Sættem varsler at det vil bli vurdert å stille strengere krav til sikkerhet i plan- og bygningsloven.

- Det er altfor lite bevissthet rundt samfunnssikkerhet og sikkerhetsutfordringer i samfunnet, sier statssekretæren. Tirsdag besøkte han NTNU i forbindelse med at Justisdepartementet har finansiert Norges første professorat i fysisk sikring.

- Retter du kritikken bare mot kommunene?

- Nei. Staten, kommunene og større bedrifter har en stor utfordring. Regjeringskvartalet er blitt symbolsaken for sikring av bygg, men sikkerhet må være en helt naturlig del i planleggingsprosessen, enten det er fysisk sikring av bygninger eller byrom. Denne typen spørsmål må ikke komme inn på slutten, men må være del av hele planleggingsprosessen på en helt annen måte enn før.

- Etter 22. juli-terroren, er det ikke en fare for at vi planlegger for gårsdagens terrorisme?

- Det er den klassiske tabben. Neste gang skjer det på en annen måte. Men vi skal ikke bare tenke på hva en terrorist måtte finne på. Naturhendelser og ulykker er mer sannsynlige hendelser enn terror. Vi må ta i betraktning at vi er blitt et mer sårbart samfunn med avhengigheten av elektrisitet og IKT-løsninger. Derfor må vi planlegge sikkerhet på en annen måte.

Forsker på fysikken

Førsteamanuensis Vegard Aune er tilsatt i professoratet som Justisdepartementet har opprettet ved Casa, Senter for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU.

Vegard Aune er ansatt i professoratet for fysisk sikring som Justisdepartementet har tildelt NTNU. I bakgrunnen statssekretær Thor Kleppen Sættem.

Forskerne skal studere den grunnleggende fysikken, hva som skjer når et materiale utsettes for ekstreme påkjenninger – og effekten når materialet svikter.

Simulerer på data

Testene danner grunnlag for utvikling av matematiske modeller. På den måten kan man lage datasimuleringer av ulike hendelser. Den grunnleggende forskningen kan brukes på mange ulike felt. For eksempel har bilprodusenten BMW meldt interesse i forskningen på laminert glass som foregår ved Casa.

Forsvarsbygg og Statsbygg driver sin egen sikkerhetsforskning, men den går ut på å teste i praksis, i stor skala, hva som skjer når et materiale eller konstruksjon utsettes for en eksplosjon, eller en annen ekstrem påkjenning.

Ikke pent med bunker

I «gamle dager» handlet sikring av bygg om stål og betong og var helst noe Forsvaret holdt på med. Terrorepisoder på 70 og 80-tallet i Europa gjorde sikring av sivile bygg mer aktuelt, og i Norge ble temaet brennaktuelt etter terrorangrepet 22. juli 2011.

- Kunnskapen fra den militære bruken har begrenset verdi for sivile bygg. Vi ønsker ikke at et moderne bygg skal se ut som en bunker, eller at sentrale byrom skal forskanses, sier Vegard Aune.

- I dag vil vi ha åpne og estetiske bygg med bruk av miljøvennlig materialer. Da må vi utnytte kapasiteten til materialene best mulig for å skape nødvendig sikkerhet. Glass er et typisk svakt punkt når det gjelder sikkerhet i moderne bygg.

Lager eksplosjoner

I laboratoriene til Casa kan de teste materialer i et digert stålrør som kan simulere, for eksempel, eksplosjonen av en bilbombe. I en annen rigg kan man teste effekten av et prosjektil som skytes med en hastighet av 1000 meter i sekundet.

Statssekretær Sættem har to forventninger til forskningen som Aune skal lede:

- Ny og interessant forskning, der NTNU også kan bidra internasjonalt. Jeg forventer også at NTNU bidrar til å øke bevisstheten om sikring. Få budskapet ut til kommunene og til andre som sitter med planleggingsansvar. Det er altfor lite bevissthet rundt samfunnssikkerhet og sikkerhetsutfordringer.

Tre i Regjeringsbygget

Sættem tror forskning ved NTNU vil komme til nytte i det nye Regjeringskvartalet, men sier professoratet ikke er opprettet på grunn av ett prosjekt, men fordi samfunnet trenger det.

- Hva mener du om at opposisjonspartiene på Stortinget er enige om at tre må være et hovedmateriale i det nye regjeringsbyggene?

- Jeg har sans for at vi i Norge bruker trevirke, men det for all del også være en sikker løsning. Jeg er veldig glad for at vi har eksperter som skal vurdere dette.

Thor Kleppen Sættem i Justis- og beredskapsdepartementet håper NTNUs forskning kan øke bevisstheten om sikring blant planleggerne. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen
Slik ser det laminerte glasset ut når det utsettes for et trykk som tilsvarer bilbomben til Anders Behring Breivik på 30 meters hold. Simuleringen skjer i et digert stålrør, et «sjokk-rør». Foto: Terje Svaan, Adresseavisen