- Jeg var forberedt på å havne i en jenteklasse, så jeg ble litt sjokkert da jeg begynte her. Men det er flott med så mange kompiser, sier Martin Murvold.

Han går første året på helse- og oppvekstfag, og er en av dem som bidrar til en gutterekord ved KVT (Kristen videregående skole Trøndelag) i Trondheim. I kullet som teller i alt 44 elever, er nemlig 20 gutter.

- I fjor hadde vi ni-ti gutter på førsteåret på helse- og oppvekstfag. I år har antallet doblet seg. Det er en utvikling vi liker, sier Anne Marit Bjørseth Aukan, seksjonsleder for helse- og oppvekstfag ved KVT.

Flere søkere

Hva denne økningen skyldes, vet de ikke helt, men de har noen antagelser.

Bevisst satsing: Rektor ved KVT, Eimund Fossum, er glad for at flere gutter velger helse- og oppvekstfag.

- Situasjonen er slik at de fleste som søker, får plass. Derfor handler dette om at det nå er flere gutter enn tidligere som søker helsefag. Fra skolens side har vi hatt en bevisst strategi og et ønske om å få flere gutter. Derfor har vi forsøkt å lage et tilbud som passer for gutter, sier rektor Eimund Fossum.

De siste årene har de innført mer fysisk aktivitet i skolehverdagen, samtidig som de har prioritert å gi elevene tidlig praksis. De ser at det er viktig at de får en smak av arbeidslivet så raskt som mulig.

Anne Marit Bjørseth Aukan, seksjonsleder for helse- og oppvekstfag ved KVT.

- Dette er bra for alle elevene, men det appellerer enda mer til guttene, sier Aukan.

Og mens elevene ved helse- og oppvekstfag tidligere ble møtt av kvinnelige lærere, er det nå to mannlige lærere på programområdet. Det kan også føre til at guttene finner seg mer til rette.

- Jeg tror at gutter avler gutter. Hvis guttene trives og har det bra her, så er de våre beste ambassadører. Når det kommer elever fra ungdomsskolen på hospitering, blir de møtt av gutter på helse- og oppvekstfag. Det kan føre til at flere gutter tenker at det er greit å gå her, sier Geir Sekkeseter, en av de to mannlige lærerne.

Bedre miljø

Inne i klasserommet til en av de to klassene er elevene enige om at det bare er positivt med en jevn fordeling av gutter og jenter.

Godt miljø: Klassemiljøet blir bedre når det er en god miks av jenter og gutter, mener elevene ved helse- og oppvekstfag ved KVT. Bakerst fra venstre Christian Røvik Robinson, Markus Johansen, Martin Murvold og Gøril Sæther Vollan. Bakerst til høyre sitter Alexander Stadsvik og Eirik Sivertsen.

- Guttene er mer utadvendt enn jentene, de skaper litt mer liv, sier en.

- Klassemiljøet blir litt sunnere. Det blir litt mindre drama. Men guttene tar litt mye plass, mener en annen.

- Det er fint med variasjon. Det er mange kvinner som jobber i eldreomsorgen, så det er nok bra om det kommer noen menn, mener en.

- De gamle blir så glade når det kommer unge gutter, sier en annen.

Etter førsteåret med helse- og oppvekstfag, kan elevene velge mellom en rekke ulike retninger som kan lede dem til en jobb som eksempelvis fotpleier, helsefagarbeider, ambulansearbeider eller barne- og ungdomsarbeider. Flere av guttene ved KVT ser for seg at de skal fortsette med påbygging etter to år på helse- og oppvekstfag, og deretter søke seg inn på sykepleierutdanning.

- Jeg har lyst til å jobbe som sykepleier ved St. Olav, sier Eirik Sivertsen. Både han og de andre har opplevd å få reaksjoner på den veien de har valgt.

- Men jeg tenker at vi kommer til å få en bedre fremtid enn mange andre, sier Eirik, vel vitende om at det er stort behov for ansatte i omsorgssektoren fremover.

Stort behov

Det kan også Sissel Kvam i Kommunenes sentralforbund, bekrefte. Hun er prosjektveileder i det nasjonale prosjektet Jobbvinner som er initiert av Helsedirektoratet. Målet er å få flere til å velge en utdanning som fører til helsefagarbeider eller sykepleier. Kvam jobber med å bistå kommunene i rekrutteringen av helseansatte i årene fremover.

- Ifølge SSB vil vi mangle 28 000 sykepleiere og 57 000 helsefagarbeidere i 2035. Allerede nå rapporterer flere kommuner at det er krevende å rekruttere sykepleiere og helsefagarbeidere, og også St. Olav sliter. Samtidig er det et høyt aldersgjennomsnitt i sektoren, og mange som vil slutte i årene som kommer, sier Kvam som derfor ser det som svært positivt at gutter vurderer dette utdanningsløpet på lik linje med jenter.

Elevtall ved de øvrige videregående skolene i Sør-Trøndelag viser at det tradisjonell kjønnsrollemønsteret står sterkt: 77 prosent av førsteårselevene ved helse- og oppvekstfag, er jenter, mens 23 prosent er gutter. Ved enkelte skoler, som Byåsen, Tiller og Gauldal, har de imidlertid en tredel gutter samlet sett på helse- og oppvekstfag.

Rektor ved KVT er glad for at de ligger foran andre skoler i å utjevne kjønnsforskjellene.

- Det er artig at vi nå ser en slik økning av gutter, vi håper at dette vil vare, sier rektor Fossum.