Opplæringsloven ble endret 1. august i fjor.

LES BAKGRUNN: Skolen skal avdekke mobbing raskere enn før

- Vi vil vite hvordan Fylkesmannen vurderer barnets beste i valg av tiltak. Tidligere har vi vært bekymret for om barnet faktisk blir hørt og får hjelp. Det er dette vi vil undersøke om nå skjer, sier Anne Lindboe.

Barneombudets motivasjon er å se om lovendringen har påvirket saksbehandlingen, og hvordan.

- Har det blitt bedre, spør Lindboe.

Skolen må vise at de handler

Barneombudet har bedt om innsyn i alle saker om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø etter den nye endringen i opplæringslovens kapittel 9A som fylkesmenn i hele landet har mottatt i perioden 01.08.2017 – 31.12.2017. Innsynsbegjæringen går også til Utdanningsdirektoratet som er øverste klagemyndighet etter Fylkesmannen.

Skolen skal ha nulltoleranse for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering. Det er deres plikt å aktivt følge med, undersøke og sette inn egnede tiltak om elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø brytes. Videre har de plikt til å dokumentere hva som gjøres for å oppfylle aktivitetsplikten. En uke etter at rektor har fått melding om en at elev ikke opplever skolemiljøet som trygt og godt, kan eleven eller elevens foresatte kontakte Fylkesmannen om saken. Fylkesmannen skal ta stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt, høre eleven og ta hensyn til elevens beste.

Alvorlig om fylkesmannen ikke griper inn

Barneombudet ønsker å se på om lovverket har bidratt til å øke elevenes rettsikkerhet.

- Vi vil finne ut om fylkesmannen snakker med barna og deres foreldre og om de jobber for barnets beste. Vi vil se om de benytter muligheten til å sette inn midlertidige tiltak, om de benytter tvangsmulkt overfor skolen og om behandlingstiden går ned. Disse barna står i en uholdbar og alvorlig situasjon. Det å bli utsatt for mobbing og ikke få hjelp til å løse problemene fører potensielt til tap avbåde helse og utdanning. Det er alvorlig, sier Lindboe.

Hovedhensikten med endringene i loven er å sørge for et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndtering av mobbesaker. Lovendringen skal også styrke rettighetene til elever som blir mobbet, og deres foreldre.

Saker fra Trøndelag

I det nye Trøndelag er det 45 saker som skal undersøkes.

Før fylkessammenslåingen 1. januar 2018 hadde vi totalt 24 saker knyttet til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 19 av disse hører til skoler eid av Trondheim kommune. Etter sammenslåingen med Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er Fylkesmannen i Trøndelag sitt totale antall saker som er mottatt siden 1. august 2017 per dags dato 45, opplyser Fylkesmannen i Trøndelag.

Barneombudet har bedt om svar så hurtig som mulig, og senest innen 25. januar 2018. De tilbyr seg å møte saksbehandlerne for å gjennomgå klagene på stedet.

Evalueres om to år

Barneombudet var i utgangspunktet i mot en ordning hvor Fylkesmannen var klageinnstans. De ønsket en nasjonal instans som skulle ivareta sakene. Frykten for tette bånd mellom kommune og fylke, samt faren for inhabilitet i enkeltsaker veiet tungt.

Er dette en omkamp?

- Nei! Vi ønsker ikke å kritisere fylkesmennene, men yte hjelp. Den ordningen vi har nå, skal evalueres først om to år. Vi har ikke tid til å vente når det er snakk om flere hundre barn, sier Anne Lindboe.

Barneombudet mener at informasjonen de nå henter inn vil være et verdifullt bidrag ved evalueringen av ordningen.

- Vi vil vite om det er noen som lykkes godt og være med å løfte disse erfaringene videre. En av de tingene vi vil se på er om kunnskapen er god nok og om det er behov for felles rutiner og avklaringer, sier Barneombudet.