Mannen ble i 2015 hacket av FBI da han besøkte overgrepsbildenettstedet Playpen (se fakta). Hackingen var ikke lov i Norge, hvor mannen befant seg, da det skjedde. Hans forsvarer eller domstolene fikk ikke vite om den.

Da forsvareren, advokat Jørn Mejdell Jakobsen, leste Adresseavisens saker om metoden ba han om at beviset og dermed saken, skulle avskjæres.

Glåmdal tingrett og Eidsivating tingrett avviste begjæringen. Nylig besluttet Høyesterett at anken ikke skulle føres for landets høyeste rett.

LES OG SE KART: 15 nordmenn dømt etter ulovlig FBI-hacking

KOMMENTAR: Aksepterer vi ulovlige politimetoder fordi det handler om svinepelser som ser på overgrepsbilder?

- Store svakheter

Jurist Ingvild Bruce, som forsker på internasjonale politimetoder ved Universitetet i Oslo, er ikke overrasket over at Høyesterett ikke ville behandle anken.

Ingvild Bruce.

- Det er likevel synd, ettersom lagmannsrettens begrunnelse etter min mening har store svakheter. Lagmannsretten tar ikke stilling til om bevisene fra USA er lovlig innhentet, noe som gjør de etterfølgende rettslige vurderingene ufullstendige.

Politiadvokat Wigdis Hjalmarsen fører den aktuelle saken. Hun viser til avgjørelsene.

- Vi må forholde oss til hva både tingretten – og lagmannsretten har uttalt samt at Høysterett mener at det ikke er begått noen saksbehandling- eller lovanvendelsesfeil som medfører at disse kjennelsene skal oppheves.

Siktedes forsvarer, advokat Jørn Mejdell Jakobsen, tar avgjørelsen fra Høyesterett til etterretning, men sier:

- Det synes å være rom for at politiet kan omgå norske rettslige skranker gjennom å få aksept for bruk av tvangsmidler som ikke er tillatt i Norge. Dette er rettssikkerhetsmessig svært betenkelig. I tillegg åpner utfallet for at politiet kan «forkle» historikken om sakens opprinnelse, og likevel få aksept for at saken skal føres for norske domstoler. Også dette oppleves fra forsvarerhold som uheldig.

Advokat Jørn Mejdell Jakobsen.

43 like saker

I løpet av 2017 avdekket Adresseavisen at det i 43 saker mot nordmenn ble brukt bevis fra USA. Bevisene ble innhentet på norske pc-er med en metode som var ulovlig her.

Mer enn 15 menn er dømt uten at forsvarere eller domstoler ble gjort kjent med metodebruken. I en av sakene vitnet en ekspert fra Kripos. Eksperten skal i retten ha oppgitt at Kripos ikke visste hvordan FBI hadde skaffet IP-adressene, og at det «egentlig ikke skulle gå an» å logge dette fra personer som bruker en Tor-nettleser, slik politiet har opplyst i de 43 sakene.

Jusprofessor Jon Petter Rui er ekspert på straffeprosess. Ifølge Rui må politi- og påtalemyndighet opplyse om hvor opplysninger kommer fra i de tilfeller det er berettiget tvil om de er innhentet på en måte som ikke er lovlig i Norge etter norsk rett.

- På generelt grunnlag er det slik (både før og etter disse sakene) at påtalemyndigheten må gi opplysninger til domstolene om måten et bevis er innhentet på. Det gjelder særlig i de tilfeller det er uklart hvordan beviset er tilveiebrakt. Også uavhengig av en domstolsprøvelse må påtalemyndigheten føre en viss kontroll med hvordan beviser de tar i bruk er skaffet til veie. Det kan ikke legges til grunn en generell regel om at alle bevis som kommer fra samarbeidende myndigheter alltid er innhentet på lovlig og rettmessig vis, uten at det gjøres undersøkelser når forholdene ligger slik an.

Jussprofessor Jon Petter Rui.

- Må nyanseres

Selv om Høyesterett nylig avviste en anke i det 43 saker store FBI-komplekset, betyr ikke det at det ikke kan komme andre, ifølge Ingvild Bruce. Hun tviler imidlertid på at andre forsøk på å avskjære opplysningene fra hackingen kan føre frem.

- Når bevisene likevel tillates ført, er det fordi det etter norsk rett er vid adgang til å føre bevis selv om de kan være innhentet på ulovlig måte, slik at all relevant informasjon kommer frem, sier Bruce.

Juristen er kritisk til Adresseavisens omtale av FBI-bevisene som «ulovlige».

- Etter min mening bør Adresseavisens karakteristikk av FBIs fremgangsmåte som «ulovlig hacking» nyanseres. At norsk politi på det aktuelle tidspunktet ikke hadde adgang til å bruke denne fremgangsmåten gjør ikke FBIs fremgangsmåte «ulovlig», ettersom norsk Høyesterett har tillatt bruk av informasjon innhentet av andre lands politi med metoder som norsk politi ikke selv har lov til å bruke.

Bruce opplyser videre at det er i ferd med å utvikle seg en forståelse internasjonalt om at land i enkelte tilfeller må kunne bruke tvangsinngrep utenfor egne grenser, for å møte utfordringene fra anonymiseringsverktøy og det mørke nettet.

- En gråsone

- Begrunnelsen er at personer som bevisst bruker anonymiseringsverktøy for å skape tvil om hvor de er, i liten grad kan forvente beskyttelse mot andre lands etterforsking. Hvis FBI i Playpensaken ikke kunne identifisert brukerne av overgrepsforumet fordi de kanskje befant seg i utlandet, ville brukerne kunne fortsatt sin ulovlige virksomhet, sier Ingvild Bruce.

Forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen etterlyser mer klarhet i hva som er lov og ikke, og hvor.

- Når man som her får en gråsone med etterfølgende aksept for bruk av tiltak som lovgiver ikke har åpnet for, bør myndighetene på banen og aktivt ta grep slik at den enkelte borger i Norge vet hvilke spilleregler som gjelder for det man foretar seg.

Ingvild Bruce har tidligere omtalt grenseoverskridende etterforskning på nett som et juridisk område i voldsom utvikling. Hun etterlyser i likhet med Mejdell Jakobsen oppdaterte føringer fra norske myndigheter.

- Playpen-saken illustrerer mange av de vanskelige spørsmålene som oppstår ved grenseoverskridende etterforsking og utveksling av bevis. Etter mitt syn bør det være mest mulig åpenhet om dette, og norske justismyndigheter bør vurdere å gjøre som flere andre land og regulere dette særskilt. Dette kan for eksempel utredes som ledd i det pågående arbeidet med ny norsk straffeprosesslov.