Marthe og Truls Gjestland har sørget for skimoro for tusenvis av barn i løpet av de 28 årene de har driftet Gråkallen skileik i Bymarka.
De yngste kommer tidlig
Snøbyger og kuldegrader til tross, lørdag formiddag var ikke noe unntak.
- Det er flest unger i tre til fire årsalderen her akkurat nå. De kommer ofte tidlig, sier Marthe, som er den første som møter barn og foreldre når de kommer inn på området.
I det snøen laver ned er det flere som søker tilflukt inne i grillhytta, hvor det ligger pølser og ostesmørbrød på rista over bålet.
- Det er mulig å få seg bålkaffe der også, frister Marthe.
Kuleløypa er favoritt
Oda Lorås Elverum (9) og mamma Maria Lorås er to av flere som spiser matpakkes sin under tak.
- Vi har stått på ski i cirka en time. Vi tar turen til skileiken fast et par ganger i året, sier Maria.
Oda er full av lovord.
- Det er så gøy å komme seg ut på ski. Kuleløypa er min favoritt, fordi det er gøy å holde i en stav når du kjører på ski, forklarer hun.
Løypenavn er viktig
Ellers liker Oda godt Tull og tøys-løypa og Eventyrløypa. I dag var det bilder fra historien om Elias som var plassert ute i løypa.
Dette er byens nye tumleplass for skøyteglade
- Navn på løypene er viktig, og Tull og tøysløypa er en favoritt hos mange. Det er mange barn som har knekt lesekoden i den løypa. Der kan de lese ord som bæsj og promp, og det er jo favorittord i vokabularet til mange barn, sier Truls.
Han preparerer løypene med en kumatte hengende på slep etter snøskuteren.
- Det er viktig at det ikke er for hardt, forklarer han.
Både opp og ned
Det er også viktig at det ikke bare er oppoverbakke eller nedoverbakker i en løype, men litt av hvert.
Kjørte med firhjuling i skiløypa i Verdal
- Det skal være gøy å gå på tur, hvis ikke er det ikke noe vits. Bare tenk på hvor mange unger som er lokket med sjokolade for i det hele tatt å komme frem til Elgsethytta, sier han, og får et bekreftende nikk fra Marthe.
Liten tass gikk 1,5 mil
De forteller historien om en liten tass som lå helt utslitt på bakken utenfor bua deres.
- Da vi spurte om hvorfor han var så sliten fortalte han at han hadde gått den store troll-løypa på 1,5 kilometer 15 ganger. Det er en og en halv mil, sier Truls, som ikke tror det hadde vært så lett å få en liten gutt til å gå så langt hvis det bare var i et vanlig skispor.
- Da jeg spurte om han hadde spist, svarte han nei. Da var det bare å finne noe å putte i han, sier Marthe.
Hun viser frem en liten sjokoladeskål de har på bakrommet.
- Det er trøstesjokolade. Hvis unger som har slått seg spiser sjokolade, er det som regel ikke så ille, men hvis de takker nei, hender det at vi må ringer Røde kors, forklarer hun.
Lagt ned mye arbeid
Ekteparet har i de 28 årene skileiken har eksistert lagt ned mye arbeid på stedet.
- Vi har bygd opp anlegget og preparerer løypene. I sommerhalvåret sørger klipper vi bort kratt og forbereder vintersesongen, sier Truls.
Han håper de vil få oppleve å feire 30- årsjubileum for skileiken.
- Man vet jo ikke. Derfor tar vi en sesong av gangen, men vi tror nok det blir 30 år, sier han.
På spørsmål om hvem som skal overta etter dem, trekker han på skuldrene.
- Det blir vanskelig å finne noen som vil jobbe som vi gjør. Man kan ikke være så opptatt av fast arbeidstid når det plutselig begynner å snø.
Skiglede
Brukerne av marka setter stor pris på arbeidsinnsatsen de to med den store skigleden har bidrar med.
Da Marthe, som også kalles dronningen av skileiken, fylte 70 år i mars 2013, ble hun feiret av 500 barn.
På spørsmål om noe har endret seg på de årene de har driftet skileiken, svarer de:
- Nå kommer barna til de vi møtte for 28 år siden med sine barn. Ellers ser vi at dette er blitt et typisk pappasted. Det er mange skilte fedre som kommer med barna sine. De veksler mellom Pirbadet og her. Det er veldig vanlig, sier Truls.
- Ja, så er det vipps da. Vi lærer mange pappaer å bruke vipps, sier Marthe.