Bayan (19) sitter tett inntil lillesøster Jody (5) i sofaen hjemme på Ranheim. Pappa Mohammad smiler.

- Først nå føler jeg at vi er i trygghet, sier han.

Reiste fra Tyrkia

Høsten 2015 valgte han som så mange andre syriske fedre å flykte alene til Europa og Norge under flyktningkrisen. Kona og de fem barna lot han bli igjen i Tyrkia.

- Jeg ville ikke utsette dem for den risikable ferden med gummibåt til Hellas, forklarer han.

Han kaster nok et kjærlig blikk bort på datteren Bayan. Det er bare tre uker siden hun kom til landet. Selv om hun nå er i trygghet, bærer hun preg av å ha vært i en vanskelig situasjon i lengre tid.

Først flyktet familien fra krigen i Aleppo i Syria.

- En bombe traff skolen der barna mine gikk. Tre jenter ble drept. Jeg så det med mine egne øyne. Hvis det kunne skje med dem, kunne det også skje med mine barn. Vi måtte bort, forklarer faren.

For eldstejenta Bayan ble situasjonen for alvor vanskelig da moren og søsknene for sju måneder siden reiste til Norge uten henne.

Hun legger ikke skjul på at disse månedene alene som enslig ung kvinne i Tyrkia, uten foreldrenes beskyttelse, har vært tøffe. Også familien har hatt det vanskelig.

Både Bayan og pappa Mohammed er opptatt av at et avslag som splitter en familien, kan gjøre det vanskelig for familienes mulighet til å skape seg et godt liv i Norge. Foto: Christine Schefte;Adresseavisen

- Jeg har opplevd krigen i Syria, men de sju månedene Bayan var alene i Tyrkia, har vært de tøffeste månedene i hele mitt liv, sier Mohammad.

For gammel for familiegjenforening

Flere foreldre opplever nå at de må forlate familiens 18-åring i Midtøsten, fordi regelverket for familiegjenforening i Norge ikke godtar 18-åringer som en del av familieenheten. Ofte er det døtre som blir igjen. Guttene flyktet først.

Mohammad forteller at han fikk sjokk da han hørte svaret om at eldstejenta, som da var 18 år, var for gammel familiegjenforening. Det hadde ingen betydning at Bayan var 17 år da faren søkte om asyl i Norge.

LES KOMMENTAREN: Hva gjør vi med innvandrerne som bor i Norge, men som offisielt ikke eksisterer?

Ifølge regelverket til Utlendingsdirektoratet (UDI) er det slik at om en far har fått innvilget asyl i Norge og ett av barna hans i hjemlandet har fylt 18 år mens far ventet på vedtaket, så er det alderen til barnet på søknadstidspunktet om familiegjenforening som gjelder.

Det opplyser Aslaug S. Røhne, presserådgiver i UDI til Adresseavisen.

For Mohammad tok det rundt ti måneder å få svar på søknaden om beskyttelse. Først etter at søknaden om beskyttelse var behandlet, kunne han søke om familiegjenforening. Det var i denne perioden Bayan ble myndig.

Kraftig økning i antall søknader

Å få behandlet søknaden om familiegjenforening kan ta lang tid. Etter at søknaden er levert i Norge og gebyret på 8000 kroner betalt, må familien oppsøke den nærmeste norske utenriksstasjonen i det området de befinner seg, for der å dokumentere sin identitet. Det må skje innen ett år.

Utenriksdepartementet (UD) bekrefter til Adresseavisen at det har vært en stor økning i antallet mottatte søknader om familiegjenforening i Midtøsten.

I den tyrkiske hovedstaden Ankara har det vært lang kø ved den norske ambassaden, i hovedsak fordi mange syriske borgere søker om familieinnvandring derifra. I perioder har søknadstiden vært opp til åtte måneder.

- De norske ambassadene i Ankara og i Beirut har i 2016 og 2017 hatt en kraftig økning i antall mottatte søknader om familiegjenforening fra syriske borgere. Vi har gått fra noen hundre til nær 4500 søknader, opplyser kommunikasjonssjef i UD, Frode Overland Andersen.

UDI opplyser at de nå har styrket beredskapen ved ambassaden i Ankara, slik at syriske borgere som søker om familieinnvandring innen én måned vil få vite hva som skjer videre med søknadene.

- Dersom det er nødvendig med intervju og DNA-test er saksbehandlingstiden for denne gruppen søkere i dag på ti måneder, opplyser UDI-rådgiver Røhne.

Vanskelig valg

Da svaret på søknaden kom, kviet Mohammad seg lenge før han fortalte resten av familien at Bayan hadde fått nei.

- Jeg vurderte å oppgi min flyktningstatus i Norge, slik at jeg kunne dra ned til kone og barn i Tyrkia, forteller Mohammad.

For tanken på å etterlate et av barna igjen i et fremmed land var vond. Spesielt siden hun var en jente. De er i Midtøsten mer sårbare uten familiens beskyttelse enn det en gutt er.

LES HER: 12 år i limbo på et asylmottak: Mohammed Ahmed Hossein får ikke asyl, men UDI fraråder retur

Eldstedatteren Bayan ville ikke høre snakk om at faren skulle komme tilbake.

