Brohode havbruk får 11,3 millioner kroner fra Forskningsrådet. Pengene skal gå til forskning og utdanning i samarbeid med havbruksnæringen. Brohode havbruk er et felles prosjekt mellom NTNU, Guri Kunna videregående skole og Blått kompetansesenter på Frøya. Lakselusforskning er eksempel på områder som kan bli tilgodesett av denne pengetildelingen.
Hoppekreps og fiskerester lager nye arbeidsplasser
- Helt fantastisk
- Det er helt fantastisk, sier prosjektleder Alexandra Neyts i NTNU Brohode havbruk. Hun er veldig glad for at samarbeidsprosjektet hun leder, er et av sju norske forskningssamarbeid som til sammen får 80 millioner statlige kroner til kompetanseheving i næringslivet.
Alexandra Neyts vil bruke pengene til å skape relevant forskning for havbruksnæringen.
NTNU-studenter må lære havbruk
- Vi vil øke kompetansen i næringen, men det skal gå begge veier. Vi skal involvere studentene og skape økt kompetanse om havbruk blant studenter i for eksempel entreprenørskap, IKT, kybernetikk, økonomi eller industriell design, forteller Alexandra Neyts og understreker at dette er fagområder som havbruksnæringen vil ha glede og nytte av.
Brohode havbruk skal legge til rette for å blande den praktiske kunnskapen i næringen og det forskere og utdanningsinstitusjonene kan.
- De små oppdretterne blir borte
- Gode prosjekter og gode folk
- Og vi i NTNU kan levere kandidater som er mer ettertraktet i næringslivet og offentlig forvaltning som for eksempel Mattilsynet, sier Neyts.
- Vi har jobbet lenge med dette. Vi har hatt med oss engasjerte folk på Frøya, Fosen og i Rørvik. Denne tildelingen viser at vi er på god vei. Den forsterker det vi har etablert med Brohode havbruk. Vi har gode prosjekter og gode folk på plass. Jeg er selvfølgelig veldig glad.
80 millioner til sju prosjekter
Forskningsrådet deler til sammen ut 80 millioner kroner til forskningssamarbeid mellom næringsliv og forskning. Pengene går til sju langsiktige prosjekter som skal styrke forskningskapasiteten på områder som er av særlig betydning for næringslivet. Ordningen har fått navnet «Kapasitetsløft», er helt ny, og pengene kommer fra Kommunal og moderniseringsdepartementet.
Pengene går til forskningsinstitusjoner, men skal, ifølge Forskningsrådet, brukes til forskning og kunnskapsutvikling på næringslivets premisser. Tildelingen fra Forskningsrådet utløser også penger fra fylkeskommunen og bedriftene.
Lakselusproblemet
- «Taskforce lakselus» er eksempel på et slikt forskningsoppdrag, sier en kjempeglad Alf Jostein Skjærvik i Salmar. Det er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU og oppdrettsbedriftene i Trøndelag. Målet er rett og slett å løse lakselusproblemet.
- Skal vi få til veksten fram mot 2050, må vi ha teknologisk og kunnskapsmessig utvikling. Vi trenger en aktiv næring og praktiske forskningsprosjekt, sier han. Skjærvik syns det er en spennende satsing og har stor tro på at dette skal føre til bedre tilgang til forskningsressurser for bedriftene og arbeidslivet.
Dukker opp nye problemstillinger
Målet er å femdoble den trønderske sjømatproduksjonen fram mot 2050.
- Da vil det dukke opp mange problemstillinger. Her jobber vi tett i lag og kan overføre kunnskap til hverandre. Jeg er kjempeglad for dette. Det er helt topp, faktisk, sier Alf Jostein Skjærvik i Salmar.
Statsråd Jan Tore Sanner sier de med denne tildelingen vil styrke tilbudet av forskning og utdanning der bedriftene er.
Store forventninger
- Samtidig vil vi gjøre forskningsmiljøene til bedre samarbeidspartnere for næringslivet. Dette er langsiktige penger som går til forskningsinstitusjonene, men på næringslivets premisser, sier han. Pengetildelingen går over tre år.
- Vi har høye forventninger til hva som kan komme ut av disse viktige regionale samarbeidsprosjektene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen.
Pengene kan brukes på rekruttering av nye forskere, studietilbud, etter og videreutdanningstilbud, til at næringslivet kan få låne forskere, til studentoppgaver eller til lån av personer fra næringsliv til forskning, heter det i pressemeldingen fra Forskningsrådet.