Adresseavisen omtalte torsdag en sak der en prest har fått kritikk for sin livsførsel.
Biskopen som behandlet saken, forventer at mannen endrer seg, står det i konklusjonen fra i fjor, som Adresseavisen har tilgang til. Kvinnene som varslet, reagerer sterkt på Kirkens håndtering av saken, og mener at reaksjonen mot mannen er for mild. Presten selv sier de to «har ønsket å lage en sak» mot ham, og kaller saken ferdigbehandlet.
Det finnes ikke offisielle tall for hvor ofte en prest får kritikk eller advarsel av den typen Adresseavisen omtaler. For å få en innblikk i hvordan Kirken arbeider med denne typen saker, har vi snakket med to av Kirkens fremste eksperter.
Til veiledning eller mentor
Hamar-biskop Solveig Fiske har jobbet med yrkesetikk i kirken og vært opptatt av overgrepstematikk i Kirken i mange år. Hun kjenner ikke til den aktuelle saken, og uttaler seg altså kun på generelt grunnlag.
- For den som håndterer en innmeldt sak er det viktig å avklare hva slags sak det dreier seg om. I saker som handler om kritikkverdig oppførsel og klanderverdig vandel er det vanlig å gi en tydelig reaksjon også når det ikke er å forstå som en overgrepssak. Hvis det gis en advarsel mot en livsførsel, forventes det endring. Det kan handle om en livsførsel som ikke er forenlig med å være prest. En slik advarsel eller irettesettelse er en alvorlig reaksjon og vil bli formidlet både muntlig og skriftlig. Dersom det er snakk om grenseoverskridende adferd og utnyttelse av stilling vil det neste steget være at det blir spørsmål om presterettighetene, sier Fiske.
I løpet av elleve år som biskop i Hamar, har Fiske behandlet fem-seks saker der en prest har fått en advarsel, eller annen reaksjon på sin livsførsel. Det inkluderer kritikk av adferd i sosiale medier og en sak med tap av presterettigheter.
Fiske gikk nylig av etter 13 år som styreleder i Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.
- Ved en advarsel er det vanlig at det blir satt noen rammer rundt arbeidet, alt etter sakens karakter. Det kan for eksempel være at presten må gå til spesialbestilt veiledning eller får en mentor. En slik advarsel kan også føre til at det blir gitt et bindende pålegg om avgrensning i yrkesutøvelsen. Da får ikke vedkommende utøve bestemte oppgaver, noe som er en kraftig reaksjon.
Les også: De varslet om en prest fra Midt-Norge, nå reagerer de sterkt på Kirkens håndtering
- Naturlig å informere
Hun mener Kirken jobber stadig grundigere med saker vedrørende krenkelser og overgrep, men sier det ikke betyr at «alt er på stell», selv om en har arbeidet mye både med forebygging og håndtering.
- Det er viktig at de berørte parter høres i slike saker. I samtalene og avklaringsmøter skal både den utsatte og den anklagede ha mulighet til å ha med bisitter, sier hun.
- Bør de som varsler, få høre hva den anklagede svarer?
- Det er naturlig at man blir informert. Den norske kirke bruker forvaltningsloven og offentlighetsloven som grunnlag for behandlingen av saker. En konklusjon skal meddeles begge parter. En skal holdes informert om fremdriften i en sak, og i det ligger det at de utsatte bør få høre hvordan den påklagede svarer. Men det kan av og til være ulik oppfatning av om man har blitt informert, sier Fiske.
Hun mener metoo-kampanjen har vært en viktig påminnelse om at man jevnlig må diskutere slike saker.
- Jeg blir ofte spurt om det ikke er pinlig at kirkesaker kommer til overflaten. Da sier jeg at jeg beklager sterkt at sakene skjer, men jeg beklager ikke at det kommer til overflaten. Først da kan man gjøre noe med det, sier Fiske.
Syv saker på to år
Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter kartlegger hvert annet år personalsaker om anklager om seksuell trakassering eller overgrep. Kirken har 429 arbeidsgivere, inkludert elleve bispedømmeråd. I den siste undersøkelsen fra våren 2016, svarte 68 prosent av dem. I løpet av 2014–2015 er det meldt om:
* To saker der kirkelig ansatte anklages for seksuell trakassering etter arbeidsmiljøloven.
* Fem saker om brudd på straffeloven, som seksuell omgang eller seksuelt krenkende/uanstendig adferd. Sakene er politianmeldte.
* Det rapporteres også om saker som ikke rammes av loven, blant annet kirkelige ansatte med en adferd som vurderes som etisk betenkelig/uakseptabel. Disse tallfestes ikke.
- Bagatelliseres fortsatt
Prest Elisabeth Torp er daglig leder i Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Senteret har også vært inne i mindre alvorlige saker. I 2016 var det nasjonale senteret involvert i 25 klage- og varslingssaker av ulik alvorlighetsgrad, fra seksuell trakassering til seksuelle overgrep. De gir råd og støtte til de utsatte, og er et ressurs- og kompetansested for kirkeorganene som håndterer saker.
Torp uttaler seg på generelt grunnlag.
- Vår erfaring er at slike saker i større grad blir tatt på alvor. Men det skjer fortsatt at seksuelle krenkelser bagatelliseres, og at relasjonen mellom den utsatte og den som har krenket blir definert som likeverdig og frivillig. For mange er det også krevende og uforståelig å akseptere at det er helt vanlige, godt fungerende mennesker som misbruker makt, posisjon og rolle, sier Torp.
- Hva kan kirken bli bedre på i slike saker?
- Kirken kan bli bedre på å skape trygghet og forutsigbarhet i prosessen, sier Torp, som mener det er store mørketall på feltet.
Kirkelige Ressurssenter er kjent med at det er gitt advarsler fra arbeidsgiver eller tilsynet til ansatte i Kirken.
- En advarsel må forstås som et grep i en mulig beslutning om å ikke lenger ha tillit. Det sårbare med en slik reaksjon kan være at det er uklart hvordan advarselen blir fulgt opp , sier Torp.
- Hvordan blir folk som varsler tatt imot av Kirken?
- Mange opplever dessverre at saken ikke er blitt løst på en god nok måte. Det kan for eksempel skyldes at den utsatte ikke får tilstrekkelig støtte for sin versjon, eller har et urealistisk mål med klagen. Som et utgangspunkt skal kirken tro på den utsattes historie.
Tips Adresseavisen reportere dersom du har saker du mener vi bør se nærmere på: Sæba Bajoghli (900 47 257) og Berit Baumberger (976 00 277).