I et romslig hus i et villaområde i Oslo bor åtte år gamle «Kathinka» alene sammen med åtte ansatte. De passer på henne døgnet rundt, to og to i hvert team. Hun er ett av 12 barn og unge i Oslo som bor i såkalt «enetiltak» i barnevernet. Den private barnevernstilbyderen Aleris driver boligen på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i Oslo, skriver Aftenposten.no.

Den siste tiden har debatten rast om enetiltak etter at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) på forespørsel fra Aftenposten talte opp og fant at 110 barn bor i enetiltak på landsbasis.

Assisterende direktør i Bufdir, Kjetil A. Ostling, mener enetiltak er sårbare med hensyn til barnets rettssikkerhet og at de «i sin form kan oppleves som isolerende og inngripende».

Barneombud Anne Lindboe mener det kan være nødvendig enkelte ganger, men at det ikke er en optimal løsning og må være siste utvei.

Ledelsen i den private barnevernsaktøren Aleris Omsorg reagerer på kritikken mot enetiltak i barnevernet og mener slike tilbud kan være bra for å stabilisere barn og unge i en periode.

Utsatt for overgrep og omsorgssvikt

«Petter,» en av miljøterapeutene som jobber i boligen, rydder bort frokosten etter Kathinka som nettopp har gått på skolen.

– Hun har mange vonde følelser å bære på, og klarer ikke alltid å få dem ut, sier han.

«Petter», en av miljøterapeutene, ønsker ikke å oppgi sitt virkelige navn av hensyn til Kathinkas anonymitet. Her fra kontoret til de ansatte. Foto: tor stenersen

Åtteåringen har vært i flere fosterhjem og beredskapshjem etter at barnevernet overtok omsorgen for henne. Beredskapshjem er et fosterhjem som tar imot barn og unge på kort varsel som følge av en akuttsituasjon. Én etter én måtte de melde pass - hun ble for krevende for fosterforeldrene.

Jenta har vært utsatt for overgrep og grov omsorgssvikt tidlig i barndommen. I et drøyt år har hun bodd her alene med de åtte voksne, og hun har gjort fremgang - selv om teamet har en intens jobb de to eller tre døgnene de er på vakt før friuke.

På de fleste enetiltakene Aleris driver i byen, er det seks voksne som jobber i turnus. Men for Kathinka har det vært nødvendig med åtte.

– Klarer jeg å skubbe henne et skritt i positiv retning, er dét alene verdt at jeg ble sosionom, sier Petter, og viser oss rundt i boligen. Kathinka har lekerom, soverom og eget bad. Men hun liker best å være i stuen og leke. Her har hun pyntet med bilder og tegninger.

Gjennom rollelek kommuniserer Petter godt med Kathinka, og han kan utfordre henne på at hun helst vil bestemme og kontrollere det meste i leken.

På miljøterapeutenes kontor ligger en bunke godnatt-bøker. I starten måtte de sitte i stolen ved sengen hennes og lese helt til hun sovnet. Så på en stol like utenfor. Men nå går det bedre, og hun klarer seg med litt tilsyn nå og da før hun sovner.

Kaster gjenstander, sparker og slår

Av og til kaster hun gjenstander etter de voksne. De blir tatt rolig fra henne etterpå. På kontoret står en skapdør som hun har røsket ut. Til de ansatte kan hun av og til dele ut slag og spark, hun kan være kontrollerende og prøver å finne deres svake punkt.

Åtteåringen liker best å leke i stuen i den romslige boligen den private aktøren Aleris driver i Oslo. Foto: TOR STENERSEN

– Jeg kunne ikke holde rundt henne i starten, men nå klarer hun å ta imot mer omsorg, sier Petter.

- Vi må vise masse kjærlighet og bygge relasjoner som kan erstatte dem hun har mistet.

– Hva synes hun om at det er så mange som åtte ansatte her som passer på henne?

– Hun har sagt at hun er lei av å møte nye folk hele tiden, og det tar vi veldig på alvor. Det har hendt at vi har hatt sykmeldinger eller permisjoner, og det reagerer hun på. Det samme gjør hun hvis det er mange nye fjes blant lærerne på skolen, sier han.

Når vakten er over, avgir teamet rapport til avdelingslederen før de overlapper med neste team. På den måten lemper de ikke frustrasjoner og dårlige opplevelser direkte i fanget til teamet som kommer etter dem.

