- På bristepunktet

Donald Trumps trusler om å stanse den økonomiske støtten til palestinerne skaper frykt ikke bare hos palestinerne, men også i Israel.

Mye av støtten går gjennom UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger. UNRWA gir helsehjelp, utdanning, mat og andre sosiale tiltak til 80 prosent av befolkningen i Gaza og 800 000 på Vestbredden.

- Presidentens trusler om kutt i støtten til UNRWA er veldig dramatisk. Dette er livsgrunnlaget til de palestinske flyktningene. Den humanitære situasjonen på Gaza er fra før veldig presset med lite strøm og bensin, høy arbeidsledighet og utbredt fattigdom. På Vestbredden går det også i negativ retning, sier Marte Heian-Engdal, seniorrådgiver ved Norsk senter for konfliktløsning.

Så langt har de palestinske selvstyremyndighetene under president Mahmoud Abbas klart å stagge protestbevegelser og annen motstandskamp. De palestinske sikkerhetsstyrkene i byene samarbeider tett med den israelske hæren som har kontrollen over mesteparten av Vestbredden.

Kan gå mot kaos

Trumps anerkjennelse av Jerusalem som hovedstad i Israel har satt sterke følelser i sving. Heian-Engdal er redd for at den skjøre situasjonen kan komme ut av kontroll.

- Det palestinske lederskapets legitimitet i sitt folk er tynnslitt fra før. Det er begrenset hvor langt de kan fortsette å samarbeide med israelske myndigheter om situasjonen fortsetter å utvikle seg negativt. Hvis Abbas tvinges til å opptre mer i takt med befolkningen vilje, kan det eskalere og ende i kaos. Dette er ikke å rope ulv, ulv, men realitetene på bakken tilsier at dette ikke kan fortsette.

Når prøver Hamas og Fatah å bli bestevenner

Palestinerne er hardt presset, særlig gjelder det de unge som mangler fremtidsutsikter. Under den arabiske våren så vi ikke noe opprør mot lederne blant unge palestinerne, men det kan komme nå. Vi kan i alle fall ikke blir overrasket om situasjonen forverres i de palestinske områdene.

Tostatsløsning fjernere

USA og resten av det internasjonale samfunn har stilt seg bak tostatsløsningen og forhandlinger mellom de to partene. Men flere og flere begynner å se tostatsløsningen som en utopi. USAs anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad er siden fulgt opp av Likud-partiet som går inn for å annektere bosettinger på israelskokkupert land på Vestbredden, stikk i strid med tostatsløsningen. Partileder og statsminister Benjamin Netanyahu, som offisielt støtter tostatsløsningen, var ikke til stede på møtet, men har heller ikke tatt til orde mot partivedtaket.

Juleengel med budskap til Trump

- Tostatsløsningen er fortsatt den best tenkelige, men for hver dag som går uten at det skjer noe, svinner drømmen. Hvis Israel ikke vil ha en tostatsløsning, så blir det ingen tostatsløsning. Ingenting av det de gjør tilsier at de ønsker en. Palestinerne ser at det går i negativ retning med diplomatiet, at det ikke er noe lys i mørket.

Dårlig alternativ

- Hvis Israel ikke aksepterer en palestinsk stat, hva er da fremtiden til fire millioner palestinerne som bor i Gaza og på Vestbredden?

- Drømmen om den demokratiske staten med trygghet for verdens jøder går ikke i hop med okkupasjon. Hvis Israel annekterer Vestbredden, vil landet om kort tid ikke ha en jødisk majoritet. Men Israel kan ikke være en jødisk og demokratisk stat, samtidig som den innlemmer Vestbredden. Palestinerne må også ha fulle demokratiske rettigheter, sier Marte Heian-Engdal.

Israelsk selvskading

Midtøsten-eksperten mener Israel også ødelegger for seg selv ved ikke å komme palestinerne i møte.

- Alle som bryr seg om Israel bør være bekymret. Unge liberale mennesker i Israel og unge jøder i USA, som er viktig for støtten til Israel, kan ikke akseptere undertrykkelsen av et annet folk. Uten disse kreftene er jeg redd for hva slags stat Israel utvikler seg til å bli, sier Heian-Engdal.