Domstoler fra Kristiansand i sør til Vesterålen tingrett i nord har de siste to årene dømt 15 menn for befatning med overgrepsbilder.

Det tingrettene ikke fikk vite av norsk politi og påtalemyndighet, var at det eneste som i utgangspunktet knyttet mennene til de kriminelle handlingene, var IP-adresser som amerikanske FBI hacket ut av pc-ene deres. Dette skjedde i strid med norsk lov.

Adresseavisen har funnet 15 norske dommer hvor hele rettsprosessen har gått sin gang uten at noen fortalte om den ulovlige metodebruken.

Se grafikk over hvor i landet sakene har funnet sted lenger ned i artikkelen.

KOMMENTAR: Hvor er lovens voktere?

Dømmes

«Tiltalte forklarte at han hadde lest seg til at Tor var en sikker måte å komme seg inn på internett, uten at identiteten ble oppdaget», skrev Sogn- og Fjordane tingrett i en dom fra våren 2016.

18-åringen, som oppsøkte overgrepsbildenettstedet Playpen som FBI drev mellom 22. februar og 4. mars i 2015, visste ikke at han ble hacket. Etter å ha fått politiet på døra, tilsto han. Mannen, som dokumenterte psykiske problemer i retten, ble dømt til fengsel uten at domstolen visste at FBI gjennomsøkte 18-åringens pc. Da det skjedde sto den i en liten kommune i Sogn.

En tilsvarende sak ble behandlet på samme måte i en rettssal lenger nord.

«Han benyttet også en spesiell nettleser for å komme inn på mer skjulte sider, som for eksempel Playpen. Dette for å være anonym.», skrev Sunnmøre tingrett i dommen fra høsten 2016.

Forsvarer Torgeir H. Langva sier til Adresseavisen at han ikke kan huske å ha fått opplysninger om hvordan politiet fant frem til klienten. Mannen (23), ble pågrepet og ransaket. Så tilsto han at han hadde sett på overgrepsbilder.

1. august 2016 møtte mannen i retten og ble dømt til fengsel. Tingretten drøftet forbrytelsene over flere sider i dommen. Hvordan politi og påtalemyndighet kunne knytte 23-åringens IP-adresse til Playpen, omtales ikke i dokumentene.

Av de 15 dommene Adresseavisen har funnet, er ti avgjort som en såkalt tilståelsessak. Mennene erkjente befatning med overgrepsbilder etter å ha fått politiet på døra. Adressen har politiet funnet fordi Kripos oversendte IP-adressen FBI hacket fra mennenes pc.

Uten forsvarer

Flere av de 15 domfelte er ikke tidligere straffet. Fem av dem gikk gjennom hele prosessen uten bistand fra en forsvarer.

Den siste dommen ble avsagt av Vesterålen tingrett 4. oktober i år. Der møtte en 25-åring som hadde blitt pågrepet og retteført etter samme mønster.

Forsvarer Stian Auglend sier dette når Adresseavisen opplyser hvordan den hackede IP-adressen ledet frem til klienten.

- Dette var helt ukjent for meg, sier Auglend.

Mannen ble idømt fem måneder i fengsel. Advokat Auglend har ikke ønsket å gi ytterligere kommentarer rundt bevisproblematikken av hensyn til klienten, som ifølge dommen har psykiske problemer og selvmordstanker.

SAKEN FORTSETTER UNDER GRAFIKKEN!

Uakseptabel

- Et grunnkrav er i alle tilfeller at politiet gir opplysninger til den dømmende rett om hvordan bevisene er innhentet, sier jusprofessor Jon Petter Rui, ved Universitetet i Bergen.

Rui er ekspert på straffeprosess. Han svarer slik på hva han tenker om at det er avsagt rettskraftige dommer uten at det ulovlige utgangspunktet for sakene har blitt gjort kjent:

- En slik fremgangsmåte er i strid med loven og naturligvis uakseptabel.

Advokat Marius Dietrichson, som leder forsvarergruppen i Advokatforeningen, understreket allerede i januar at bevis fra hackingen burde ha blitt lagt frem for domstolene. Han reagerer på at det har falt 15 dommer uten at det har skjedd.

- Jeg hadde ikke forventet å høre at påtalemyndigheten har skjøvet disse sakene gjennom systemet. Det som er avgjørende er at man er åpne på hva som har blitt gjort, og ikke skjuler tvilsomme arbeidsmetoder. Transparens er helt avgjørende hvis man skal ha tillit til statens maktutøvelse.

Jurist Ingvild Bruce er stipendiat ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på internasjonale politimetoder. Bruce betegner grenseoverskridende etterforskning på nett som et juridisk område som er i voldsom utvikling.

