kirke ta tydelig avstand fra den antijudaisme som Luther etterlot seg, heter det blant annet i uttalelsen 25. november 2016.LES OGSÅ:  Kirken feiret Luther og skillet fra staten i Trondheim

Are satte opp teser på kirkedøra

Det er ikke første gang det er satt opp plakater som har vakt oppsikt på dørene i Nidarosdomen.

7. april i år festet NRKs programleder Are Sende Osen ved hjelp av en stiftemaskin en plakat med teser på kirkedøra på Nidarosdomen, som en kopi av Luthers 95 teser i 1517.

Plakaten ble satt opp i forbindelse med tv-serien med «På tro og Are».

Eiendomssjef for Nidarosdomen, Jan Tøndelstrand kalte handlingen for «hærverk».

– Vi liker ikke at noen behandler et kulturminne på denne måten, selv om det bare har vært en ubetenksom handling. Vi kan ikke tillate dette.  Dette er et fredet kulturminne. Det er jo egentlig å drive med hærverk og det er også en strafferamme for hærverk på kulturminner, sa Tøndelstrand til NRK.

Programsjef i NRK, Ida Kvissel, beklaget i ettertid hendelsen.

- Vi kunne tatt kontakt med dem på forhånd, sa Kvissel til NRK.