Spørsmål om seksuell trakassering utelatt fra arbeidsmiljøundersøkelse

Arbeidsmiljøundersøkelsen som nå pågår ved NTNU er felles for mange universiteter og høyskoler.

Seniorrådgiver Kirsti Godal Undebakke ved NTNU er koordinator og veileder for undersøkelsen nasjonalt. Hun bekrefter at seksuell trakassering ble vurdert som et aktuelt tema å spørre om, men at det ble droppet. I et intervju med Universitetsavisa sier Kirsti Godal Undebakke dette om hvorfor:

- Det er fordi at det er veldig vanskelig å ha dette med i en anonym undersøkelse, fordi vi ikke vil finne ut hvem som er rammet. Vi mener at problemet er så alvorlig at man heller må jobbe med metoder som er mer egnet for det enn en stor, anonymisert undersøkelse.

Mads Bones: Utrolig urovekkende lesning

- Er det ikke viktig å få kunnskap om omfanget – selv om man ikke kan identifisere enkelttilfeller?

- Jo, men det er ikke sikkert at en stor anonym arbeidsmiljøundersøkelse er den beste metoden å finne ut av dette med, sier Undebakke til Adresseavisen.

- Hovedhensikten med undersøkelsen er å skape refleksjon og diskusjon om viktige forhold å bevare og forbedre i arbeidsmiljøene. Først må man bygge en trygg og god kultur.

Trakassering. Skam. Overgrep. Over 400 norske skuespillere har fått nok

- Når blir miljøene ved NTNU trygge og gode nok til å kunne spørres om trakassering?

- Det varierer fra miljø til miljø. Noen kan være klare, andre ikke. Det er 6500 ansatte og store hierarkiske forskjeller.

- Store maktforskjeller gir ekstra mulighet til maktmisbruk. Er det ikke da viktig å diskutere?

- Jo. Det er lurt å få i gang samtaler om maktforskjeller og hvordan en kan jobbe med å utjevne dem. Det er ikke sikkert at et spørsmål seksuell trakassering i en arbeidsmiljøundersøkelse er den beste metoden.

Les skuespilleroppropet her: Nå er forandringens tid kommet til Norge. Det er #stilleforopptak

Det kan være en bedre start å diskutere hva som bidrar til å skape et godt arbeidsmiljø, men det må man tilnærme seg forsiktig, sier Undebakke. Hun viser til at NTNU har andre systemer som skal ivareta tilfeller av seksuell trakassering; verneombud, bedriftshelsetjeneste, varslingsrutiner og tiltaksplanen mot seksuell trakassering.

- Er det ikke en undervurdering av NTNU-ansatte å mene at de ikke er modne for å diskutere seksuell trakassering?

- Nei. Dette er ikke et tema som man diskuterer i et gruppearbeid som metodikken i arbeidsmiljøundersøkelsen legger opp til.

Vi som ikke har humor

Kvinnene bør navngi "verstingene"

Med den store debatten metoo# har utløst, regner Undebakke at det blir en ny vurdering i styringsgruppen for arbeidsmiljøundersøkelsen om seksuell trakassering skal ta med i neste undersøkelse.

- Må tørre

- Feigt å ikke spørre om seksuell trakassering, sier NTNUs likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir.

Hun synes ikke Undebakkes forklaring er god nok.

OmAdressert: I Sverige kan selv pepperkaker være rasisitisk

- Den er for vag og utydelig. Norges største universitetet må tørre å spørre. Jeg synes det er ironisk at Trondheim kommune kan spørre skoleelever om seksuell trakassering, og NTNU ikke kan spørre universitetsansatte. Man skulle tro at vi hadde ressurser til håndtere slike saker.

- Merkelig

Likestillingsrådgiveren synes forklaringen er merkelig.

- Ikke på grunn av #metoo-kampanjen. Dette har vært etterlyst før. En arbeidsmiljøundersøkelse er en unik mulighet til å få problemet på bordet, se omfanget og få bukt med det.

Ukulturen i kulturen

Slik det er nå, kan man hverken bekrefte eller avkrefte at det foregår. Vi vet at det er vanskelig for kvinner å si fra. Det er forbundet med skam. Kvinnelige forskere skal fremstå som sterke og uavhengige. Alle skal være perfekte. Da er det vanskelig å si fra om at man er blitt krenket eller trakassert. Jeg mener det svekker institusjonens legitimitet som en god arbeidsplass, å ikke spørre om slikt. Vi kan risikere å miste gode forskere av begge kjønn.

- Grobunn for overgrep

Benediktsdottir mener det vil være høyst merkelig hvis dette ikke er et problem også ved NTNU.

- Maktstrukturene kan skape grobunn for overtramp og overgrep. Jeg tenker spesielt på kvinnelige ansatte som er i en rekrutteringsfase som midlertidig ansatt, stipendiat eller post.doc. Alle vet at det veldig vanskelig å få stillinger i akademia. Derfor er disse gruppene i en ekstra sårbar situasjon der de er avhengig av velvilje fra de vitenskapelig ansatte. Ved NTNU er to av tre professorer menn. En ekstra utfordring kan det være med utenlandske forskere som kommer fra kulturer der det er andre grenser for hva menn kan tillate seg.

- Kjenner du til episoder med seksuell trakassering ved NTNU?

- Jeg kjenner til det, både ved NTNU og utenfor.

- Er det tatt tak i?

- Vi har behandlet en del saker. Men dessverre er det umulig å vite hvor stort omfanget er. Jeg vet at studentene bruker jungeltelegrafen: Hold deg unna den eller den, unngå å gå dit eller å havne i den situasjonen.

Task force i Oslo

Rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo frykter store mørketall når det gjelder seksuell trakassering i arbeidsmiljøer med store maktforskjeller. Stølen var imot en kartlegging av problemet, men har snudd. Nå ønsker han å vite mer for å kunne bekjempe problemet best mulig, skriver han på sin rektorblogg.

Alle partiene melder om seksuell trakassering- unntatt Sp

Rektor oppretter en egen task force, en innsatsgruppe, som skal drive med holdningsskapende arbeid og andre tiltak for å hindre seksuell trakassering. Universitets- og høgskolerådet vedtok forrige uke å opprette en egen komite for å se på problemet. Stølen sier at Universitetet i Oslo ønsker å samarbeide om en felles undersøkelse i sektoren for å kartlegge omfanget. Hvis UHR ikke setter i gang en undersøkelse, vil universitetet gjøre det på egen hånd.

Ifølge nettavisen Khrono vedtok Universitets- og høgskolerådet 17. november å opprette en felles komite i arbeidet mot seksuell trakassering. Etter ønske fra Norsk studentorganisasjon skal også UH-styret vurdere om det skal tas inn spørsmål om seksuell trakassering i den store undersøkelsen av studentenes helse- og miljø (SHOT), melder Khrono.

Avskjedssak i Stavanger

Samme nettavis skrev i juli i år om en upublisert rapport som skal vise at flere kvinner ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har sluttet på grunn av seksuell trakassering. Denne uken ble det også kjent gjennom Khrono at Universitetet i Stavanger har reist avskjedssak mot Nils Rune Langeland.

I sommer kom det frem at historieprofessoren hadde sendt grove tekstmeldinger til flere unge kvinner. Hans advokat, Kjell M. Brygfjeld, sier at det åpenbart ikke er grunnlag for avskjed. Advokaten varsler at en eventuell avskjed vil bli påklaget og tatt til retten.