Den nye kjønnsnøytrale likestillingsloven innebærer at læresteder ikke lenger kan forbeholde kjønnspoeng til jenter.
Guttepoeng verdt å prøve på jentefag
Fra 1. januar 2018 må NTNU og andre som har gitt kjønnspoeng for å tiltrekke seg flere jenter på utvalgte studier, behandle gutter på samme måte.
- Et veldig uheldig effekt, synes stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad om loven som hans egen minister har fått gjennom.
Loven åpner for at NTNU kan gi guttepoeng på jentedominerte fag
- Hvis ikke lærestedene utviser ansvar, kan dette gjøre situasjonen verre. Det er prinsipielt galt å gi ekstra poeng på et sånt grunnlag. Det er ingenting akademisk med hvilket kjønn du er utstyrt med. Kun faglige prestasjoner bør telle i et akademisk system.
- Det er vel heller ikke noe akademisk ved å være i det militære, gå på en folkehøgskole eller bare å bli ett år eldre, som gir to ekstra poeng?
Jenteandelen på teknologistudium halvert
- Nei. Og den muligheten bør også fjernes.
- Det gis også to ekstrapoeng hvis du har 60 studiepoeng fra høyere utdanning. Skal det også bort?
- Det er jeg mer i tvil om. Disse poengene har man jo faktisk fått for en akademisk prestasjon, ikke for hvor gammel man er, eller for hvilket kjønn man har. Jeg er åpen for å beholde denne type poeng som knytter seg til det faglige.
Slutt på jentepoeng på flere studier ved NTTNU
- Er det grunn til å tro at et alle menneskets akademiske evner er samlet i karakterboken fra videregående skole?
- Jeg mener at det er det mest objektive og rettferdige kriteriet vi har i dag. Om man skulle mene at militærtjeneste eller alder reflekterer akademiske evner, kan det vises for eksempel ved at man tar opp fag fra videregående og forbedrer karakterene.
Stine kom inn på et av NTNUs vanskeligste studier
Stortingsrepresentanten mener at det ikke er ekstrapoengene som har økt jenteandelen på de teknologiske studiene.
- Jentepoeng er praktisert siden 70-tallet, mens det bare er de siste 10-15 årene at universiteter og høgskoler har gjort positive tiltak for å rette opp kjønnsskjevhetene. Det finnes ikke bevis for at det er jentepoengene som har styrket jenteandelen på fagene.
- Da NTNU fjernet jentepoengene falt andelen jenter på industriell økonomi og nanoteknolgi fra over 50 prosent til omkring 20. Er ikke det bevis for at poengene fungerer?
- Nei. En stor del av dette kan være tilfeldig svingning. Det finnes ikke forskning som sier at kjønnspoeng virker. NTNUs tiltak for å tiltrekke seg flere jenter de 10-15 årene har lyktes.
Norske muslimer vil ha full likestilling mellom kjønnene
Det er et stort potensial for å tiltrekke seg det underrepresenterte kjønn. Lærestedene bør gjøre mer, og arbeidslivet bør gjøre mer. Bedriftene har først de siste årene begynt å bry seg om bedre kjønnsbalanse i høyere utdanning. For eksempel har Trondheim kommunes tiltak for å få flere menn i barnehagen, hjemmetjenesten og på sykehjemmene virket godt.
- Hva slags forskning viser at stimuleringstiltak virker?
- Dessverre har vi lite forskning på dette, men jeg mener empirien tilsier at det må være andre tiltak som virker enn de vi hatt i 40 år, når det er de siste 10-15 årene man har sett resultater. Tilfeldigvis de samme 10-15 årene hvor man har gjennomført andre, gode tiltak.
Lærestedene har prøvd mange tiltak for å rette opp kjønnskjevheter, likevel er høyere utdanning fortsatt svært kjønnsdelt langs tradisjonelle linjer.
- Hva slags kjønnsfordeling tror du det er på sykepleierutdanningen om 10 år?
- Den samme som i dag - hvis man ikke gjør noe skikkelig for å stimulere gutter til å gå den veien. Og det mener jeg institusjonene bør prioritere, sier Bjørnstad.
Urettferdig med kjønnspoeng
NTNU-studentene har presset på for å fjerne kjønnspoeng for jenter.
- Prinsipielt er Studenttinget motstandere av kjønnspoeng. Inntil ordningen fjernes, ønsker vi likebehandling for jenter og gutter, sier Sindre Kristian Alvsvåg, påtroppende leder.
Hans personlige oppfatning er litt mer fleksibel. Han ønsker at kjønnspoengene bør fjernes gradvis.
- På fag med mindre enn 20 prosent av et kjønn, synes jeg man kan vurdere å ha kjønnspoeng.
- Men hvor flinke er studentene på kjønnsbalanse. Det nyvalgte arbeidsutvalget i Studenttinget i Trondheim består utelukkende menn, deg og tre andre. Den stedelige representanten i Ålesund er mann og vi må til Gjøvik for å finne utvalgets eneste jente.
- Fem gutter og to jenter stilte til valg i Trondheim. Jeg synes det er bra at Studenttinget velger kandidatene de tror har mest engasjement og kan gjøre en best jobb. At det utelukkende ble valgt gutter, var tilfeldig.
- NTNU har omtrent like mange kvinnelige som mannlige studenter. Er det ikke uheldig at studentpolitikken i Trondheim styres utelukkende av menn?
- I utgangspunktet er det åpenbart uheldig med så skjev kjønnsbalanse. Hvis det er en trend år etter år at jenter er underrepresentert, bør man vurdere kvotering. Vi har kjønnskvotering når vi velger representanter til NTNUs styre, én av hvert kjønn, sier Sindre Kristian Alvsvåg.