En 23 år gammel mann omkom i ulykken søndag kveld, og bilder fra ulykkestedet viser at veirekkverket på stedet er revet av.

Rett ved det avrevne autovernet er en brusøyle av betong. Politiet på ulykkestedet opplyste at mye tyder på at en av ulykkesbilene har havnet i betongfundamentet på brua.

Satt opp på 80-tallet

- Rekkverket på ulykkestedet ble satt opp på 80-tallet i forbindelse med bygginga av veien. Det tilfredsstilte datidens sikkerhetskrav til veirekkverk, men nå er det strengere krav til nye rekkverk langs norske veier. Rekkverket på ulykkesstedet tilfredstilte ikke disse nye kravene, sier Øyvind Bernhard Mæhle som er byggeleder for rekkverk i Statens vegvesen.

Sist oppdatering av regelverket for veirekkverk kom i 2013. Ifølge dagens regler skulle autovernet på stedet ha vært av en sterkere type.

- På denne strekningen skulle det ha vært et såkalt «H2»-rekkverk, hvis veien ble bygget i dag. Dette er blant de aller sterkeste rekkverkstypene vi har, og det brukes ved jernbaneskinner eller ved stup der man ikke vil at folk skal kjøre ut. Det er brusøylen på ulykkestedet som tilsier at man burde hatt ett sterkere rekkverk, sier Mæhle.

- Hvorfor ble ikke rekkverket byttet ut da de nye kravene kom?

- Nye krav gjelder for nye tiltak som gjennomføres i dag. Vi setter opp nye rekkverk langs eksiterende strekninger i den grad vi gjør andre tiltak og det er naturlig å skifte ut rekkverket. Vi har ikke midler til å fornye rekkverk på alle eksiterende strekninger med gamle rekkverk. Skulle man først utbedre rekkverkene i Okstadbakken burde hele strekningen mellom Kroppan bru og Tonstad vært tatt samtidig.

- Hvor lang levetid har slike rekkverk?

- Rekkverk har en levetid som typisk er 30 år, men dette varierer mye.

- Øverste del av Okstadbakken er den mest trafikkerte norske veistrekningen nord for Bergen, og det er et sidehinder i form av en brusøyle rett ved veien. Burde ikke akkurat disse rekkverkene ha vært de aller første som ble byttet ut etter at de nye retningslinjene kom?

- Rekkverkene bør etter hvert byttes ut. Men vi har andre steder vi også må fange opp. Å ta hele denne strekningen vil koste mange millioner kroner, og det har vi pr dato ikke hatt midler til.

Vil montere sikrere rekkverk

Etter dødsulykken er det montert et nytt rekkverk på ulykkestedet. Rekkverkstypen som er montert er en oppdatert utgave av rekkverket som sto der fra før, og som heller ikke tilfredstiller sikkerhetskravene.

- Vi monterer dette kun midlertidig for å kunne få åpnet veien. Som følge av ulykken vil rekkverket bli byttet ut med et «H2»-rekkverk, så fort som mulig. Jeg håper dette er på plass før jul, sier Mæhle.

Uykkesgruppa vil vurdere rekkverket

Statens vegvesens ulykkesgruppe skal lage en rapport etter dødsulykken søndag. Senioringeniør Helge Stabursvik bekrefter at rekkverk blir en del av rapporten.

- Vi vurderer om rekkverket var godt nok eller om det var noe feil med det. Man kan se at rekkverket ikke har virket etter hensikten. Men om dette skyldes feil på rekkverket eller feil man ikke kan bygge seg bort i fra, er det for tidlig å si noe om. Jeg har lest i avisen at det kan ha dreid seg om høy fart i denne ulykken. Ulykkesgruppa vil nå ved hjelp av egne registreringer, informasjon fra politiet og annet etterforske ulykken, sier Stabursvik.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter