Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) fikk i 2017 inn 8613 søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Det er en økning på 12 prosent fra 2016. Topp tre på søknadstoppen er nå Syria, Polen og Storbritannia, skriver Nokut i en pressemelding.

Den største økningen kommer fra folk med utdanning fra Syria og Storbritannia. Der var det en økning på 25 prosent fra 2016 til 2017, ifølge statistikken.

NTNU-student: Syriske Quassay Ghazeia deltar i NTNUs masteropplegg Eksperter i team med tema e-helse for flyktninger. Foto: terje svaan

Ønsker seg jobb og et normalt liv

- Jeg vil gjerne delta i det norske samfunnet, sier syriske Quassay Ghazeia.

- Jeg ønsker meg et normalt liv med jobb og familie. Jeg vil gjerne ta ansvar for meg selv og familien og gjøre en innsats for samfunnet.

31 år gamle Quassay Ghazeia har fått godkjent utdanningen sin fra Syria. Han har en diplom i datateknologi, en bachelor i informasjonsteknologi og en master i kvalitetsstyring fra Damaskus. Nå deltar han i NTNUs masteropplegg Eksperter i team med tema e-helse for flyktninger. I november 2015 kom han til Norge etter å ha flyktet over Middelhavet i båt.

Han har brukt år av livet sitt på å vente. Nå venter han på at kona som fortsatt er i Syria, også skal få oppholdstillatelse i Norge. Selv har han fått midlertidig oppholdstillatelse, fått godkjent utdanningen sin fra Syria, og han har fått et sted å bo. Målet hans nå er enten å ta en doktorgrad eller få seg en jobb der han får brukt utdanningen sin.

Fra Syria til Norge: 31 år gamle Quassay Ghazeia har fått godkjent utdanningen sin fra Syria. Han har en diplom i datateknologi, en bachelor i informasjonsteknologi og en master i kvalitetsstyring fra Damaskus. Nå kan livet i Norge begynne.

Tusen syrere søkte om godkjenning

- Jeg kan tenke meg å jobbe med helseteknologi, med kvalitetssikringssystem eller i et oljeselskap. Jeg innser at jeg må forbedre norsken min og må ha kurs for å lære meg mer om den aktuelle jobben, men med min bakgrunn og utdannelse har jeg vist at jeg har evne til å lære, forstår og tenke, sier han. Quassay Ghazeia er veldig glad for at han endelig har fått godkjent utdanningen sin. Det er viktig dokumentasjon på vei inn i det norske samfunnet.

1093 syrere søkte om å få godkjent høyere utdanning i 2017. Nokut har ferdigbehandlet 692 søknader om generell godkjenning av høyere utdanning fra Syria. Av disse fikk 425 (67 prosent) godkjent søknaden sin. Ifølge Nokut skyldes avslagene at søkerne ikke har høyere utdanning, men kanskje en fagutdanning og derfor ikke kommer innenfor denne ordningen.

I 2016 mottok Nokut 871 søknader om godkjenning av høyere utdanning tatt ved syriske utdanningsinstitusjoner i fjoråret.

Flyktninger og familiegjenforening

- Selv om den store flyktningstrømmen fra Syria har avtatt, så tar det tid før de søker oss om godkjenning. Dette forklarer hvorfor Syria ligger på topp. I tillegg ser vi en økning i antall søkere fra land hvor det tradisjonelt er høy arbeidsinnvandring og hvor det er mange norske utenlandsstudenter. Dette gjelder blant annet Storbritannia og USA, sier Stig Arne Skjerven, direktør for utenlandsk utdanning i Nokut. Han sier det var i tråd med prognosene at mange fra Syria søkte om å få godkjent utdanningen sin i 2017. Nokut regner med like mange søkere fra Syria også i 2018.

Årsaken er at det tar tid fra flyktningene kommer til landet til de søker om å få godkjent utdanningen sin. I tillegg har mange søkere kommet hit gjennom familiegjenforening etter den store flyktningstrømmen.

Vanskelig å få dokumentert

- Den store søknadsmengden tyder på at relativt mange av syrerne som har kommet til Norge, har høyere utdanning, sier Skjerven.

Skjerven forteller at det er en tidkrevende prosess å få dokumentert utdanningen til søkerne fra Syria. Saksbehandlingstiden for syrere er fire måneder mot tre måneder i gjennomsnitt.

- Dersom det er umulig å få dokumentasjon på utdanningen, har vi en intervjubasert godkjenningsmåte der vi, for folk med permanent opphold, henter inn professorer på fagområdet, sier han.

- Dette er en akademisk godkjenning av den utenlandske utdanningen og gir uttelling i en akademisk grad eller studiepoeng, forteller Stig Arne Skjerven. Han forteller at det derimot ikke er Nokut som gir leger eller førskolelærere autorisasjon til å bruke utdanningen sin i Norge.

- Det er det for eksempel Helsedirektoratet eller Utdanningsdirektoratet som gjør, sier Skjerven.

Flest søkere fra Europa

Over 60 prosent av dem som søker om godkjenning kommer fra europeiske land, og de østeuropeiske landene er klart i flertall blant disse.

- Hovedårsaken til dette er arbeidsinnvandring, sier Skjerven.

Typiske flyktningland, som Syria, Irak, Eritrea, Etiopia og Iran, utgjør rundt 20 prosent av den totale søknadsmengden.