- Folk tror jeg kan hjelpe til med alt. De kommer til meg når de har fuktproblemer i huset eller når de trenger hjelp til å få oppholdstillatelse, sier Abroud.

Så smiler han litt oppgitt:

- Men jeg prøver å hjelpe alle.

Inne på kontoret i det staselige bygget som står igjen fra Trondhjem sykehus, det såkalte 1902-bygget, er han omgitt av sykehusprester. Mens Bibelen står i hylla til prestekollega Ståle Arne Vansvik, har Abroud Koranen i fem utgaver i hodehøyde. Han har islams hellige bok både på arabisk, norsk, engelsk, urdu og russisk.

«En vanskelig situasjon»

To dager i uka, i en 30 prosent stilling, jobber Abroud som kulturkonsulent i prestetjenesten ved St. Olav. Da kan han sitte på kontoret, arrangere kurs for ansatte eller han vandrer rundt på sykehuset for å se om noen kan behøve han.

De andre ukedagene er han kjøpmann og selger matvarer i Dronningens gate.

Men døgnet rundt vokter han mobiltelefonen, han vet aldri når en sykepleier ringer og ber han komme til sykehuset. Det skjer ukentlig.

- De kan ringe når det har oppstått en vanskelig situasjon, sier Abroud.

Ofte dreier det seg om små og store kulturkollisjoner. Kanskje er pasienten en avholdt muslim slik at besøkende står i kø utenfor rommet, dagen lang, gjerne med favnen full av mat slik skikken er.

- Da må jeg fortelle at de besøkende må følge visittiden, at de kan ta med blomster istedenfor mat, eller at de kan sende en hilsen på SMS, sier Abroud.

Megler: Intensivsykepleier Maria Haddin sier Matri Abroud blir en slags megler når det oppstår misforståelser. Flere og flere av pasientene er flerkulturelle, og kan ha vansker med å forstå språket. I bakgrunnen sykehusprest Ståle Arne Vansvik.

Andre ganger kan det være en pasient som krever å bli behandlet umiddelbart, som ikke tror det er trygt å utsette en operasjon. Eller en familie i sjokk og fortvilelse over at et familiemedlem er i ferd med å dø. Eller en pasient som reagerer med vantro når en lege forteller at det ikke er mer de kan gjøre medisinsk.

- Matri er en kjemperessurs i prestetjenesten. Mens vi ser sykehuslivet med norske øyne, har han med seg en annen bakgrunn og en annen kulturforståelse. I tillegg snakker han arabisk, sier kollega Ståle Arne Vansvik.

Misforstår

Abroud forteller at han møter mange ulike pasienter: Det er de som nettopp har kommet til Norge, som ikke forstår språket og ikke skjønner hva som skjer på et norsk sykehus. Andre kan ha bodd her lenge og være godt integrert, men har behov for religiøs veiledning slik at de gjør det som forventes av en god muslim. Andre igjen søker Abroud fordi de trenger et medmenneske å prate med i en vanskelig livssituasjon.

- Det som gir meg aller mest, er når jeg møter noen som er helt ny i Norge og som ikke skjønner språket. De blir så veldig glade når jeg kan hjelpe dem, sier han.

Mangfoldig: Prestetjenesten ved St. Olav ønsker å være livsynsnøytral. Ståle Arne Vansvik er sykehusprest, muslimen Matri Abroud er kulturkonsulent, mens Marianne Eidem Fostervold er rådgiver for likeverdige helsetjenester.

I mange år var han leder av Muslim Society i Trondheim. Nå kan han hjelpe sykepleiere og leger å skille mellom hva som er obligatorisk og hva som bare er anbefalt for pasienter som er troende muslimer. At det er udiskutabelt at en muslim skal bli vasket rituelt etter sin død, og hvis det lar seg gjennomføre, skal den døde helst ligge med ansiktet mot Mekka.

På intensivavdelingen for barn henter de ofte inn Abroud.

- Matri er en megler. Han har så mye kunnskap som kan hjelpe oss i møte med flerkulturelle pasienter. Vi må jobbe på vår måte, men samtidig er det viktig at vi forstår pasientene og familiene. Ofte misforstår vi hverandre. Matri blir en kulturell tolk, sier intensivsykepleier Maria Haddon.

Abroud opplever at sykepleiere og leger gjør sitt beste for å respektere pasientenes tro og kultur.

- Den måten sykepleierne snakker med pasientene på, det finnes ikke maken, sier han.

- Hjelpe mitt folk

Det er sju år siden prestetjenesten ved St. Olav ble utvidet med en muslim. Bakgrunnen var ønsket om en medarbeider som hadde kunnskap om det være integrert innvandrer i Norge, og som i tillegg var muslim.

- Vi er opptatt av å tilby en tjeneste som er etterspurt av pasienter og pårørende. Vi ønsker ikke å hegne om kristen tro på en ekskluderende måte, men vil være en livssynsåpen prestetjeneste, sier Øyvind Taraldset Sørensen, hovedprest i prestetjenesten.

Senere har prestetjenesten blitt utvidet med en sykehushumanist. St. Olav ble dermed også det første sykehuset i landet som ansatte en ikke-troende i kollegiet med sju prester.

- Dette gjør at vi har tilgang på samtalepartnere som ikke er prester og ritualer som ikke hører til den kristne tro. Det blir synlig for alle at vi utgjør et mangfold, og det er med på å skape en legitimitet for å ha en prestetjeneste på et sykehus, sier Sørensen som ikke kjenner til at andre sykehus har utvidet prestetjenesten på en slik måte.

Kjøpmann: I mange år har Matri Abroud drevet en matvarebutikk i Midtbyen. Butikken startet han da han innså at han ikke fikk seg jobb som arkitekt.

Abroud overtok stillingen som kulturkonsulent for drøye to år siden. Han søkte selv på stillingen etter at han ble foreslått og anbefalt fra Muslim society i Trondheim.

- Jeg føler at jeg har en plikt til å stille opp og hjelpe mitt folk. Muslimene i verden har mange problemer, sier Abroud som selv flyktet fra sitt hjemland Tunisia. Han kom til Norge sammen med familien i 1999. Egentlig er han utdannet arkitekt, men nå opplever han at han har fått en jobb ved St. Olav som gir livet mening.

- Jeg prøver å ordne opp. Folk skjønner meg, og jeg opplever at de stoler på meg, sier Abroud.