Helsemyndigheter har vært redde i årevis. Nå slår også verdens miljømyndigheter – FNs miljøprogram – alarm:

Enorme mengder antibiotika og antibiotikaresistente bakterier pøses ut i naturen rundt i verden. Spredning av antibiotika i naturmiljøet heises nå opp som en av de største miljøtruslene, skriver Aftenposten.

Kloakken er en hovedkilde, fra hver og en av oss som bruker bakteriedrepende medisiner, bakteriehemmende såpe eller steriliserende væsker.

Og fra sykehus, selvsagt.

Det kommer fra industrien og ikke minst fra husdyrene.

Umulig å rense bort

Renseanleggene klarer ikke å fjerne det. Resultatet er at resistente bakterier, virus og andre sykdomsfremkallende mikrober bygger seg opp ute i naturen.

Om 30 år kan resistente bakterier, som ikke lar seg stoppe av antibiotika, ha utkonkurrert hjerteinfarkt, hjerneslag og kreft, og bli største globale dødsårsak.

At resistente bakterier er skummelt har vært kjent, men at de også utgjør en stor fare for naturmiljøet er nytt. Dette er hovedtemaet i årets rapport fra FNs miljøprogram UNEP – «UN Environment Frontiers 2017».

Er aldri målt i Oslo

Bekkelaget renseanlegg i Oslo fjerner alt de skal av fosfat, nitrogen og organisk materiale. Og 99 prosent av tarmbakteriene. Men antibiotika og resistente sykdomsbakterier har daglig leder Ola Toftdahl ikke oversikt over.

– Jeg vet rett og slett ikke hvor mye antibiotika og resistente bakterier som går gjennom anlegget her og havner i sjøen. Det har aldri vært målt, og vi er ikke pålagt å gjøre det, sier han.

Anlegget renser 50 milliarder liter avløpsvann i året og produserer rent vann, gjødsel, biogass og varmeenergi.

– For det jeg vet havner antibiotikarester og resistente bakterier i sjøen og på jordene som bruker slammet herfra, sier Ola Toftdahl.

Dyrene bruker mest

Det er vi mennesker som har skylden gjennom eksploderende bruk av antibiotika og bakteriedrepende midler.

  • Vi brukte 36 prosent mer antibiotika-medisin i 2010 enn vi brukte i 2000. Og økningen har fortsatt.

  • Fortsetter dagens trend vil husdyrene våre bruke 67 prosent mer antibiotika i 2030 enn de gjør i dag.

  • 30 prosent av antibiotikumet brukes på mennesker, 70 prosent på dyr. I USA og mange u-land brukes antibiotika for å få raskere vekst.

  • Opptil 75 prosent av antibiotikumet som brukes i fiskeoppdrett havner i miljøet rundt anleggene.

Sjekk disse ti punktene:

  1. Mellom 50 og 80 prosent av antibiotikumet vi og dyrene tar, skilles ut i urin og avføring og havner i naturen.

  2. Ingen kloakkrenseanlegg eller rensing i landbruket klarer å fjerne hverken antibiotika eller resistente bakterier.

  3. Områder rundt renseanlegg, kloakkutslipp, fiskeoppdrett, elveutløp fra landbruksområder er i ferd med å bli såkalte “hot spots” for antibakteriell resistens.

  4. Bruk av husdyrgjødsel sprer antibiotika til jord og vassdrag.

  5. Hundretusener av tonn som havner i naturen hvert år fører til at alle typer bakterier og andre mikrober – også de som ikke gir oss mennesker sykdom – bygger opp resistens.

  6. Ettersom tungmetaller også har en viss antibakteriell effekt kan steder med mye tungmetaller og samtidig mye antibiotikarester trigge enda mer resistens.

  7. Forskerne frykter at vi vil få i oss resistente mikrober fra vannet vi drikker eller bader i, fra jorden vi graver i eller maten som kommer fra jorden.

  8. Multi-resistente bakterier er utbredt i sjø og bunnsedimenter nær oppdrettsanlegg, industri og kloakkrenseanlegg. Norsk oppdrettsnæring bruker nå svært lite antibiotika.

  9. Naturmiljøet rundt oss “er i ferd med å bli et reservoar av antibiotikarester, resistente virus og bakterier”, heter det i UNEP-rapporten.

  10. Forskerne har påvist at resistente gener overføres til neste generasjon bakterier og til og med til helt andre typer bakterier. Det betyr at også bakterier som ikke er farlige for mennesker opparbeider resistens. Forskerne aner ikke hvordan det kan påvirke naturmiljøet.

Solheim: Grusomme superbakterier

Erik Solheim er sjef for UNEP. I årets rapport beskrives altså resistens og bakteriedrepende medisiner og stoffer som et av verdens mest alvorlige miljøproblemer.

– Advarselen som nå kommer er skremmende, sier Solheim til Aftenposten.

– Vi kan bidra til utvikling av grusomme superbakterier gjennom uvitenhet og uforsiktighet. Vi må gjennomføre tiltak straks ellers risikerer vi å utvikle massiv resistens som kan gi skremmende konsekvenser, sier Solheim.

Mindre bruk i Norge

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) er også svært bekymret, men poengterer at situasjonen i Norge er i ferd med å bli bedre.

– Regjeringens strategi for å kutte antibiotikabruken innen landbruk, helse og oppdrett gir resultater. Innen oppdrett er det blitt konkurranse om å bruke minst mulig, sier han. Og generelt er antibiotikabruken i norsk landbruk mindre enn i noe annet land.

Men Helgesen sier det også i Norge er behov for mer kunnskap. Heller ikke vi klarer å rense ut antibiotika eller resistente bakterier fra kloakken.