LES KRONIKKEN: Barnet skal i større grad enn før  bli lyttet til

Over tusen barn i fosterhjem eller institusjon i Oslo

Pr. august 2017 bodde det ifølge tall fra Barne- og familieetaten i Oslo 12 barn i enetiltak. Til sammenligning bodde 1051 Oslo-barn i fosterhjem, familiehjem eller institusjon ved utgangen av 2016.

Flertallet av barna som bor i enetiltak, er gutter, og de aller fleste er over 15 år. Ett barn bodde i kommunalt tiltak, de øvrige i ideelle eller kommersielle tiltak. Aleris driver tiltak i Oslo for åtte av barna som bor alene sammen med voksne ansatte.

Willy-Tore Mørch, professor emeritus i psykologi ved Universitetet i Tromsø, sa i et intervju med Aftenposten at utviklingen er klart betenkelig, og at det er ikke dokumentert at det å leve sammen med bare voksne har gode effekter for barn og unge med store traumer og skader. Trolig er det tvert imot, ifølge det ungdommene selv forteller, påpeker han.

En av lekene har fått hedersplassen i stuen. Foto: TOR STENERSEN

Forstår ikke kritikken mot enetiltak

– For å stabilisere barn som har vært gjennom store traumer og hatt det svært vanskelig, mener vi dette er gode tiltak. Noen slike barn trenger beskyttelse mot andre barn, og andre barn kan trenge å bli beskyttet mot dem, sier Lene Lind, leder for barnevernsvirksomheten til Aleris i Region Øst.

– Det er vanskelig å se hva slags annet tilbud som ville vært bedre når de fleste har vært i flere fosterhjem eller gruppetiltak, sier hun.

– Dette er så skreddersydd som det kan få blitt. Barnas behov er styrende for hvordan det legges opp. Og hva er alternativet - plassering i enda et fosterhjem som ikke makter oppgaven?

Ungdom skader seg, prøver å ta sitt eget liv

Mange av ungdommene som bor i enetiltak, er utagerende og kan være en fare for seg selv og andre.

– Vi har eksempel på ungdom som skader seg selv så ofte og voldsomt at de må på legevakten 11 av 20 dager for å sy, sier hun. Andre prøver å ta sitt eget liv.

Institusjonsleder Reidun Jerpstad sier de ansatte i enetiltakene er helter.

– Det skal mye til å orke å ta inn over seg barns smerte over lang tid, sier hun.

En gang i uken blir de veiledet av ekstern psykologspesialist.

Hun påpeker at mange barn og unge går over i lettere tiltak eller flytter i fosterhjem etter ett år eller to i enetiltak, men noen bor alene lenger. De som er over 16, blir som regel boende til de er 18.

De dyreste enetiltakene koster mer enn 25.000 kroner pr. døgn, ifølge Bufdir. Ifølge Aleris er en døgnpris på 16.000 mer vanlig hos dem, men medgir at det også kan bli dyrere. Aleris vil ikke oppgi hva enetiltaket for 8-åringen koster.

Avviser at kontrollen med private aktører er dårligere

Regionsjef Svein Rosland i Aleris Omsorg reagerer på flere av påstandene Willy-Tore Mørch kommer med i intervjuet i Aftenposten.

– Det stemmer ikke at kontrollen med private tiltak er dårligere enn statlige. Vi er forhåndsgodkjent og blir fulgt opp av Bufetat og Fylkesmannen både på system - og individnivå. Bufetat følger også opp alle barn og unge etter at plasseringer er foretatt. Fylkesmannen gjennomfører både anmeldte og uanmeldte kontroller. Vi er dessuten transparante når det gjelder budsjetter og pris, dette blir kontrollert og gjennomgått, påpeker han.

Rosland kjenner seg heller ikke igjen i påstanden fra Mørch om at de private aktørene aldri sier nei til en ungdom hvis en kommune ønsker enetiltak «fordi de ønsker å tjene penger», ifølge Mørch.

– Det er ikke riktig. Vi sier nei til dem vi ikke kan gi et godt tilbud til, fastslår han.

Aleris-lederen forstår heller ikke Mørchs påstand om en økende ubalanse mellom kommune og stat gjør at kommunene «eksporterer problemet» i form av enetiltak:

– Det stemmer at kommunene skal få mer ansvar etter den nye barnevernsreformen, men det er fremdeles Bufetat som har ansvaret for å gi spesialiserte tilbud som enetiltak, i samråd med det kommunale barnevernet, sier Rosland.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.