- Det er barna som er skadelidende. Og deres atferd er et produkt av flere forhold, sier Lundgren.

Sammen med psykologspesialist Jostein Arntzen ved BUP-Klostergata, etterlyser han en åpen undrende og undersøkende holdning og at hjelpeinstansene skal snakke bedre sammen.

De siste ukene har Adresseavisen skrevet om vold i skolen. Både lærere og andre elever utsettes daglig for utfordrende og truende atferd. Verst er det i barneskolen.

LES SAKEN: 200 ansatte i Trondheimsskolen har hittil i år meldt fra om at de har vært utsatt for slag, spark eller skalling

Sinne skaper ikke vold, aggresjon kan gjøre det

Hvorfor er barn voldelige?

- Det er viktig å skille mellom sinne og aggresjon. Sinne er en følelse. Det er lov å være sint, det er til og med sunt av og til. Aggresjon er en handling. I tilfeller kan det være naturlig å utvise aggresjon, for eksempel for å komme seg unna en reell trussel. Men som løsning på ulike konflikter, og for å få viljen sin, er det ikke greit, sier Morten Lundgren.

Årsakene er sammensatte. Man kan ikke si at én ting utløser risiko for voldelig atferd alene. Det er individuelt hvor stor risiko et barn har for å utvikle seg i aggressiv retning.

Knuser myten: - ADHD er ikke synonymt med utagering og skaper heller ikke risiko for vold alene, sier klinisk pedagog ved BUP-klinikk, St. Olavs hospital, Morten Lundgren.

- Det vil si at individuelle forhold, som for eksempel hvordan et barn tenker, forstår og handler, virker sammen med omgivelsene. Det miljøet som barnet vokser opp i, og situasjoner barnet kommer opp i jevnlig, er mulige risikofaktorer, sier psykologspesialist Jostein Arntzen.

De viktige ytre risikoene både forskere og BUP-ansatte har pekt ut, er familiære forhold, skole, jevnaldrende og nabolag.

Sannsynligvis er det risiko på flere av disse sidene ved livet for at det skal slå ut i systematisk eller mer aggresjon. I de yngste barneårene er det foreldre og familie som er viktigst. Etter hvert, blant ungdom, er jevnaldrende den viktigste påvirkningen for barnet.

- Dette griper inn i hverandre. Kjerneforståelsen til hvorfor barn blir voldelige er at de ulike faktorene virker sammen på individnivå, sier Lundgren.

LES KOMMENTAR: Tallene som skremmer

Mestring beskytter mot vold

Ofte snakkes det om barn med sammensatte behov.

- Barn har helhetlige behov. Det er hjelpeinstansene som er sammensatte, sier Morten Lundgren.

Betyr det at byråkratiet kan være til hinder for å gi disse barna den hjelpen de trenger?

- Både og. Man kommer ikke noen vei uten en forankring på ledelsesnivå. Vi kan heller ikke hjelpe alle skoler, men vår kunnskap bør spres, sier Lundgren.

Til daglig jobber han med pasienter på individ- og symptomnivå, men han ser behovet for å jobbe mer sammen med for eksempel skolen.

- Det er ikke alltid vi får gjort så mye med alle de bakenforliggende faktorene. Da er det viktig å jobbe med det man kan gjøre noe med. Eksempelvis er mestring en beskyttende faktor for barn med risiko for vold, sier Jostein Arntzen.

Hjelp skolen med kunnskap

De etterlyser en skole som kan jobbe tverrfaglig godt. Rektorer og lærere bør ha tett kontakt med barne- og familietjenesten (BFT), barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og andre hjelpeinstanser.

- Jeg ønsker meg et fellesprosjekt der vi som klinikere kan bidra med forskningsbasert kunnskap og vår erfaring. Vi vet mye om risikovurdering og faktorer som kan føre til vold. Systematiske kartlegginger av risiko gir ofte gode føringer for målrettede tiltak. Prosjektet bør komme på siden av det ordinære oppfølgingen i BUP. Det vil være en mulighet for å komme inn tidligere, før atferden får utvikle seg. BUP er ikke et verksted hvor vi fikser problemer på to uker. Det tar tid å endre, sier Lundgren.

I BUP bruker de en undersøkelsesmetode for å vurdere risiko og hvor mottakelig barnet er for behandling.

Verktøy: Kartlegger ved hjelp av forskningsbasere medoder.

- Vi kartlegger barnet sammen. Aktører fra alle livsområder møtes. Vi inviterer aktuelle deltakere og gjennomfører kartleggingen i møtet. De må eie problemstillingen og være med på vurderingen. Den individuelle kartleggingen fører til en tiltaksplan som anbefales av oss. På den måten blir det mer kraft i de tiltakene en blir enige om, sier Jostein Arntzen.

Metoden heter «Short Term Assesment of Risk & Treatability: Adolescent version» (START AV).

ADHD er ingen voldsrisiko alene

I skolen kan bokstavbetegnelser på barn eller uro i forbindelse med lærevansker lett få skylden for utagerende atferd. Kan ADHD være en risikofaktor for vold?

- ADHD alene skaper ikke økt risiko for vold. Barn med diagnosen er like forskjellige som andre barn er ulike. Men barn med ADHD har større sjanse til å ha tilleggsvansker. Sammen med for eksempel omsorgstraumer, manglende mestring eller det å ikke ha positive vennerelasjoner, kan risikoen for vold øke. Tidlig diagnostisering av ADHD og tiltak som for eksempel god informasjon om vanskene og medisinering, er beskyttende faktorer, sier psykologspesialist Jostein Arntzen.

- Men også her, som med andre risikofaktorer, så er det slik at det å avdekke ikke hjelper. Det er når man begynner å jobbe med problemet at man kommer noen vei, sier Morten Lundgren.