Det er knappe to år siden Silje Stoum Nilsen lærte seg et nytt ord: Skoliose. En smertefull skjevhet i ryggen som rammer noen få, men det er ingen trøst for aktive Silje når hun skjønner at en håndballsesong går fløyten.

- Jeg husker jeg begynte å skrike, sier 14-åringen om den dagen på kontoret til overlege Torsten Bräuer ved St. Olavs hospital.

I hjørnesofaen hjemme på Steinan i Trondheim sitter Silje, ikke henslengt slik som 14-åringer flest, men med ryggen rett og rak, ytterst på sofaputen.

Ryggsøylen som før svingte seg i en s-form, er nå blitt tøyd ut. Når vi møter henne fire uker etter den omfattende operasjonen, sier hun at det kjennes ut som hun har en planke i ryggen. Når hun løfter genseren, kommer et 43 cm langt arr til syne langs ryggraden.

- Før var jeg én centimeter lenger enn Silje, men etter operasjonen har hun passert meg, sier mamma Cecilie Stoum Larsen.

For da Silje reiste seg etter operasjonen, hadde hun vokst fire centimeter.

Vanskelig valg

Rygglidelsen ble oppdaget ved en tilfeldighet. Under en håndballkamp for Charlottenlund havnet Silje i bakken, og fikk vondt i ryggen. Da hun oppsøkte kiropraktor, ble det oppdaget en skjevhet i ryggen, og Silje ble sendt videre til fastlegen som igjen henviste henne til eksperter ved St. Olav.

Pappa Jan-Eilert Nilsen synes det var vanskelig å ta avgjørelsen om Silje skulle gjennomføre en så omfattende operasjon.

Der ble det slått fast at Silje hadde skoliose, og at skjevheten var så stor at de trolig måtte operere. Da fikk mamma en forklaring på hvorfor ryggen til Silje virket ujevn, det ene skulderbladet så ut til å stikke litt ut.

- I starten hadde hun ikke så mye vondt, så vi tenkte at Silje kanskje kunne unngå operasjon. Vi søkte alternativer, og Silje begynte med ryggøvelser, sier pappa Jan-Eilert Nilsen.

- Jeg husker jeg sto opp klokken seks for å trene med slynger før jeg skulle på skolen, sier Silje.

Ryggen er blitt avstivet, og det er mye Silje trenger hjelp til i starten. Pappa Jan-Eilert trår til når joggeskoene skal på.

Men da hun kom til en ny kontroll, viste det seg at treningen var til ingen nytte, ryggsøylen hadde krummet seg enda mer. I øvre del av ryggen ble skjevheten målt til 61 grader, i nedre del 50 grader. Da ble de frarådet å utsette operasjonen. I tillegg fikk Silje mer og mer vondt i ryggen, hun var sliten når hun kom hjem fra skolen og måtte ofte ligge på sofaen.

- Det å velge en så stor operasjon, var en vanskelig beslutning å ta som forelder. Men vi gjør dette for at Silje skal få et bedre liv som voksen, sier Jan-Eilert.

Fjerner pukkelen

- Du er vel tilbake til Halloweenfesten? undret venninnene da Silje forsvant fra klasserommet til 9a ved Charlottenlund ungdomsskole like etter høstferien.

Men skoliosekirurgi er en av de lengste og teknisk mest krevende kirurgiske inngrepene som utføres på barn, og bare tre sykehus i Norge gjennomfører dette. Det er en operasjon som kan være fatal hvis noe går galt. Og når en så viktig kroppsdel som ryggsøylen skal strekkes ut, så merkes det, for å si det forsiktig. Halloweenfesten ble avlyst.

Da Silje ble trillet inn på operasjonsstuen ved ortopedisk avdeling 23. oktober, var overlege Torsten Bräuer klar til å utføre inngrepet. I snart 20 år har han operert skoliosepasienter, og har i sin karriere rettet ut mer enn 1000 skolioserygger. For sju år siden kom han til St. Olav fra Rikshospitalet, og nå gjennomfører han en-to skolioseoperasjoner i uka.

For Bräuer er målet at pasientene skal få en rygg de kan leve godt med resten av livet, en rygg som fortsatt er bevegelig og hvor pukkelen er borte.

- Som kirurg er du forpliktet til å finne den beste løsningen for pasienten, sier Bräuer.

