Det ble til dels het debatt i Fylkesutvalget da regjeringens høringsforslag til fremtidig kapasitetsøkning i oppdrettsnæringen ble diskutert tirsdag.
Fylkesrådmannens innstilling om å støtte forskriftsforslaget ble vedtatt, men både MDG og SV var svært kritiske til vekstplanene.
- Hvis man går gjennom et grønt skifte og samtidig raserer naturarven har man ikke skjønt stort, mente Tommy Reinås fra MDG, og mente man ikke hadde hørt nok på ekspertene i denne saken.
Les også: Mat fra trøndelagskysten kan gi 38 000 nye jobber
Lakselusa bestemmer
Bakgrunnen for diskusjonen i Fylkesutvalget er at Nærings- og fiskeridepartementet har sendt på høring forslag til forskrift om kapasitetsøkning for tillatelser til akvakultur med matfisk i sjø. Norge er inndelt i 13 områder, som har blitt risikovurdert. Systemet blir ofte kalt for Trafikklysmodellen, siden områdene får fargene rødt, gult, grønt ut ifra miljøpåvirkning i form av hvordan lakselus påvirker vill laksefisk. I grønne områder tillates vekst, i gule områder skal det fryses, og i røde områder skal det på sikt bli 6 prosent reduksjon. Område 7 (Nord-Trøndelag og Bindal) er grønt, Område 6 (Nordmøre og Sør-Trøndelag) er gult.
Rakel Skårslette Trondal fra SV var svært kritisk til at det åpnes for økt produksjon av oppdrettslaks langs store deler av kysten vår.
- Vi frykter at lakselus fra oppdrettsmerder vil ta livet av villaks. Vi er i det hele tatt svært kritiske til denne trafikklysklassifiseringen, og mener at enkelte områder har fått feil farge. Kapasitetsøkningen er etter vårt syn ikke en del av en bærekraftig utvikling. SV kan ikke akseptere at villaksstammen trues og heller ikke akseptere at økningen skjer i gule områder og i anlegg som ikke er lukket.
Opptrer som Komiske Ali
Tommy Reinås fra MDG understreket at vi har en regjering og en minister (les Per Sandberg, journ anm.) som har innført trafikklyssystemet, hvor grønt lys betyr at det er 10 prosent dødelighet på villfisk på grunn av lakselus.
- Det er alvorlig. Gult tilsvarer at 10–30 prosent dør. Det betyr at en av tre laks dør innenfor dette forvaltnings- eller kystområdet. Ekspertene har gitt Nord-Trøndelag gult lys. Det som skjer da er at fiskerministeren omgår de faglige rådene og går fra gult til grønt. Statsråden opptrer som komiske Ali og ser bort fra de faglige rådene, mente Reinås.
- Redder ikke verden
Reinås mente veksten ikke er bærekraftig når så mye villfisk ofres på oppdretternes alter.
- Det er så enorme mengder. På én oppdrettslokasjon har du mere laks enn du har villaks i hele Norge. Dessuten ødelegges rekefeltene på grunn av utslipp. Vår felles naturarv kollapser. Det lyser rødt. Samtidig tror man at dette skal være den nye oljen og at Trøndelag skal redde verden. - Man redder ikke verden ved ukritisk å øke produksjonen i oppdrettsnæringen. Det er latterlig, mente Reinås.
- Hva i alle dager holder vi på med. Norsk villaks er halvert siden 1980-tallet. Det er krise, mente Reinås, som også mente laksebaronene kunne finansiere lakseveiene selv.
Handlekraftig fiskeriminister
Høyres gruppeleder Pål Sæther Eiden mente på sin side at man skulle være glad for at man hadde en fiskeriminister som tok grep, hadde egne meninger og tok politiske valg.
- Det kan umulig være en katastrofe for oss som er politikere. Det er ikke bestandig vi følger rådmennenes og ekspertenes innstilling vi heller, sa Eiden, og understreket at Regjeringen ikke hadde sluppet fri volumet.
- Det er omtrent på samme nivå som da regjeringen tiltrådte. Det er snakk om å øke produksjonen på en gradvis og fornuftig måte, sa Eiden, og viste til en artikkel i Fiskeribladet.
- I 2017 var det en vekst i fanget villaks og sjøørret på 8 prosent, og Nord-Trøndelag hadde en økning på 38 prosent, det høyeste tallet fanget villaks siden 2006.
Mer på lus enn folk
Terje Sørvik fra Arbeiderpartiet minnet om at et av havbruksselskapene i Namdal brukte mere penger på lakselusa enn sine ansatte.
- Det er et bilde på at man tar utfordringene på alvor. Et nordtrøndersk selskap er dessuten nominert til en europeisk innovasjonspris for å ha utviklet en mekanisk lakselusrenser som brukes i havbruksnæringen. Det viser at det skjer innovasjon. Jeg tror utviklingsarbeidet vil bære frukter slik at vi fortsatt kan produsere mat på en bærekraftig måte til en stadig økende befolkning også i fremtiden, sa Sørvik.
Totalt kan det nye systemet med trafikklys gi en vekst i den nasjonale produksjonskapasiteten på nærmere 24 000 tonn i 2018. Høringsfrist er satt til 8.12.2017.