- Den store utfordringen i denne type saker er at det ofte vil mangle informasjon om hvordan bevisene er fremskaffet. Det er ikke gitt at Kripos mottar denne informasjonen, og hvis ikke vil den heller ikke videreformidles til forsvarerne eller domstolen.

Skulle ikke gå an

Fremgangsmåten for å identifisere nordmennene har Kripos beskrevet slik i anmeldelsene:

«I forbindelse med aksjonen ble det logget en norsk IP-adresse: XXXXXXXX»

Fra dommen som ble avsagt i Vesterålen for en måned siden, går det frem at et vitnemål fra en Kripos-etterforsker veide tungt.

Etter det Adresseavisen forstår, skal etterforskeren også ha oppgitt til retten at Kripos ikke visste hvordan FBI hadde fått tak i IP-adressene og at det «egentlig ikke skulle gå an» å logge dette fra personer som bruker en Tor-nettleser.

Kripos har blitt forelagt uttalelsene med spørsmål om å korrigere dersom vitnemålet ikke er riktig gjengitt. Det har ikke blitt gjort. Kommunikasjonsrådgiver Axel Wilhelm Due skriver dette i en epost til Adresseavisen:

- I den konkrete saken du viser til har vi opplyst retten om det vi vet om saken.

Kripos har siden slutten av 2016 ikke svart Adresseavisen på hvorfor anmeldelsene beskriver noe som er teknisk umulig, ifølge to IT-eksperter.

Info på Google

Reinert Ottesen, som leder retts- og påtaleenheten, har ikke ønsket å kommentere Playpen-sakene spesielt, men har sagt dette på generelt grunnlag om bevis fra utlandet:

- Når Kripos får informasjon fra våre internasjonale samarbeidspartnere om denne type kriminalitet begått av norske borgere har vi en forpliktelse til å følge opp informasjonen – på samme måte som våre samarbeidspartnere følger opp informasjon mottatt fra norsk politi.

Kripos har siden slutten av 2016 ikke svart Adresseavisen på hvorfor anmeldelsene beskriver noe som er teknisk umulig, ifølge to IT-eksperter.

Ifølge Ottesen er ikke Kripos enig i forståelsen av rettsreglene som har blitt brakt frem i Adresseavisens dekning. Om informasjonen Kripos mottar fra utlandet, skriver lederen av påtaleenheten dette:

- Når vi får informasjon på denne måten gjennom våre samarbeidskanaler er det et etablert utgangspunkt at informasjonen vi mottar er innhentet etter de regler som gjelder i det aktuelle landet. Kripos er ikke kjent med opplysninger som skulle tilsi at den mottatte informasjonen ikke kunne benyttes som grunnlag for opprettelse av saker.

Ingvild Bruce opplyser at det også foreligger føringer fra Høyesterett som tilsier at norsk politi bør sjekke bevis i saker hvor det oppstår tvil om opprinnelsen.

- Utgangspunktet etter norsk rett er altså at politiet kan stole på at den informasjonen de får fra andre land er lovlig innhentet, men at de må undersøke nærmere dersom konkrete forhold tilsier at dette ikke er tilfellet. Dersom informasjonen inngår som sentrale bevis i alvorlige straffesaker, bør plikten til å undersøke være streng.

At FBI drev overgrepsbildenettstedet Playpen i to uker og hacket personer om hele verden, har vært offentlig tilgjengelig informasjon via google-søk siden få måneder etter at aksjonen ble gjennomført i 2015.

- Når man senere har fått informasjon om mulige kontroversielle forhold, er det momenter som tilsier at politiet burde gjøre ytterligere undersøkelser i pågående saker, og at det kan reises spørsmål om avsluttede saker som har endt med domfellelse, bør ses på på nytt og eller bør vurderes gjenopptatt, sier Ingvild Bruce.

43 enkeltsaker

Adresseavisens undersøkelser viser at det har sprunget 43 saker og minst 15 dommer ut av Kripos-anmeldelser basert på IP-adresser FBI har hacket ut av norske datamaskiner.

- Hvis det viser seg at en domfellelse grunner seg på et ulovlig ervervet bevis, og at dette ikke var kjent ved domfellelsen, må det vurderes om saken skal gjenåpnes, sier jusprofessor Jon Petter Rui.

- Gjenåpning skal skje hvis de nye opplysningene om beviset, eller hvordan det ble innhentet, «synes egnet til å føre til frifinnelse», sier Rui. Ansvaret for en eventuell gjenåpning hviler på påtalemyndigheten som retteførte den. I Norge kan også overordnet påtalemyndighet komme med instrukser i gjenopptagelsesspørsmål.