Alle de syv anleggene brukte omstridt legemiddel-kombinasjon kort tid før dyrene ble funnet døde, skriver Bergens Tidende.
Fiskere og lokalbefolkning har i årevis meldt om hendelser der krepsdyr, først og fremst krill, er funnet døde i store mengder langs kysten.
Krillen er et lite, rekelignende krepsdyr som har en viktig rolle i den marine næringskjeden.
Etter funnene har havforskere gjentatte ganger uttalt til lokale medier at massedød-episodene kan skyldes naturlige fenomener. Eksempler er tidevannsstrømmer eller at de små krepsdyrene rett og slett er jaget på land av rovfisk eller andre predatorer.
Visste ikke
Da forskerne uttalte seg, visste de imidlertid ikke at det kun dager i forveien var brukt en særlig giftig legemiddel-kombinasjon på oppdrettsanlegg nær de fleste funnstedene.
Det dreier seg om legemidlene deltametrin og azametifos. De to stoffene har vært hyppig brukt, både hver for seg og i kombinasjon, under avlusing av oppdrettsfisk.
Dette er samme legemiddel-miksen som ble brukt dagen før fiskere fant teiner fulle av død hummer nær et oppdrettsanlegg i Øygarden.
Fiskeridirektoratet ville forby bruken av slike stoffkombinasjoner i lusebehandling, men ble overprøvd av fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i 2016. Metoden har vært i søkelyset fordi studier har vist svært høy dødelighet hos reker som blir utsatt for de to medikamentene i kombinasjon.
Norges Fiskarlag roper nå varsku etter å ha undersøkt lusemiddelbruken ved oppdrettsanlegg som ligger nær steder der det er oppdaget massiv død av krill og hummer.
Fiskeridirektoratet skal undersøke nærmere legemiddelbruken nær rekefelt
Frykter mørketall
– Frem til nå er vi blitt forklart at massedød av krepsdyr skyldes naturlige forhold. I høst begynte vi å se nærmere på disse sakene. En systematisk gjennomgang viser nå en klar sammenheng mellom de fleste av disse dødelighetsepisodene og kjemisk avlusning. Jeg er både forundret og rystet over de opplysningene som nå kommer på bordet, sier leder Kjell Ingebrigtsen til BT.
Han sier de frykter store mørketall fordi andre krepsdyr som reker, hummer og raudåte – i motsetning til krill – synker til bunns når de dør.
Fiskarlaget har undersøkt krilldød-tilfeller og kjemikaliebruk på nærliggende oppdrettsanlegg. BT har også gjennomgått dokumentasjon om lusebehandling ved de samme anleggene, blant annet fra denne databasen.
NARVIK: I slutten av september 2015 fløt det i land store mengder død krill på en strand i Narvik kommune. Like før den døde krillen strandet, ble deltametrin og azametifos brukt på oppdrettsanlegget Gammelveggen, om lag fem kilometer fra funnstedet.
HEMNEFJORDEN: Samme stoffene ble brukt under avlusing ved to oppdrettsanlegg i Hemnfjorden i Sør-Trøndelag i oktober 2015. Det ble innrapportert observasjoner av død krill til Havforskningsinstituttet i området få dager senere.
SUNNMØRE: Det ble gjort funn av død krill i Storfjorden på Sunnmøre mars 2016. «Hele stranden var farget rosa», ifølge Sunnmørsposten. Dager i forveien hadde et oppdrettsanlegg i området (Overåneset vest) gjennomført behandling med deltametrin og azametifos.
ULVØYA-HITRA: Det ble også rapportert om store mengder død krill nær to andre oppdrettsanlegg ved Strøksnes (Nordland) og Ulvøya utenfor Hitra (Sør-Trøndelag). I begge tilfellene ble stoffene brukt under lusebehandling på anleggene Nedre Kvarv og Osholmen kort tid før massedøden ble oppdaget. Osholmen drives av Marine Harvest.
NORDLAND: Ved Igerøy i Nordland fikk en fisker døde reker i trålen. Oppdrettslokaliteten som hadde drevet avlusing med azametifos og deltametrin, ligger bare 400 meter fra rekefeltet.
SVEIO: 1. september 2014 meldte BT og flere medier om tusenvis av døde krill som tre dager i forveien ble skyldt i land i Ålfjorden i Sveio. To av anleggene i fjorden ble badebehandlet med lusemidler i perioden rundt funnet.
Og som BT har skrevet tidligere, fant to fiskere i Øygarden store mengder død hummer i samleteiner dagen etter lusebehandling med kombinasjonsmetoden på oppdrettslokaliteten Knappen.
Dødelig miks
Avstanden mellom oppdrettsanleggene og funnstedene varierer fra 400–500 meter til flere kilometer. Innrapporteringen fra oppdretterne forteller ikke om stoffene er brukt samtidig eller på ulike tidspunkt i løpet av den samme uken.
Fiskeridirektoratet har tidligere uttalt at det bør gå minst syv dager mellom hver behandling av forskjellige typer legemidler for å unngå mulige negative miljøeffekter av kombinasjonsbruk.
