Forskningen til Susanne Buiter og kolleger ved NGU (Norges geologiske undersøkelse) ble mandag publisert i Nature Communications.

- Ved hjelp av matematiske modeller har vi funnet ny kunnskap om hvordan kontinentene beveger seg fra hverandre og hvordan jordskorpen i disse sonene er bygd opp, sier Buiter.

Det er kunnskap som også kan bli nyttig for å finne mer olje og gass.

- Når vi vet nøyaktig hvordan disse prosessene har foregått, håper vi på lengre sikt å bedre forstå hvor det er mest aktuelt å lete etter olje og gass. I Norge har vi mye kunnskap om hvor oljen er, men også her er det ting vi ikke vet. For 450 millioner siden var Norge og Grønland del av det samme kontinentet. Vi vet ikke alt om prosessen der kontinentene ble splittet. En bedre forståelse vil også fortelle oss mer om hvilke mulige ressurser som finnes.

- Med tanke på global oppvarming bør vi kanskje ikke finne mer olje og gass?

- I en overgangsfase til nye energiformer vil vi trenge olje og gass, men dette er et politisk spørsmål. Gruvedrift under havet blir mer og mer aktuelt. Når vi skal til med dette vil kunnskap om kontinentalbevegelsene være nyttig. Vi kommer til å trenge mineralressurser, også etter det grønne skiftet, sier Susanne Buiter.

Lager bassenger

Jordas overflate består av syv store jordplater og flere mindre. Når kontinentalplatene beveger seg fra hverandre, strekkes de og blir tynnere. En strukket kontinentalskorpe blir tynnere i retning mot havet, og er gjennomskåret av brudd i fjellet (forkastninger). I slike områder der jordskorpen er tynn, dannes bassenger der sedimenter legger seg. Det er i slike bassenger det gjennom millioner av år kan dannes olje og gass av organisk materiale.

Forskningsgruppen som Buiter leder har funnet ut at strekkingen mellom kontinentene ikke skjer jevnt og trutt.

- Dette har skjedd i rykk og napp, i faser over flere titall millioner år. Strekkingen styres i stor grad av brudd i fjellet som oppstår ved kraftige bevegelser, for eksempel jordskjelv. Forkastningene har vært aktive, inaktive, og aktive igjen. Fasene kan gjenkjennes i yttergrensen av jordplatene, sier Buiter.

Jorda pulserer

Jordskorpen er 30–50 kilometer tykk under kontinentene og flyter på den ytre mantelen som har en temperatur på mellom 1000 og 2000 grader og består av flytende stein (lava). For 300 millioner år siden var kontinentene samlet i et digert superkontinent med hav rundt.

Siden har superkontinentet revnet og platene beveget seg fra hverandre. Teorien er at dette er en pulserende bevegelse som gjentar seg: Kontinentene vil samles igjen, for på nytt i rives fra hverandre.

Den norske kontinentalsokkelen er et eksempel på at kontinentalplatene strekkes og blir tynnere ut mot havet. Lignende områder finnes mange steder i verden og er særlig interessante for som vil finne olje og gass.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter.

Det er forskere ved NGU i Trondheim som har avdekket ny kunnskap om hvordan kontinentene rives fra hverandre. Foto: Terje Svaan