- Alle henvendelsene vi har tatt til behandling, er knyttet til at elever ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø. Typiske begrunnelser er fysiske krenkelser, verbale krenkelser, utestenging og generelle utfordringer i klassemiljøene og skolemiljøene, sier Erik Stene, oppvekst- og velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Han sier at sakene de får på bordet, er svært ulike:

- Det kan handle om alt fra at arbeidsmiljøet til elevene ikke er godt, til omfattende saker med alvorlige krenkelser. For oss er det viktig at vi finner og kan prioritere de alvorligste sakene, slik at vi kan bidra til å sikre at barna får det bra, sier Stene.

Økning

Ferske tall fra Fylkesmannen viser at de siden august i fjor har mottatt 48 meldinger knyttet til brudd på opplæringslovens paragraf 9a. Denne paragrafen gjør det klart at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø.

Totalt ble det på landsbasis meldt inn 563 saker.

- Fylkesmannen opplever et økt antall slike saker, men om dette skyldes en økning eller at fylkesmannen er mer tilgjengelig enn før, er vanskelig å si, all den tid ordningen er ny for oss alle, sier Stene.

Ifølge Elevundersøkelsen sier 6,6 prosent av elevene at de har blitt mobbet to-tre ganger i måneden eller oftere, mot 6,3 prosent året før. Det betyr at 50 000 barn og unge opplever mobbing.

- Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, og ingen barn skal oppleve mobbing. Det er uakseptabelt at så mange barn og unge mobbes, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding.

Flest i barneskolen

60 prosent av sakene i Trøndelag handler om gutter, og nesten halvparten av sakene er hentet fra småtrinnet. Dette stemmer også godt overens med de nasjonale resultatene fra Elevundersøkelsen, som viser at 7,8 prosent av elevene i barnetrinnet sier at de blir mobbet. I videregående er mobbingen redusert til 2,3 prosent.

31 av de 48 meldte sakene er fortsatt under behandling. Blant de sakene som er behandlet, er det i de fleste sakene fattet vedtak om at elevens rett ikke er oppfylt. Det innebærer brudd på minst en av dem fem pliktene skolen har. En sak er trukket.

- Dette viser at flere skoler har en jobb å gjøre, påpeker Stene.

Fylkesmannen kan bruke måneder på å behandle en mobbesak. Erik Stene, oppvekst og velferdsdirektør hos Fylkesmannen i Trøndelag, sier det er viktig at slike saker blir håndtert skikkelig.

Bagatelliserer

Noen av de utfordringene Fylkesmannen i Trøndelag opplever i disse sakene, er at skolene ikke har latt elevene komme til orde, og dermed har ikke elevene selv en tydelig stemme i sin egen sak. Skolene sender heller ikke alltid inn dokumentasjonen som etterspørres, og ofte forsvarer skolene seg selv og sitt arbeid istedenfor å ta utgangspunkt i hvordan eleven opplever situasjonen. Det fører gjerne til at forholdet mellom skolen på den ene siden og foreldre og elev på den andre, blir konfliktfylt.

- Elevene er gitt en mulighet til å si fra hvordan de har det, og deres stemme skal være gjennomgående i slike saker. Det er grunnleggende at vi tør å ta utgangspunkt i de opplevelsene elevene har, og at vi ikke bagatelliserer eller bortforklarer det. Her ser vi at skolene har forbedringsmuligheter, sier Stene som mener det er særlig viktig å både høre på og ta hensyns til barnas opplevelser.

LES OGSÅ: Erik Stene blir utenforskapets talsmann når han tiltrer stillingen som landets første og eneste oppvekst- og velferdsdirektør.

- Går inn på lærere

Hans Lieng, leder i Utdanningsforbundet i Trøndelag, synes det er trist å høre at mobbetallene nå øker.

- Som lærer skjærer det i sjela å erkjenne at vi ikke lykkes godt nok som profesjon i å håndtere mobbeproblematikken i skolen. Dette går inn på lærere, fordi vi alle ønsker å lykkes med å redusere mobbingen.Vi må innse at her har vi en vei å gå for å nå de målene vi har satt oss, sier Lieng.

Dugnad: - Opplever man at voksne mobber hverandre, så er det klart det er lettere for barn å ta etter, sier leder i Utdanningsforbundet i Trøndelag, Hans Lieng. Han oppfordrer til en felles dugnad for å redusere mobbing blant barn og unge.

Han mener det er en del ting som lærere og skoler må etterleve for å gi elevene et bedre skolemiljø: At en følger med på hva som skjer der elevene er, at en griper inn når det er nødvendig, at en varsler fra og tar opp problemer med ledelsen, at en umiddelbart undersøker hva som ligger i saker som blir varslet, og at en setter inn tiltak både mot dem som blir mobbet og mobber.

- Vi må erkjenne at vi ikke har klart å snu utviklingen slik vi burde. Det skal være mulig å få ned mobbetallene, mener Lieng.

Han har forventninger til at den nye lærernormen som blir innført de neste skoleårene, vil føre til mindre mobbing.

- Jo mer overfylte elevmiljøene er, jo vanskeligere er det å se og gripe inn. Med lærernormen vil det bli færre elever per lærer. Da blir det lettere å skape gode læringsmiljø, og lettere å se hver enkelt elev, sier Lieng.