Reidar Rygh (83) følte seg slapp og elendig før han gikk til fastlegen. Fastlegen sendte ham videre til St. Olavs hospital. Da fikk han beskjed om at han har uhelbredelig kreft. Beskjeden fikk han for omtrent halvannen måned siden.

- Faen, sa jeg. Jeg ble rett og slett forbannet, jeg må innrømme det. Det var ikke artig. Men det ga seg. Jeg måtte bare innse at det er slik det er og forsøke å gjøre det beste ut av det. Jeg har gode venner og familie rundt meg. Jeg har fantastiske barn som stiller opp, sier Rygh.

Rygh er innlagt på Seksjon lindrende behandling ved Kreftklinikken ved St. Olavs hospital med en infeksjon. Han sitter på sengekanten inne på enerommet mens bilder fra dagens idrettskonkurranser ruller over tv-skjermen. Ute er det vått, typisk trøndersk vintervær. Når fysioterapeuten kommer for dagens gåtur inne på avdelingen, støtter han seg på sengen for å komme seg opp.

- Jeg vet ikke hvor lenge jeg holder. Ingen kan si det. Det kan være noen dager eller noen måneder, sier Rygh.

I løpet av de siste 83 årene har han jobbet som reparatør på bryggeriet, vært gift og fått tre barn. Julen i år feirer han hjemme sammen med familien. Han har solgt boligen på Tiller i Trondheim og skal flytte inn hos sønnen, som bor i Trolla.

Adresseavisen har i en reportasjeserie fortalt om livet på St. Olav. Her kan du lese alle artiklene.

Støtte pårørende

Seksjon lindrende behandling skal gi best mulig behandling, pleie og omsorg til pasienter med plagsomme symptomer fra kreftsykdommen. Både pasienter som får kreftbehandling og pasienter som har avsluttet kreftbehandlingen, kan få pleie her. Felles for pasientene er at de har uhelbredelig kreftsykdom. Mange av pasientene har avsluttet behandlingen av kreftsykdommen og har kort gjenværende levetid. Det jobber 38 sykepleiere og det er seks leger ved avdelingen.

Seksjonsleder Anne-Lise Eidsvåg og overlege Morten Thronæs jobber for å lindre smerte og andre symptomer fra kreftsykdommen til pasientene på avdelingen.

Legene og sykepleierne jobber for å lindre smerte og andre symptomer fra kreftsykdommen. Andre fagpersoner, som prestetjenesten og sosionom, bistår også for å gjøre den siste tiden best mulig.

En stor del av jobben er også å støtte pasienten og pårørende i tiden de har igjen.

Støtte til pasienter og pårørende er en viktig del av jobben sykepleierne og legene gjør.

- Når vi blir kjent med pasienten og personene rundt dem, så bygges det et tillitsforhold. Det gjør det lettere å ta opp det som er vanskelig, rom for den vanskelige samtalen. Det blir mange tårer og tunge stunder. Noen trenger tid for å innse at det går mot slutten, mens andre har hatt tid til å forsone seg med tanken på at de skal dø, sier seksjonsleder, Anne-Lise Eidsvåg.

- Trøst og støtte

Det dør mellom 80 og 100 personer som er innlagt på avdelingen i året. Hver gang noen dør tennes det et lys for den som har gått bort. Mange ønsker å tilbringe mest mulig av den tiden de har igjen hjemme sammen med familie og venner. Det er derfor viktig at sykehuset har et godt samarbeid med de kommunale helsetjenestene, slik at pasientene skal kunne være mest mulig hjemme.

- Det kan oppleves som stort og uoverkommelig å skulle ha en alvorlig syk person hjemme. Det er viktig for oss å skape en trygghet for de pårørende og ha tett oppfølging av dem slik at de makter å ha pasienten hjemme. Pårørende gjør en kjempeinnsats. Vi har tett samarbeid med blant annet hjemmetjenestene, for at de skal kunne gi best mulig pleie og oppfølging, sier Eidsvåg.

På avdelingen kan pårørende overnatte på pasientrommene dersom pasientene har behov for det. Det er viktig fordi en del mennesker har sin siste levetid ved seksjonen. Det at man kan være sammen, kan gi trygghet både for pasienten og pårørende.

- Trøst og støtte, både til pasienter og pårørende, er en viktig del av jobben vi gjør, sier overlege Morten Thronæs.

SE BILDENE FRA EN KIKKHULLSOPERASJON: Slik fikser de alvorlige sykdommer uten å åpne pasienten

Tenker minst mulig på døden

Etter en gåtur på avdelingen sammen med fysioterapeuten setter Rygh seg ned på sengen, puster dypt flere ganger, før han reiser seg igjen. Han er bedre form nå enn da han ble innlagt, og det er ikke lenge før han skal hjem igjen til sønnen. Før han fikk vite at han har kreft, hadde Rygh planlaget tur til Vistamar rehabiliteringssenter, som ligger på kysten av Spania. Han har vært der flere ganger tidligere også, og kunne tenkt seg en tur til.

- Det er mye jeg har lyst til å gjøre, men det begrenser seg. Jeg vil reise til Syden og dukke meg ned i saltvann og være i sola. Men det blir ikke noe av det nå, sier Rygh.

- Hva tenker du om døden?

- Døden kan man ikke vite noe om. Heldigvis. Jeg tenker minst mulig på det, sier Rygh.

Smertelindring

Det varierer hvor lang forventet levetid pasientene som kommer til seksjonen har. Noen lever i mange måneder og har mange innleggelser i denne perioden, andre har kort tid igjen.

- I de siste levedagene kan det være vanskelig å uttrykke seg og pasientene sover ofte mye. Det er viktig for oss å sørge for at de ikke har smerter og at de ikke er redde, sier Thronæs.

På seksjonen er det både glede og sorg, og det er mange tøffe situasjoner som berører alle som jobber ved avdelingen.

- Vi opplever det som tilfredsstillende å kunne lindre og være til støtte. I en travel hverdag er det viktig for oss å ta oss tid til å være tilstede og være en samtalepartner. Vi har også fokus på det gode stellet, som er viktig for han eller hun som ligger i sengen hele døgnet. I perioder kan det være tungt, og da er det godt å vite at man har gode kollegaer å støtte seg på. Det er alltid rom for en prat når det røyner på, sier Eidsvåg.

Thronæs sier at de hele tiden må følge med på symptomene til pasienten, slik at de kan tilrettelegge behandlingen for hver enkelt.

- Det bedrer livskvaliteten i tiden de har igjen, en tid som vi anser som er en viktig periode i livet. Det er meningsfylt å kunne hjelpe med smertelindring og andre symptomer. Jeg ser på det som viktig og nyttig, selv om det av og til kan være trist også for oss som arbeidet i dette feltet, sier Thronæs.

LES OGSÅ: Katrine Hordnes Slagsvold (33) er den første kvinnelige thoraxkirurgen ved St. Olav

- God hjelp

Rygh har røyket i mange år, og når han er innlagt på kalde vinterdager, så kunne han tenkt seg en mulighet for å røyke oppe i fjerde etasje på avdelingen, i stedet for å måtte gå utenfor bygget. Men hjelpen og støtten han får fra dem som jobber på avdelingen kan han ikke få skrytt nok av.

- Alle sammen stiller opp hvis det skulle være noe og jeg får god hjelp, sier han.