- Jeg ville ikke at mine søskens fremtid i Norge skulle ødelegges på grunn av meg. Tyrkia er et tøft land å bo i for syriske flyktninger. Derfor bønnfalt jeg dem om å dra uten meg. Foto: Christine Schefte;Adresseavisen

- Jeg ville ikke at mine søskens fremtid i Norge skulle ødelegges på grunn av meg. Tyrkia er et tøft land å bo i for syriske flyktninger. Derfor bønnfalt jeg dem om å dra uten meg. Jeg tenkte at det ville sikkert løse seg til slutt, sier hun.

- Det var veldig vanskelig, sier moren.

Familien klaget på vedtaket, uten å nå frem. For Bayan var situasjonen nå så håpløs, at hun måtte ta egne grep.

- Det er vanskelig når du er vant til å være sammen med familien, og ha deres beskyttelse, så er du plutselig alene, uten noen som kan ta vare på deg, sier hun.

Hun vurderte det som usannsynlig at klageprosessen i Norge ville føre fram. De hadde til nå bare fått avslag.

- Den eneste løsningen var å legge ut på flukt til Norge alene, forteller hun.

Hun visste at de fleste syrere som flykter til Norge på egen hånd, får innvilget asyl. Det er bare de som har tillatelse til å komme inn i Schengen, som kan reise med fly.

Piggtråd og væpnede vakter

Bayan bestemte seg derfor å gå til fots fra Tyrkia til Bulgaria, noe som nærmest er en umulighet.

Tyrkia og EU inngikk i mars 2016 en avtale som skal hindre flyktninger og migranter fra å krysse grensene til EU.

Den 240 kilometer lange grena mellom Tyrkia og Bulgaria er forseglet med et høyt gjerde, dekket av piggtråd. I tillegg er grensa godt bevoktet med væpnede vakter. Mange har vakthunder.

Grensegjerdet mellom Bulgaria og Tyrkia er dekket av piggtråd, og området er tett bevåktet. Foto: REUTERS/Stoyan Nenov

Å ta sjøveien til Hellas var ingen løsning for 19-åringen. Der patruljerer den tyrkiske kystvakta havområdet, på utkikk etter båter med migranter og flyktninger.

Fem-åringen Jody har stjerner i øynene når hun ser på storesøster Bayan. - Da jeg sto i døra første gang, gnudde Jody seg i øynenen og sa: Drømmer jeg? Foto: Christine Schefte; Adresseavisen

Bayan sitter nå trygt i familiens romslige sofa i leiligheten på Ranheim og forteller om den dramatiske flukten. Lillesøster Jody sitter tett inntil henne. Hun griper etter hånden hennes.

- Foreldrene mine var enige i at det ikke fantes andre måter å komme seg til Norge på. Vi hadde prøvd den lovlige måten gjennom å søke. Nå kontaktet jeg smuglere.

Det skulle gå 20 lange dager før hun var i Norge.

Redd for sult og skudd

Bayan sliter med ordene.

- Flukten var svært vanskelig. Jeg vil bare glemme den turen.

Hun gikk sammen med en liten gruppe mennesker langs smuglerveien inn til Bulgaria. De var heldige, fordi de ikke møtte på noen vakter, men situasjonen var likevel vanskelig.

- Etter hvert manglet vi både mat og drikke. Vi hadde ingenting. Vi måtte gang på gang ligge i skjul, ofte i mange timer. Jeg var redd for å bli skutt på. Redd for å sulte i hjel, og jeg var redd for å bli spist av ville dyr. Jeg gråt og gråt. Jeg ville bare at turen skulle ta slutt, men den varte og varte, forteller 19-åringen.

Moren ser ned mens datteren snakker.

- I tre dager hadde vi ikke kontakt med henne. Det virket som en evighet.

Mohammed tar en pause mens han snakker.

- Jeg var så trøtt. Jeg klarte ikke å sove så lenge hun var på flukt. Jeg ville ikke sove før jeg så henne igjen, forteller faren.

Fikk oppholdstillatelse

Fra Bulgaria gikk flukten videre til Athen. Da Bayan kom til Hellas, snudde norske myndigheter. I et møte i Utlendingsnemda ble det bestemt at Bayan skulle få opphold i Norge. I vedtaket står det at siden hun nå var på flukt selv, hadde hun få muligheter til å forsørge seg selv. At hun var enslig kvinne ble også vektlagt.

12. november i år landet endelig Bayan med fly i Oslo. Da hadde det gått to år siden faren kom til Norge, og sju måneder siden resten av familien kom til sitt nye hjemland.

- Det var en klok beslutning av norske myndigheter, men den kom sent, sier Mohammed.

SÅ DU DENNE? Høykommisæren for flyktninger: - Europa viser liten solidaritet med Hellas

Han er glad, men samtidig svært lei seg.

- Hadde den beskjeden kommet mens hun var i Tyrkia, hadde hun ikke trengt å legge ut på en slik reise.

Han minner om at det er mange døtre der ute som nå er i samme situasjon.

