- Kjempespennende. For å få bedre offentlige tjenester trenger vi mer forskning og utvikling, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
Spar oss for gravalvoret, politikk er alvorlig nok
Ministeren synes det er flott at Trondheim kommune vil samarbeide tettere med NTNU.
Isaksen besøkte Charlottenlund ungdomsskole onsdag i forbindelse med inngåelsen av avtalen om universitetskommune. Valget var naturlig. I to og et halvt år har Charlottenlund vært universitetsskole og hatt et tett forhold til NTNU.
Kommunen og NTNU jobber sammen i en rekke sammenhenger allerede, men avtalen innebærer et mer organisert og helhetlig samarbeid innen forskning, utvikling og nyskaping – i prinsippet på alle områder.
Bedre å gi lærerne påfyll i fellesskap
- Universitetetkommune høres både spennende og fremtidsrettet ut. En vinn-vinn situasjon, sier Charlottenlund-rektor Bjørn Ivar Midjo, som er svært fornøyd med erfaringen som universitetsskole.
Forventer smarte løsninger
Varaordfører Ola Lund Renolen tror en nærmere tilknytning til NTNU gjør det enda mer attraktivt å jobbe i Trondheim kommune.
- Jeg ser også et demokratisk element. Dette handler ikke om beslutninger som tas på toppen, her skal de ansatte involveres og bidra. Målet er også en tettere kontakt mellom medarbeidere i kommunen og befolkningen.
Gunnar Bovim vil ha en doktorgrad på hvert lærerrom
Varaordføreren ser for seg utvikling av nye og smarte løsninger i de kommunale tjenestene.
- Ingen vet hvordan kommunene vil operere i fremtiden, men vi er villig til å prøve ut nye løsninger. Terskelen for å teste ut ideer skal være lav, og det skal være lett å stoppe dem hvis de ikke fungerer.
Unikt samarbeid
Toril Nagelhus Hernes, prorektor for nyskaping ved NTNU, vet ikke om noe universitet som jobber så tett og omfattende med en kommune som NTNU vil gjøre.
Det starter med seksåringene
- Vi har høye ambisjoner og tror dette blir en modell for å utvikle offentlig sektor. Praksisen i kommunene trenger å bli mer kunnskapsbasert. På alle felt, ifra vann, vei og kloakk, transport og økonomi til helsetjenester og skole. Gjennom NTNU får kommunen tilgang til forskningsfronten nasjonalt og internasjonalt.
Charlottenlund-skoler blir skolelaboratorier
Hernes ser også gevinster for NTNU.
- Vi får tilgang til et levende laboratorium. Tilbakemeldinger fra det praktiske liv om hvor ting er vanskelig, og hvor det er hull i kunnskapen, gjør at vi kan utvikle undervisningen vår. Den nye kunnskapen skal vi overføre både nasjonalt og internasjonalt, sier prorektoren.
Fem områder først
I første omgang handler samarbeidet om de fem områdene Helse og velferd, byutvikling, oppvekst og utdanning, innovasjon og omstilling og smart by. Fem prosjektledere skal på plass. NTNU og kommunen etablerer et system der topplederne fra begge parter skal møtes for å drive frem prosjekter.
- Modellen er unik, sier rådgiver Kristian Mjøen i rådmannens stab.
Ja, velferdsstaten trenger NTNU
- Samarbeidet gir kommunen tilgang på den beste kompetansen – og best praksis – nasjonalt og internasjonalt. Både gjennom NTNU og kunnskapsnettverket NTNU er en del av. Universitetet får tilgang på en norsk storby som er villig til å eksperimentere, forske og utvikle nye metoder og modeller for å sammen å skape fremtidens kommunale tjenester.
Mer nyskaping
St. Olavs hospital er en spesialisert og spisskompetent institusjon der NTNU og sykehuset jobber svært tett. Slik ønsker kommunen i større grad å være, sier Mjøen. Han forventer at ansatte i kommunen vil få større muligheter til etter- og videreutdanning, og at nyskaping får en større plass. Når eksperimenter settes i gang, skal de følges opp og evalueres vitenskapelig.
Trondheim får universitetsskoler
Kommunen ønsker å bli bedre til å støtte opp om ledere og medarbeidere som ønsker å eksperimentere. Et høyaktuelt felt er velferdsteknologi. Kommunene må tenke nytt for å håndtere eldrebølgen.
Studenter i praksis
NTNUs lærerstudenter har årlig 15.000 praksisuker ute i trondheimsskolen. Mange studenter tar masterprosjekter og bacheloroppgaver i kommunale etater, og kommunen ønsker mer. Ordningen Humanister i praksis har vært vellykket og nå ønsker man å videreføre og utvide det til Samfunnsvitere i praksis. Gjennom det nye samarbeidet håper universitetet og kommunen å stå sterkere når det søkes om forsknings- og utviklingspenger fra virkemiddelapparatet i Norge og i EU-prosjekter.