Inne på et møterom på Bevegelsessenteret viser han frem hvordan han gjennomfører skolioseoperasjoner: Han beskriver ryggsøylen som en kjetting som har rotert, og må deroteres og stives opp. Til det trengs stag og skruer. Før brukte han 13–14 skruer i en ryggsøyle, nå skrur han inn skruer i hver eneste ryggvirvel, bruker gjerne 20 skruer, og slik mener han stabiliteten og resultatet blir bedre. Samtidig unngår han å sette skruer nederst i ryggen, for at pasientene skal bevare mest mulig bevegelighet, og kunne vrikke på rumpa.

- Økonomidirektøren er vel ikke min beste venn, smiler han, for hver titanskrue koster 4000 kroner.

Slike titanskruer benyttes når skolioserygger rettes ut ved St. Olav. Kirurg Torsten Bräuer skrur gjerne inn 20 skruer under en operasjon.

Når Bräuer opererer, bruker han lang tid, og er ekstremt nøye når han setter inn skruene. Han mener resultatet blir best når skruene står i samme vinkel og «ser ut som trær som bøyer seg i vinden». Når han lykkes blir resultatet en rygg uten krumming, og et røntgenbilde som pasientene får hakeslipp av.

- De tror nesten ikke det de ser. Det å se på dem da, er som å gå fra gråvær i november til en vårdag med sol. Noen begynner å grine. Det er så givende. Du er med og endrer livet til folk, smiler han.

Den tøffe uken

Juletreet er tent når Silje er tilbake på St. Olav seks uker etter operasjonen. Hun liker fortsatt ikke lukta av sykehus, og når kirurg Bräuer kommer for å hilse på og spørre hvordan det går med ryggen, vekker det ikke bare gode minner.

I en uke lå hun på barn kirurgi. Etter en operasjon som for kirurgens del varte i fem timer, men for hennes del varte i ti, våknet hun med en rygg hun nesten ikke kjente igjen. I tillegg til at den deformerte ryggsøylen var tvunget over i en rettere stilling, var også muskler løsnet og flyttet på. En ommøblering, kaller pappa det.

- Jeg hadde ikke sett for meg at det skulle bli så ille. Jeg har aldri hatt det så vondt. Da jeg skulle reise meg for å gå med prekestol første gang, var det like før jeg besvimte. Det var så vondt, sier Silje.

Døgnet rundt var en av foreldrene der for å trøste, hjelpe og avlede.

- Du var utrolig tøff, sier Jan-Eilert.

- Det å se at barna dine har det så vondt, det er noe av det verste du opplever som forelder. Da Silje hadde mye smerter, og hun bare kastet opp alt hun fikk av smertestillende, så følte jeg meg helt hjelpeløs, sier Cecilie.

Samtidig tenker foreldrene at det kunne vært verre, for Silje har heldigvis fått en diagnose hun kan bli frisk av.

SE VIDEOEN: St. Olav på to minutter

Tilbake på håndballbanen

I høst skulle håndballjenta tatt på seg den grå og røde klubbdrakta og vært med på seriekampene til J14 i Charlottenlund. Et lag som vanligvis feier unna all motstand uansett hvilke bylag som stiller til kamp, og hvor Silje som venstre back har vært en av de mange solide målscorerne.

- Silje er glad i å skyte og dårlig til å tape, smiler Jan-Eilert.

I fjor fikk hun mye av sesongen ødelagt av kikhoste og skade. Det var da treneren sa til håndballtalentet at «2017, det blir ditt år, Silje». Men i år ble det operasjon fremfor håndball.

Nå trener hun på en tredemølle i sokkelen på Steinan. Hun som før spratt rundt i Estenstadmarka og hadde intervalltrening i nabolaget, må nøye seg med å gå noen hundre meter. Men hun klarer stadig mer, hun er mer og mer tilbake i skolehverdagen, og om et halvt års tid kan hun begynne å trene for fullt igjen.

Silje er en habil håndballspiller i Charlottenlund, og drømmer om å spille seg inn på både kretslag og landslag. Til våren kan hun begynne å spille håndball igjen. Foto: Privat

Målet er å være tilbake på håndballbanen neste høst. Nå har hun sett landslaget herje i håndball-VM, det er noe hun både blir inspirert, men også litt motløs av når hun sitter med avstivet rygg: Er det virkelig mulig å komme tilbake på håndballbanen etter dette?

Men kirurgen er optimist: Etter seks måneder kan du gjøre alt du har gjort før, smiler han.

Så nå tenker Silje at 2018, det skal bli hennes år.