Mengden glass og metall har økt med om lag 30 tonn i løpet av få jule- og nyttårsdager sammenlignet med samme periode i fjor.
Årsaken er ikke bare økt forbruk, men først og frem at det er slutt på pant på glassflasker.
- Jeg merker stor forskjell. Glasscontainerne fylles opp langt raskere enn de gjorde før. Tomgodset blir liggende rundt containerne. En god del av flaskene har inneholdt julebrus, forteller sjåfør i Trondheim Renholdsverk, Bjørn Helmersen.
Tjener på å hente ekstrasøplet ditt
Han kjører rundt i hele kommunen og tømmer containere med glass og metall. I Heimdal sentrum var begge containerne stappfulle onsdag morgen. Plastposer med tomgods lå stablet rundt containerne. Her tømmes containerne hver fjortende dag, men det er tydeligvis ikke lenger nok på denne årstiden. Trondheim Renholdsverk vil derfor sette inn tiltak i forbindelse med neste jul. Renholdsverket vurderer også å øke tømmefrekvensen generelt, men vil først se an mengdene med glass når det stabiliserer seg på et lavere nivå nå etter julen.
- Det er alltid mer avfall rundt jul og nyttår, men jeg har aldri sett så mye glass og metall som denne julen og de første dagene på nyåret. Et røft anslag tyder på 20–30 prosent økning, sier Helmersen.
Tømmefrekvensen varierer
Hvor hyppig glasscontainerne tømmes avhenger av hvor de står og avfallsmengden. Mest glass og metall leveres til containere ved kjøpesentre og butikker. Helmersen forteller at containerne ved City Lade tømmes tre ganger i uken, mens noen containere som står plassert i mer grisgrendte strøk, tømmes så sjelden som hver andre måned.
Mest hektisk har Helmersen det på mandager. Etter helgene er containerne gjerne fulle, og da tømmer han 33–35 glasscontainere på én dag. Det utgjør fire lass.
Veien tåler ikke belastningen etter at det ble omkjøring her
Helmersen tømmer lassene på gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen. En semitrailer frakter glasset og metallet videre til gjenvinningsanlegget Syklus i Fredrikstad to–tre ganger i uken.
Driftsleder ved gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen, Dragana Skjøstad, forteller at i romjulen slet man med å få plass til alt glasset og metallet i påvente av transport videre til Fredrikstad. Dette skapte likevel ingen propp i systemet.
Økte 29 tonn
- I romjulen 2016 og den første uken av 2017 hentet vi inn 145 tonn glass og metall. I samme periode i 2017 og nå i år er mengden økt til 174 tonn. Økningen på 29 tonn tilsvarer én tur for semitraileren til Fredrikstad.
Skjøstad legger til at også aluminium skal kastets i containere for glass og metall. F.eks. aluminiumsformer skal skylles og brettes før de legges i containerne.
Flink til å sortere
Ifølge driftslederen har Trondheim Renholdsverk fokus på at mest mulig av avfallet skal gå til gjenvinning og ombruk. I 2017 gikk 84 tonn plast til gjenvinning etter at den nye gjenvinningsstasjonen på Heggstadmoen sto ferdig. Fra 2016 til 2017 økte mengden papp og papir med vel 5–6 prosent ved gjenvinningsstasjonen.
- Folk i Trondheim er blitt flinkere til å sortere avfallet. Det er nesten ikke feil i sorteringen, sier Dragana Skjøstad.
Rambøll må betale Renholdsverket 1,48 millioner i erstatning
Daglig leder ved EC Dahls Bryggeri i Trondheim, Erik Norgård, sier det er mer miljøvennlig å gå over til engangsflasker. Da det nye EC Dahls Bryggeri åpnet høsten 2016, ble det slutt på gjenbruk av glassflasker.
- Vi tapper rundt fem millioner liter øl i året, av dette om lag 20 prosent på flasker, resten på fat og bulk til restaurantene. Det dreier seg om rundt to millioner glassflasker, som årlig sendes ut til butikkene, sier Norgård.
Han opplyser at målinger ved returpunktene viser at 93 prosent av glassflaskene etter øl og brus leveres til gjenvinning. Det er omtrent det samme som da det var pant.
Større miljøeffekt
- Mange hevder det er mer miljøvennlig å bruke flaskene flere ganger?
- Dagens flasker smeltes om for å bli brukt på nytt. Tidligere måtte flaskene transporteres tilbake til tapperiene for å bli lutet og vasket. Engangsflaskene importeres fra utlandet. Likevel er miljøeffekten bedre ved en gangs bruk av glassflaskene.
Norgård sier engangsflaskene ser mer delikate ut, veier mindre og tåler mer. Ved fler gangs bruk, går flaskene lettere i stykker. Returflaskene kunne inneholde kjemikalier og være sprukket. Flaskene ble ikke sjekket godt nok. Folk kunne ha brukt flaskene til å oppbevare kjemikalier og dette kunne gi lukt og smak når de ble brukt på nytt.
Slik blir det nye søppelsystemet i Trondheim
Nå er det pant bare på plastflasker og bokser. Til gjengjeld gikk panten opp fra nyttår. Klima- og miljødepartementet ville heve pantesatsene til to kroner for bokser og flasker på en halv liter eller mindre. Pantesatsene på større bokser og flasker gikk opp til tre kroner. De gamle pantesatsene på henholdsvis én krone og to kroner og femti øre hadde stått stille siden 1993.
Mindre bruk av glass
Direktør for Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome, sier det er produsentene og handelsnæringen som bestemmer om det skal brukes engangsflasker, men myndighetene avgjør pantesatsene. Han tror at innen ti år vil det finnes veldig lite glassflasker og det kan ha kommet en enda mer miljøvennlig emballasje.
Bryggeri- og drikkevareforeningen tror ikke en endring i pantetakstene vil føre til vesentlig mer panting. Hovedinnvendingen går på at Norge har blant verdens høyeste avgifter på øl og brus, som gir store prisforskjeller sammenlignet med nabolandene. Dette kan føre til økt grensehandel og mer smugling.