Gikk du den samme veien til jobben i dag som du alltid gjør? Handler du matvarene i den samme butikken hver gang, der du effektivt sparer tid og krefter fordi du vet hvor alt ligger, spør Aftenposten.
Bruker du alltid GPS-en når du kjører bil eller skal finne frem på nye steder?
Raskt og effektivt, ja. Men hjernen handler på autopilot og går i dvale.
Demensforekomst i Norge høyere enn tidligere antatt
– I disse nyttårsforsettdager strømmer folk til treningssentrene. Men hva skal man med store muskler hvis ikke hjernen fungerer?
Ved å gi konkrete treningstips for hjernen, ønsker lege og hjerneforsker ved Ahus, Kaja Nordengen (30), å få folk til å omfavne utfordringer.
– Jeg vil oppfordre folk til ikke å alltid velge enkleste utvei eller handle på rutine. Hver gang vi lærer noe nytt, både fysisk og mentalt, dannes nye nervecellenettverk i hjernen. Det gjør hjernen mer robust, og den vil tåle sykdom og endring bedre, sier Nordengen.
Færre med høy utdannelse har demens
Hjernetrening er også svært viktig for å bedre konsentrasjon og hukommelse. Forekomsten av demens er lavere hos dem som har høy utdannelse.
– Hjernerelaterte sykdommer er den vanligste årsak til sykelighet i den vestlige verden, sier Nordengen.
Etter å ha opplevd braksuksess med debutboken Hjernen er stjernen, med et opplag på 68.000 eksemplarer bare i Norge, er hun nå klar for å sende folks hjerneceller på treningsleir med boken Hjernetrening. Slik holder du hjernen i form.
Hun vil til livs en passiv tilnærming til utfordringer. På lang sikt håper hun treningstipsene kan føre til at folk lever livene sine annerledes, ved å omfavne det som er nytt.
Og terskelen trenger slettes ikke å være så høy.
NTNU-forsker får ti millioner
Det handler om å gjøre nye ting i hverdagen, som å prate med en fremmed, handle uten huskelapp, eller bruke din ikke-dominante hånd til barbering eller tannpuss.
– Det er klart, å pusse tenner med feil hånd gjør deg ikke smartere, men du blir bedre til koordinering og å løse oppgaver med begge hender. Flere slike små grep i hverdagen vil være nok til å trene opp hjernen.
Drømmen om hjernen
Helt siden barndommen har Kaja Nordengen vært oppslukt av hjernen. «Hvor starter tanken?», var ett av spørsmålene som tente interessen. Det har hun ennå ikke fått svar på.
«Hva kan man bli hvis man vil jobbe med hjernen?», spurte hun foreldrene som barn. «Nevrolog», svarte de. Dermed jobbet hun seg målrettet fremover. 30 år gammel har hun rukket å bli lege, tatt en doktorgrad i nevrologi (som 26-åring), blitt hjerneforsker og forfatter.
– Hvilke triks har du selv brukt for å trene opp hjernen?
– Jeg skulle ønske jeg hadde visst det jeg nå vet om hukommelsestrening. Da hadde jeg kunne brukt tiden min enda mer effektivt, og kanskje frigjort mer fritid, sier hun.
Forsker på ny antibiotika, mangler finansiering
Metoden hun refererer til, er den såkalte loci-metoden, som har vært brukt som husketeknikk siden antikken. Uten en hukommelsesteknikk, husker man ifølge Nordengen i snitt syv ord.
Ved å lage en mental reiserute hvor man legger inn elementene man skal huske, gjerne knyttet opp mot følelser på de forskjellige stedene, er det overkommelig å huske 20 ord.
Preges av alderen fra vi er 45 år
Barnehjernen er mest mottagelig for læring, og hjernen begynner å preges av alderen fra rundt 45 år. Utdannelse hjelper hjernen, men ikke hvis du bruker resten av livet på rutinejobb og passiv TV-titting.
Men – det er håp for alle. For det er aldri for sent å bygge opp mentale reserver, understreker Nordengen. Og de som har dårligst utgangspunkt, får gjerne raskest effekt.
Men alle trenger ikke å velge alle råd, forsikrer Nordengen. Man trenger ikke både lære seg å spille et nytt instrument, et nytt språk, løse sudoko og sjakk samtidig.
– Jeg ville valgt ut noe man irriterer seg over at man er dårlig til, noe man vil bli bedre på, sier hun.
Bilkjøring som det svake punkt
Selv har hun irritert seg over egne sjåføregenskaper, og bestemt seg for å ikke ende opp med å bli flau hver gang hun lukeparkerer eller kjører bil.
Slik løper immunforsvaret løpsk
– Da jeg kjøpte bil, valgte jeg bevisst manuelt gir, og har øvd på giring, stedsorientering og parkering i flere år. Det har fungert, selv om jeg nok aldri vil bli best i klassen.
– Og lær å slå av GPS-en. Vi har en GPS i hjernen som må trenes for å holdes ved like. Det er jo egentlig et skummelt eksperiment å passivt stole på en GPS som ikke er vår egen. Ingen vet ennå hva det har gjort med hjernene våre når vi blir 70 år.
Treningsprogram for hjernen
Her er noen av tipsene til et 30-dagers treningsprogram for hjernen. De er hentet fra Nordengens bok Hjernetrening. Slik holder du hjernen i form:
Gå av bussen én stasjon før eller etter din vanlige stopp: Lær nye ruter og legg til nye steder i ditt mentale kart. Orienteringsevnen trenes opp.
Puss tennene eller barber deg med «feil» hånd: Ved å trene opp din ikke-dominante hånd, kan du lære deg å bruke begge hender når du skal løse en oppgave.
Gå av og på sykkelen på «feil» side: Bryt med den innarbeidede motoriske hukommelsen. Bryter du med rutinen, utfordrer du hjernen og styrker nervecellekontakter du sjelden bruker.
Spill et parti sjakk: Det trener deg i både konsentrasjon, problemløsing, mønstergjenkjenning og strategisk planlegging.
Handle matvarene i en annen butikk enn din faste: Du må konsentrere deg og orientere deg mer aktivt på leting etter det du trenger.
Gjør et regnestykke uten kalkulator: Hjernen har et eget område for regning som bør holdes ved like.
Gå 10.000 skritt i løpet av dagen: 30 minutters aktivitet om dagen gir god effekt, særlig hvis du har en lite aktiv hverdag. Positivt for produksjon av nye nerveforbindelser i hjernen.
Dans pardans: Krever at man må følge rytme, huske trinn og tolke partnerens signaler.
Snakk med en ukjent på butikken eller trikken: Utfordre de sosiale normene. Her bruker du språkområdet i hjernen, men også områdene for gjenkjennelse av ansikter og tolking av følelsesinntrykk.
Lær fem nye ord på et språk du ikke kan: Å lære nye ord setter i gang de samme belønningssystemene i hjernen som aktiveres av god mat, sex og rusmidler.