- UDI skal fatte rettferdige avgjørelser, men det er samtidig viktig at myndighetene forstår hva et slikt avslag gjør med en familienes mulighet til å skape seg et godt liv i Norge.

Fortsatt i Syria

I en annen leilighet i sentrum av Trondheim gjennomgår akkurat nå en annen syrisk familie sitt livs største mareritt. Moren Amineh og de to søstrene Ranin (17) og Alaa (13) kom til pappa Mohammad i Trondheim i midten av oktober i år.

Fratas retten til et familieliv: Etter at storesøster Hanin fikk nei til å bli med til Norge, har familien vært i en krise. Foto: Christine Schefte;Adresseavisen

Også de måtte reise fra storesøster, Hanin, som fylte 18 år mens pappa Mohammad fikk søknaden om asyl behandlet i Norge. Nå er datteren blitt 19 år.

Hanin bor nå alene i familiens leilighet i det krigsherjede Syria.

- Jeg har ingen i livet mitt her. Jeg er helt alene i leiligheten og nabolaget vårt. Alle har dratt. Det er ingen som spør etter meg, sier Hanin til Adresseavisen, på telefon fra Syria.

Hanin fortelle rom sin situasjon på telefon fra Syria. Pappa Mohammad snakker ofte med datteren. Hun trenger trøst og føler seg alene. Foto: Christine Schefte;Adresseavisen

Sover ikke om natta

Natta er verst. Da trenger Hanin konstant støtte fra foreldrene. Hun har angst.

- Jeg er redd for at noen som vet jeg bor her alene skal komme. Det har vært noen her og banket på om natten. Andre ganger er det bråk utenfor på gata. En gang var det en skuddveksling, forteller Hanin.

Hun sier det er vanskelig å være ung kvinne uten sine foreldres beskyttelse i Syria. Dessuten savner hun deres nærhet og støtte.

Den fortvilte pappaen forteller at han prøver å roe ned datteren på telefon så godt han kan. Han synger sanger for henne, fortelle historier eller lar henne bare høre på musikk.

Det som skulle bli en ny start i Trondheim for den syriske flyktningfamilien, er nå en krisesituasjon. Foto: Christine Schefte;Adresseavisen

- Når jeg synger for henne, hender det at hun sovner. Akkurat som da hun var baby.

Er han heldig klarer han å få henne til å sove i tretiden på natta. Da legger Mohammad seg selv for å sove. Men søvnen varer ikke lenge, for i femtiden ringer ofte telefonen igjen.

- Min kone Amineh vekker meg. Hun gir telefonen til meg, fordi hun er for redd for å ta den selv. I tilfelle det har skjedd noe med henne.

Amineh er plaget med hjertebank.

- Også jeg er redd for å svare.

Det er ett å se fortvilelsen i farens blikk.

For den mellomste jenta, Ranin på 17 år, har livet vært spesielt vanskelig etter at de i august i år ble fortalt at søsteren Hanin ikke fikk bli med til Norge.

Savner storesøsteren: Etter at Ranin fikk vite at storesøster Hanin ikke fikk bli med til Norge, er hun i sorg. Foto: Christine Schefte;Adresseavisen

Nå klarer hun knapt å få i seg mat. Sorgen, savnet og redselen for søsteren overskygger alt.

- De har vært tett helt siden de var små. De gikk til skolen hånd i hånd, og de delte alle hemmeligheter, forteller faren.

Tvangsgifte

Nyheten om at Hanin er alene i Syria har nådd familien til kona Amineh. De bor i en flyktningleir i nabolandet Jordan. Denne delen av familien er svært religiøse.

- Bestefaren til Hanin mener det er en skam for familien at hun lever alene. Han vil hente henne, så hun kan bli giftet bort i flyktningleiren. Det vil være en stor ulykke for henne, sier Mohammed.

LES HER: Rizan er asylsøkeren Listhaug vil ha til Norge

Han forteller at datteren alltid har drømt om å ta en høyere utdannelse, for slik å skape seg et godt liv. Hun er allerede igang med journaliststudiene.

- Nekter hun å gifte seg, frykter jeg at hun kan bli straffet svært hardt for det, sier faren.

Familien har klaget på avslaget. Saken er nå til behandling i UDI.

Vanskelig å få gjennomslag

Adresseavisen har vært i kontakt med flere syriske fedre i Trondheim som er i samme situasjon.

Hos organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) i Trondheim har de i det siste fått flere henvendelser fra syrere med jenter som ikke får ikke får komme på familiegjenforening, fordi de er over 18 år.

- Det er først nå at de som kom under flyktningkrisen høsten 2015 begynner å få svar på søknadene om familiegjenforening, sier Tone Grådahl, avdelingsleder ved Trondheimskontoret.

Hos Jushjelpa i Midt-Norge har de hatt en økning av saker som gjelder familiegjenforening i det siste.

- Vi registrerer at det er vanskelig å få gjennomslag i denne typen saker. Det å få familiegjenforening er generelt blitt vanskeligere, sier Alexandra Sunde, leder forvaltningsgruppa.

Hun mener 18-åringene er en gruppe som faller igjennom.