- Det er uten tvil aller verst for pasienten og pårørende som rammes av slike hendelser. Men det kan også ødelegge livet til helsepersonell, sier Sigurd Fasting, avdelingsoverlege ved anestesiavdelingen ved St. Olav.
Når pasienter blir innlagt ved sykehuset, er det i håp om at behandlingen skal gjøre dem friskere og at livet skal bli bedre.
Men noen ganger skjer det motsatte.
Fikk ikke forsvarlig helsehjelp før han tok sitt eget liv
Millionerstatning
I 2016 ble det meldt inn 231 erstatningskrav etter behandling ved St. Olav. Én av fire fikk medhold og utbetalt erstatning.
I 2017 er det i medio desember meldt inn 267 erstatningssaker, og det er gitt erstatning i én av fem saker.
I medio desember er det betalt ut nærmere 49 millioner kroner i pasientskadeerstatning ved St. Olav. I 2016 var summen drøyt 58 millioner kroner.
I 2016 ble Statens helsetilsyn varslet om 44 hendelser ved St. Olav som resulterte i uventet dødsfall eller alvorlig skade. Helsetilsynet rykket ikke ut på noen av hendelsene.
SE VIDEO: Bli kjent med St. Olav på to minutter.
Ikke til å unngå
- Det er utenkelig at en som helsepersonell kan unngå feil, mener Sigurd Fasting. Anestesiavdelingen hvor han jobber, er et område hvor potensialet for at noe kan gå galt, er relativt stort.
- 22 000 pasienter bedøves årlig ved St. Olav. Vi gir medisiner som gjør at pasienter slutter å puste, og det innebærer en risiko, selv om den er svært liten. Det er ikke mulig å sikre seg mot at det begås feil, men du kan heller ikke gi noen garantier for at det skal gå bra om du kjører bil fra Byåsen til Midtbyen, sier han.
Han sier det er flere årsaker til at ting går galt:
- Noen ganger kan det være at en velger et alternativ som ikke viser seg å være det rette. Andre ganger kan det være at en gjør en feilvurdering. Det kan også skje alvorlige hendelser uten at det er begått en feil eller at det er foretatt dårlige vurderinger. Det ligger en iboende risiko i mye av det vi gjør, sier Fasting.
Kreftpasient fikk forsinket diagnose
Samtidig er pasientgruppen i endring:
- Vi gjør mer og mer avanserte prosedyrer, og pasientene er gjerne sykere enn tidligere, sier Fasting som likevel vil understreke at det i all hovedsak er trygt å være pasient ved St. Olav. Han sier at de alltid gjennomfører en sjekkliste før kirurgiske inngrep, og at de bruker mye tid og ressurser på bevisstgjøring og å øke pasientsikkerheten.
Les Adresseavisens reportasjeserie: Livet på St. Olav
«Second victim»
Når det likevel skjer feil, er det pasienten og de pårørende som først og fremst rammes. Men slike hendelser setter gjerne varige spor hos helsepersonell som har vært involvert:
- Det kan ødelegge livet til helsepersonell, især hvis vedkommende føler at han har vært skyld i det. Helsepersonell er ofte veldig strenge med seg selv. Selv om de har gjort alt riktig i 1000 tilfeller, henger de seg opp i den ene gangen noe gikk galt, sier Fasting.
Ifølge Fasting viser forskning at én av fem synes det er vanskelig å jobbe som lege mens én av ti trenger profesjonell hjelp for å komme seg videre etter at en har vært involvert i feil.
- De fleste er tilbake i vanlig jobb ganske raskt, vi anbefaler ingen å sitte hjemme. Men for noen kan det være aktuelt å tilrettelegge arbeidet i en periode, sier Fasting.
Pasient med blodforgiftning fikk ikke legetilsyn på 3,5 timer
Full åpenhet
Ved anestesiavdelingen har de rutiner for hvordan uheldige hendelser skal håndteres. Teamet som har vært involvert snakker om det som har skjedd, nærmest som en debrifing, for å finne frem til en felles virkelighetsforståelse. Vanligvis blir slike hendelser tatt opp blant andre kolleger, slik at andre kan lære.
- Vi prøver å dempe etterpåklokskapen. I ettertid er det alltid lettere å se hvordan en skulle håndtert en situasjon. Men ting ser annerledes ut når en står midt oppe i noe, sier Fasting.
Også pasienter og pårørende blir informert om hva som har skjedd når noe har gått galt eller det har vært nære på.
- Full åpenhet er det beste, hvis ikke kan pasienter og pårørende føle at sykehuset vil skjule noe. Derfor setter vi av tid til å informere, og da er gjerne den involverte legen med. Det koster en del, fordi pasienter kan være fortvilte, redde og sinte, sier Fasting.
LES SAKEN: Sykepleierne så bekymret for situasjonen i akuttmottaket at de har varlset fylkeslegen
Sterkt arbeidspress
Pasient- og brukerombud i Sør-Trøndelag, Elin Hagerup, deltar ofte i slike møter mellom pasienter og helsepersonell, og mener de er svært viktige.
- I slike saker er det to parter som begge er preget. Det at de får en samtale seg imellom er kjempebra, og det fører til at pasienter får en større forståelse for hva som har skjedd. I slike saker er pasienten den som er skadelidende, men vi ser at det også oppleves som veldig vanskelig for lege eller sykepleier. En feil er aldri tilsiktet, for alle ønsker pasienten frisk, sier Hagerup.
Hennes erfaring er at det ofte er omkringliggende årsaker til at ting går galt:
- Vi ser ofte at det har vært sterkt arbeidspress, med mange pasienter og lange vakter. Det kan også være rutiner som svikter i en hektisk hverdag, sier Hagerup. Hun understreker at det hører med til unntakene at pasienter blir feilbehandlet. De fleste som blir utskrevet, er fornøyd med behandlingen de har fått.
Pasienter fikk uforsvarlig helsehjelp ved øyeavdelingen
Jeg har aldri kjent noe så vondt
Selv har Fasting vært anestesilege i 30 år, men har i sin karriere ikke vært involvert i hendelser som har fått alvorlige konsekvenser for pasienter.
- Men jeg husker ett tilfelle hvor jeg påførte en ung jente en skade i en fot. Jeg skulle gi henne epidural mens hun sov, og kom borti en nerve. Det førte til at hun fikk smerter i en fot, og det gikk seks måneder før det ble bra igjen. Jeg fulgte henne opp, og dette var noe jeg tenkte mye på. Det var bra for både henne og meg at hun ble frisk, sier Fasting.