En første stripe av lys over horisonten i øst borer seg inn i desembermørket som fortsatt omhyller Erkebispegården. I 2. etasje er lampene tent på bispekontoret. For første gang i bispesetets historie er det en kvinne som har det øverste tilsynet over Nidaros bispedømme.
Nidarosbispens program for julen er tettpakket, med julaftensgudstjeneste i Hospitalskirken på formiddagen og Vår Frue kirke om ettermiddagen, og høytidsgudstjeneste i Nidarosdomen 1. juledag.
- I Hospitalskirken går jeg inn i en tradisjon som strekker seg langt bakover i tid. Der har biskopen alltid pleid å ha gudstjeneste julaften. Jeg gleder meg også til julegjestebud i Vår Frue kirke som innledes med gudstjeneste klokken 15.
Resten av julaften skal den nye Nidarosbiskopen feire sammen med sin sønn og to døtre, to studerer i Trondheim. – Det er noe helt spesielt med julaften, det å være sammen betyr mye, reflekterer Finnset.
- Du feirer din første jul i Trondheim. Hva blir mest annerledes med årets julefeiring?
- Vi som er vokst opp nord i landet, er ikke vant med sol på den mørkeste tiden av året. Er vi heldige med været på julaften, kan jeg få oppleve at sola skinner på juletreet mitt! Det har jeg aldri opplevd før. Det blir helt spesielt, sier biskopen med barnlig glede.
Feiret reformasjonsjubileet med hellig dans i Domen
Åpner Nidarosdomen for solidaritet med Palestina
100 dager som biskop
Tirsdag passerte hun sine første 100 dager som ny biskop i Nidaros. – Dagene har vært hektiske og fulle av inntrykk. Det har vært fint å reise rundt på forskjellige steder i bispedømmet. Siden vigslingen 10. september har jeg vært på kirkejubileer på Leka og Støren og i Vinne og Orkdal, og jeg har rukket å være på dagsbesøk i tre av ni prostier, sier Finnset.
En av hendelsene som har gjort sterkest inntrykk på biskopen i førjulstiden, er kunngjøringen fra USAs president Donald Trump 5. desember om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad og flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem.
Da kunngjøringen kom, befant Nidarosbispen seg på et møte i Genève i regi av Kirkenes Verdensråd. – Ved en tilfeldighet skulle vi samme ettermiddag ha en telefonkonferanse med en kontaktperson i Jerusalem. Det vi egentlig skulle snakke om, ble fullstendig overskygget av reaksjoner på Trumps kunngjøring, sier Finnset.
Også blant de ulike kristne kirkene i Midtøsten var reaksjonene meget sterke. Dagen etter kunngjøringen, sendte alle 13 patriarker, overhoder for ulike kirkesamfunn, i Jerusalem, et brev til USAs president, og advarte mot at en slik handling kan skade den skjøre balansen mellom partene i Midtøsten. – Patriarkene pekte blant annet på englenes ord i juleevangeliet om «fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag», sier Finnset, som selv har klare meninger om Trumps handling.
Kronikk: Revolusjon på nært hold
Finnset vigslet til Nidaros-biskop
- Uklokt og dristig grep
- Det er et uklokt og veldig dristig grep av USA å flytte ambassaden til et okkupert område, et av de farligste områdene man kan «ta i» som en statsleder. Jerusalem er en felles by for tre store religioner, kristendommen, jødedommen og islam. Å gjøre byen til hovedstad for en av de tre religionene, vil forrykke balansen. Øst-Jerusalem er palestinsk område. FN anerkjenner ikke Israels okkupasjon.
Men jeg har ikke tenkt å bruke gudstjenestene på julaften og 1. juledag på dette temaet. Når jeg holder julepreken, vil jeg heller befinne meg i Betlehem enn i Jerusalem, sier biskopen.
- Med teksten «Det skjedde i de dager..» på julaften hvert eneste år, er det kanskje en fare for å gå tom for poenger?
- Juleevangeliet er en så stor fortelling med så mange detaljer, at det alltid er noe nytt å oppdage, nye poenger å bruke i prekenen. Beretningen i juleevangeliet inneholder ett eller annet for alle å reflektere over, å være opptatt av. Ingen kan si at det ikke er noe som helst i denne historien som angår meg, sier biskopen, og tar en snartur innen kirkekunsten.
-I renessansen (retning i kunsten som oppsto i Vest-Europa i middelalderen, red. an.) malte nederlandske kunstnere det lille barnet liggende rett på bakken, bare oppe på et tynt leie av høy. På maleriene ser vi barnet ligge der forsvarsløst og nakent, helt overlatt til omgivelsene. Tankekorset er: Dette lille barnet er Gud, som har gjort seg til et lite vergeløst barn, uten en eneste sikkerhetsvakt.
Kvinner på kirketoppen
- Skal kirka være taus? Nei, nei, nei!
- Julen kommer til alle
- Juleevangeliet er gyldig uansett situasjonen hvert enkelt menneske befinner seg i. Julen kommer til alle uansett. Julebudskapet er her helt uavhengig om man er i en flyktningleir, på et sykehjem eller feirer jul i rikdom, og har ingen begrensninger med henhold til inntekt, kjønn og hudfarge. Det er et radikalt utgangspunkt! sier Finnset, og lar en stund blikket dvele på en afrikansk krybbe på det lille alteret hun har på kontoret.
Etter intervjuslutt spør fotografen hvor leken biskopen er. Han har et helt spesielt fotomotiv i tankene, og nå er tiden inne til et dristig forslag.
Finnset trenger ingen betenkningstid. Uten å nøle legger hun seg ned i det hvite underlaget på Marinen og lager en snøengel.
- Engler er budbærere. Både i juleevangeliet hos Lukas og Matteus har de sentrale roller. Men om det finnes engler her nå, er et godt spørsmål, sier biskopen og reiser seg for å gå til biblioteket.
Skriving av preken for julaften og 1. juledag venter.
Portrettet: - Du skal ha litt gøts for å sjekke opp en biskop
Nybiskopen: - Trøndernes raushet har allerede vist seg