– Det er dokumentert i laboratorieforsøk at deltametrin og azametifos brukt sammen er langt mer dødelig for reker enn når stoffene brukes hver for seg, sier seniorforsker Ole B. Samuelsen ved Havforskningsinstituttet.
Umulig å spore giften
Havforskningsinstituttet tok prøver av krepsdyr fra et par av funnstedene, uten at det ble funnet spor av medikamentene.
BT har senere fortalt at havforsker Ole B. Samuelsen ga reker en dødelig dose av den samme cocktailen. Rekene ble sendt til et laboratorium for å bli testet for restkonsentrasjoner i de døde dyrene. Det var imidlertid ikke mulig å spore de to stoffene.
Det er dermed dokumentert at krepsdyr kan få i seg dødelig dose av ulike lusemidler uten at etterfølgende tester viser at det er giftmiksen som dreper dem.
– Vi har så langt ikke funnet et laboratorium med analysemetoder som er sensitive nok til å måle de konsentrasjonene av stoffene som tok livet av rekene, sier Samuelsen.
Fiskarlaget mener derfor at forskerne kan ha konkludert feil om sannsynlige årsaker til massedød av krepsdyr.
Må ha flere detaljer
Havforsker Samuelsen karakteriserer de nye opplysningene som interessante.
– Styrker den nye informasjonen sannsynligheten for at kombinasjonsmetoden kan være årsak til omfattende død av krepsdyr?
– Vi trenger mer informasjon før vi kan si noe mer om årsaksforhold. Vi må vite mer om lokale strømforhold rundt oppdrettsanleggene, tidspunkt og værdata rundt hendelsene. Vi ser frem til å få mer detaljer fra Fiskarlaget, svarer Samuelsen.
Fiskarlaget har nå registrert om lag 20 tilfeller med massedød av krepsdyr som organisasjonen ønsker å se nærmere på.
«Kunne ikke stemme»
– Det har også vært mange tilfeller av massedød av krill i områder uten oppdrettsanlegg. Hvor sikker kan dere være på denne koblingen?
– Det er ingen tvil om at krepsdyr også kan dø naturlig på denne måten. Vi vet om slike episoder på Svalbard og at det har skjedd i en nasjonal laksefjord. Det som er nytt, er at vi har blitt klar over sammenhengen med kjemisk avlusning, sier Ingebrigtsen.
Han trekker frem tilfellet med massedød av krill i Narvik.
– Her ble det for eksempel vist til at fullmåne kunne ha spilt en rolle i forhold til at krepsdyrene kom opp til overflaten og døde. Da vi gikk nærmere inn i saken, blant annet ved hjelp av Meteorologisk institutt, viste det seg at dette overhodet ikke kunne stemme, sier Ingebrigtsen.
Mindre kjemikalier
Kjemikaliebruken i norsk havbruk er på kraftig retur etter at metoder som rensefisk og mekanisk avlusing er blitt mer utbredt.
– Viser ikke dette at næringen har tatt tak i problemet?
– Det er svært positivt at oppdrettsnæringen har redusert bruken av legemidler mot lakselus den siste tiden. Kjemikaliebruken er imidlertid fortsatt svært mye høyere enn den var før problematikken med resistent lakselus slo til, sier fiskerlagsleder Kjell Ingebrigtsen.
«Nødløsning»
– Vi konstaterer også at Mattilsynet melder at så godt som all kjemisk behandling mot lakselus nå skjer i kombinasjoner og konsentrasjoner som ikke er testet ut og godkjent på forhånd. Vi vet at slik kjemikaliebruk kan ha særlig negative effekter på det marine miljøet. Dette må reguleres mye strengere enn i dag, sier han.
Oppdrettere uenig
Direktør Henrik Stenwig i Sjømat Norge er uenig med Fiskarlaget i at de nye funnene sannsynliggjør en sammenheng mellom krilldød og lusebehandling. Han utelukker det ikke helt, men sier:
– Det er en klassisk feilkobling å tro at sammenfall i tid mellom hendelser er uttrykk for en årsakssammenheng. Disse funnene gir ikke økt mistanke om at massedød av krill eller andre krepsdyr skyldes lusebehandling, sier Stenwig, som er direktør for miljø og helse i organisasjonen. Sjømat Norge er interesseorganisasjon for de fleste norske oppdrettsselskapene.
– Fortynnes
Han begrunner dette med resultater fra tidligere forskning:
– Havforskningsinstituttet har tidligere uttalt at det ikke er noen sammenheng mellom reduserte rekeforekomster langs kysten og bruk av lusemidler i oppdrettsnæringen. Denne kunnskapen er også relevant for krill. Når det gjelder bruken av kjemikalier og kombinasjonsbehandling av lakselus, er fortynningseffekten så enorm både i tid og rom at det bare er mikroskopiske sjanser for at stoffene har slik effekt som Fiskarlaget mener, sier Stenwig.